Timor-Leste
(Øst-Timor)
Fakta
Det kreves mer mot for å tilgi enn det som kreves for å ta opp våpen.
Jose Ramos-Horta (1949 - )
President i Øst Timor
og Nobels fredsprisvinner
Hovedstad
Dili
Etniske grupper
Austronesisk (malay-polynesisk), papuisk og en liten kinesisk minoritet
Språk
Tetum (offisielt), portugisisk (offisielt), indonesisk, engelsk. Det finnes 16 urfolksspråk. De største er tetum, galole, mambae og kemak
Religion
Katolikker 96,9 %, protestanter/evangelikere 2,2 %, muslimer 0,3 %, andre 0,6 % (2005)
Innbyggertall
Offisielle tall og befolkningsframskriving
Styreform
Republikk
Areal
14,870 km²
Nasjonaldag
20. mai
Levekostnader
Om mat fra Timor-Leste
Utvalgte aviser
Timor-leste.gov (regjeringsinformasjon)
Offisielt nettsted for turisme
UDs reiseråd
Nødnummer
Alle nødetater 112
Luftforurensning - IQAir
FN-sambandet - Landstatistikk
Menneskerettigheter - Human Rights Watch
FNs utviklingsprogram
Human Development Index
Reportere uten grenser
Pressefrihetsindeksen
Portrett: Gabinete Primeiru-Ministru: S.Exa. Taur Matan Ruak, Wikimedia Commons Public domain Illustrasjonsfoto: JP Esperança, Flickr CC BY-ND 2.0
Historisk glimt
Portugal gikk i 1520 i land ved Oecussi og startet koloniseringen av det som ble døpt Portugisisk Timor. Den vestlige delen, i likhet med de fleste andre øyer i området, var kolonisert av Nederland. Dili ble hovedstad i 1596. Eksport av sandaltre (nesten utryddet) ble etterhvert erstattet av kaffe (1815), sukkerrør og bomull. I 1941 var øya en kort periode under nederlandsk og australsk styre, før japanske styrker inntok øya under slaget om Timor (februar 1942). Portugal tok igjen over (september 1945), etter at over 50,000 timoresere omkom i kampene mot Japan. Den vestlige delen av øya ble etter andre verdenskrig en del av Indonesia, samtidig med at de krevde kontroll av hele øya. Men den portugisiske kolonimakten klarte å beholde kontrollen.
Øst-Timor erklærte uavhengighet fra Portugal i 1975, men Indonesia okkuperte landet samme år med et brutalt regime. Nærmere en tredjedel av befolkningen i landet døde på grunn av okkupasjonen. Øst-Timor erklærte uavhengighet fra Indonesia i 1999. Dette førte til et voldsomt opprør av innbyggere som støttet opp om Indonesia. Opprøret førte til at store deler av landets infrastruktur ble ødelagt, at hundrevis ble drept og bidro til at om lag en halv million innbyggere ble internt fordrevet. FN tok over styringen av landet i perioden 1999 til 2002 med et mandat fra Sikkerhetsrådet. Den første demokratiske valget ble holdt i landet i 2001. Timor Leste oppnådde endelig uavhengighet 20.mai 2002.
José Ramos-Horta ble valgt til landets president i april 2022,og skal tiltre 20. mai. Han var også tidligere Øst-Timors president, fra 2007 til 2012.
José Ramos-Hortas far var en deportert portugisisk politisk aktivist og moren timoresisk. Han fikk sin første skolegang på en katolsk misjonsskole i den lille landsbyen Soibada. Ramos-Horta studerte en periode jus i USA før han returnerte til Øst-Timors frigjøringskamp fra kolonimakten Portugal i 1968. Han arbeidet som journalist og korrespondent. Etter frigjøringen i 1975, var han utenriksminister i ni dager, før Indonesia okkuperte landet. Han flyktet til Sydney (Australia) og arbeidet ved Universitetet i New South Wales en periode. Ramos-Horta fungerte som talsmann for motstandsbevegelsen, og gjennom å grunnlegge The Revolutionary Front for an Independet East Timor (FRETILIN) kjempet han mot okkupasjonsmakten Indonesia. I 1993 ble Raftoprisen gitt til det timoresiske folk, representert ved Ramos-Horta. I 1996 mottok han Nobels fredspris sammen med biskop Carlos Filipe Ximenes Belo for sitt arbeide for menneskerettigheter i hjemlandet.
José Maria Vasconcelos, kjent som Taur Matan Ruak, var landets president fra 2012 til 2017. I juni 2018 ble han landets statsminister. Taur Matan Ruak var kommandant i Forças Armadas de Libertação Nacional de Timor Leste, som kjempet mot indonesisk herredømme over Øst-Timor, og ble forsvarssjef etter landets uavhengighet i 2002.
Visste du at...
Timor-Leste er nasjonens nye navn.
Øst-Timor er fortsatt i en overgangsfase når det kommer til penger. De bruker amerikanske papirvaluta, men har egne mynter, så det er litt forvirrende. Alt er dyrt. Det er derfor litt utfordrende å finne budsjettvennlig Øst-Timor innkvartering.
Øst-Timor er en av to overveiende kristne nasjoner i Sørøst-Asia. Anslagsvis 98 prosent er katolikker. Den andre er Filippinene.
Mens nabolandene i Indonesia og Australia mottar mange internasjonale besøkende, er Øst-Timor fortsatt en av de vanskeligste og dyreste (etter Sørøst-asiatiske standarder) steder å reise. Du vil sjelden finne besøkende på gatene i Dili, bare en smilende lokalbefolkning. Gjestfrihet er viktig for østtimoreserne. Hvis du blir tilbudt mat eller drikke når du møter noen, er det viktig å smake på det, men vent alltid på at verten din tar den første slurken eller matbiten.
Spør alltid før du tar bilder eller videoer av mennesker, men vanligvis er østtimoreserne ganske glade for å bli fotografert, et tegn på at Øst-Timor ikke er overfylt med turister. Si «Bele?» (Kan jeg?) og du vil sannsynligvis få et smilende «bele bele» som svar. Som betyr «ja, ja», i motsetning til, «Labele» betyr nei; at fotografering ikke er ønsket.
Hvis du skal besøke landet må du betale 30 dollar (US) for visum ved ankomst. Det er ingen minibanker eller valutaveksling (2017) på flyplassen i hovedstaden Dili. Sørg derfor for å ha dollar før du ankommer landet.
Øst-Timor har et omfattende mest biologiske mangfold. I 2016 oppdaget forskere 643 arter i vannet rundt Atauro-øya, hvorav mange antas å være helt nye.
Anslagsvis 4,000 barn ble tvangsbortført fra familiene sine under den indonesiske brutale okkupasjonen på 1980- og 1990-tallet. De ble kjent som Timor Lestes stjålne generasjon. Noen ble vervet til det indonesiske militæret; andre tatt av religiøse grupper eller statlige institusjoner. Indonesia kaller dem «separasjonsbarna» og nekter for at de ble tatt med makt. Tiår senere fortsetter mange familier i landet å lete etter sine savnede barn. Asia Justice and Rights (AJAR) kortdokumentarfilm «Nina & The Stolen Children of Timor-Leste» skildrer AJARs arbeid med å gjenforene en gruppe «stjålne» barn (nå voksne) med familiene deres.