top of page

Fakta

Albania

Mother_Teresa_speaking_(40044087463).jpg
125px-Flag_of_Albania.svg.png

Hvis du dømmer folk vil du ikke ha tid til å elske dem.
                        

Mor Teresa - Mary Teresa Bojaxhiu (1910 - 1997)  Albansk avstamming, grunnlegger av Missionaries of Charity og nobelprisvinner

gjirokaster-3802128.jpg

Hovedstad 

Tirana

​

Nasjonalsang

Himni i Flamurit

Hymn to the Flag

​

Etniske grupper

Albanere 95%, Grekere 3%, andre 2% (1989 est.) note: i 1989, viste ulike estimat den greske befolkningen til å gå fra 1 % (offisiell Albansk statstikk) til 12 % ( fra en gresk organisasjon).

​

Språk

Albansk, og ulike greske, romani og slaviske dialekter.

​

Religion

Muslimer 70%, Albansk ortodokse 20%, romersk-katolske 10% note: Prosenten er estimert; det er ikke oppdatert statistikk her, alle moskeer og kirker ble stengt i 1967 og religiøs tilhørighet forbudt. I 1990 ble privat religiøs utøvelse lovlig igjen.

​

Innbyggertall

Sjekk Worldometer

​

Sjekk City population

Offisielle tall og befolkningsframskriving

​

Styreform

Parlamentarisk demokrati.

​

Areal

28,750 km²

​

Nasjonaldag

28. november

​

Levekostnader

Sjekk Numbeo

​

Om mat fra Albania

Tasteatlas

International Cuisine

Wikipedia

​

Utvalgte aviser

Balkanweb (albansk)

Gazetaexpress (albansk)

​

Offisielt nettsted for turisme

Visit Albania

​

UDs reiseråd

Albania

​

Nødnummer

Generell nødtelefon 112 Politi 129 Trafikkpoliti 126 Ambulanse 127 Brann 128 Beredskap til sjøs 125

​

Luftforurensning - IQAir

​

FN-sambandet - Landstatistikk

 

Menneskerettigheter - Amnesty International

 

Menneskerettigheter - Human Rights Watch

​

FNs utviklingsprogram
Human Development Index

 

Reportere uten grenser
Pressefrihetsindeksen

​

Transparency International

Korrupsjonsindeksen

 

Vision of humanity - Fredsindeksen

Historisk glimt

Den vanligste oppfatningen av albanerne er at de nedstammer fra antikkens illyrere. De var et folk som bebodde mesteparten av østkysten av Adriaterhavet noen årtusener før år 0. De hadde kolonier blant annet på Sicilia. Albania har vært del av en rekke greske kolonier, etterfulgt av en periode som del av den romerske provins Illyricum.

Albania kom første gang under Det osmanske riket i 1385. I 1444 gjorde Albanias nasjonalhelt Gjergj Kastriot Skanderbeg opprør, og skapte en selvstendig albansk stat. Skanderbegs Albania fikk stor betydning for Europa fordi det bremset Det osmanske rikets frammarsj, og Skanderbeg ble en berømt statsleder. Hans stat overlevde hans død med ti år, men brøt sammen mot den osmanske overmakten fra 1478. Etter den første Balkankrigen erklærte Albania seg i 1912 uavhengig fra Det osmanske riket, og staten ble internasjonal anerkjent i 1913.

​

I 1939 ble landet okkupert av Mussolinis Italia. Flere nasjonalistiske albanske frigjøringsbevegelser kjempet under andre verdenskrig mot Italia. Den kommunistiske motstandsbevegelsen ledet av Enver Hoxha, førte albanerne til seier. Landet ble i 1946 uavhengig som folkerepublikken Albania. Konfliktene med nabolandet Jugoslavia ble vanskelige å løse, og Albania allierte seg først med Sovjetunionen og senere med Kina. Frem til 1990 var Albania et meget isolert og lukket land. De første frie valgene ble avholdt i 1991 og siden har det sosialistiske og det demokratiske partiet skiftet på å ha regjeringsmakten. 

​

Bajram Begaj har vært president siden juli 2022, som den niende presidenten i Albania. Han har hatt en lang karriere i den albanske hæren, tjente blant annet som 26. generalstabssjef for de albanske væpnede styrker fra juli 2020 til juni 2022.

​

Edi Rama har vært landets statsminister siden 2013. Ramas løfter i 2013 var å gjenopplive Albanias skrantende økonomi, bekjempe utbredt korrupsjon og kriminalitet og øke hastigheten på landets integrering i EU.

​

Visste du at...

Når en albaner er enig med deg, vil han eller hun riste på hodet, og når de er uenig med deg vil de nikke. For å unngå problemer, bruk ordet «po» for å si ja, og «jo» for å si nei. Yngre folk og de som er vant til utlendinger kan godt følge internasjonale normer, noe som øker forvirringen.

​

Du vil trolig legge merke til et stort antall fugleskremsler på ulike steder i landet. Albanere mener at et fugleskremsel plassert på et hjem eller andre bygninger mens det er under bygging, vil stoppe misunnelse fra naboene. Noen ganger vil du se en bamse tjener samme formål. 

 

Mor Teresa, Anjezë Gonxhe Bojaxhiu, ble født i en katolsk albansk familie i Shkup (Skopje), dengang i Det osmanske riket, i dag hovedstad i Nord-Makedonia. Faren, Nikolla Bojaxhiu, som opprinnelig var fra Kosova (Gjakova), var en vellykket forretningsmann. Moren Dranafile Bojaxhiu var fra Albania og Teresa var den yngste av tre søsken.

​

Tirana, hovedstaden i Albania, har mange ting til felles med andre europeiske hovedsteder - unntatt én. Hovedstaden er uten McDonalds (en annen er Vatikanstaten). 

 

Det er flere albanere som bor utenfor landet enn i sitt eget land. Estimatene varierer fra syv til ti millioner albanere som lever i Europa, først og fremst i Makedonia, Montenegro, Kosovo, og Hellas. Omlag 2,9 millioner albanere bor i heimlandet sitt.

​

Albania har over 750,000 bunkere i hele landet. De ble bygd under diktaturet til Enver Hoxha for å beskytte landet mot en invasjon.  De fleste albanerne mener at bunkerne er en skamplett og gir minner om 50 år med isolasjon. 

​

Lazarat - en liten landsby i det sørlige Albania, ble en gang betraktet som «cannabis-hovedstaden i Europa» og var kjent for mafiaaktivitet. Det hevdes at de produserte rundt 900 tonn marihuana i året.

​

Selv om den dominerende religionen er islam, har landet flere kirker enn moskeer.

​

På kveldstid liker lokalbefolkningen å gå. Men det er ikke bare en spasertur. Det er kjent som xhiro, en kveldstur der hver innbygger drar ut for å strekke beina og hilse på naboer. Skikken er så sterk at noen byer stenger veier for trafikk på dette tidspunktet. 

​

Den tradisjonelle kjolen i Albania er i ull, bomull og silke, med broderte mønstre og symboler som den albanske ørnen i sølv og gull. Andre symboler er hedenske og har måner, stjerner, soler og slanger. 

​

Hovedstaden Tirana

Hovedstaden Tirana

Tirana (912,190 innbyggere/2021) er hovedstad og den største byen i Albania. I «Gamlebyen», som ligger øst og nord for torget, finnes det antikvariske bygninger. Skanderbegplassen (bildet) ligger i byens sentrum, rett ved Etehem Bej-moskén og Kulturpalasset. Foto: philippe.hemmel, Flickr CC BY-SA 2.0

Landet viktigste turistsenter

Landet viktigste turistsenter

Sarandë (20,227 innbyggere/2011 er den viktigste for turismen langs Den albanske riviera. Sarandë ligger i en åpen havbukt i det sentrale Middelhavet, om lag 14 km øst for den nordlige delen av den greske øya Korfu. Majoriteten av byens innbyggere er etniske albanere, mens en betydelig minoritet er av gresk opprinnelse. Foto: David Stanley, Flickr CC BY-SA 2.0

Albanias største havn og badeby

Albanias største havn og badeby

Badebyen Durrës (113,249 innbyggere/2011) ligger på en liten halvøy langs kysten, og er en av landets eldste byer, landets viktigste havn og det nest største industrisenteret etter Tirana. Byen ble grunnlagt 627 f.Kr. Durrës er kjent som fødested for den bysantinske keiseren Anastasios I (430-518). I Durrës finnes et amfiteater og en delvis bevart bymur. Byen ble oppført som tentativ verdensarv i 1996. Foto: Albert Hyseni, Unsplash

En av Albanias og Balkans eldste byer

En av Albanias og Balkans eldste byer

Shkodër (76,000 innbyggere/2011) er en by ved Shkodërsjøen i det nordvestre Albania. Den er en av Albanias og Balkans eldste og mest historiske byer, såvel som et viktig kulturelt og økonomisk senter. Befolkningen, med et stort innslag av muslimer, spilte en fremtredende rolle i den albanske politiske reformperioden 1990–1991. Shkodër ble sentrum for en sterk demokratisk bevegelse som motarbeidet kommunismen i Albania. Foto: Tobias Klenze, Wikimedia Commons CC-BY-SA 4.0

Unik arkitekturstil

Unik arkitekturstil

Byen Berat (36,496 innbyggere/2011) ble registrert på UNESCOs verdensarvliste i 2008. Stedet har en unik arkitekturstil med påvirkning fra flere sivilisasjoner som har klart å sameksistere i århundrer gjennom historien. Byen er et av de viktigste kulturelle sentre i landet. Foto: gailhampshire, Flickr CC BY-SA 2.0

En historisk by

En historisk by

Butrint er en historisk by i Albania som står på UNESCOs verdensarvliste (1992). Ruinene ligger på en liten halvøy mellom Korfusundet og Butrintsjøen i regionen Vlorë, nær den albanske byen Saranda og grensen til Hellas. Av ruinene er det blant annet et romersk bad, et amfiteater, en villa, kapellruin fra 400-tallet og en basilika fra 500-tallet. Museet ligger i en venetiansk borg fra 1300-tallet. Foto: Michael Button, Flickr CC BY-SA 2.0

700,000 bunkere ble bygd i kommunisttiden

700,000 bunkere ble bygd i kommunisttiden

Mer enn 700,000 bunkere ble bygget i landet, tilsvarende en bunker per fire personer, under de fire tiårene som Enver Hoxhas satt med makten. De hadde veldig liten militær verdi, og ble aldri brukt til sitt tiltenkte formål i løpet av årene 1945-1990. Bunkerne kostet landet mye, og ble ofte satt opp på bekostning av boliger og veier. De fleste er falleferdig. Andre blir brukt til forskjellige formål som overnatting, kafeer, lager eller hjem for hjemløse. Foto: David Stanley, Flickr CC BY 2.0

Dette slottet er omkring 900 år gammelt

Dette slottet er omkring 900 år gammelt

Gjirokastra Castle er et slott i byen Gjirokastër, og ligger 336 meter over havet. Slottet dominerer byen med utsikt over den strategisk viktige veien langs elvedalen. Slottet er åpent for besøkende. Citadellet har eksistert i forskjellige former siden 1100-tallet. I dag består slottet av fem tårn og flere hus, det nye Gjirokastra-museet, et klokketårn, en kirke og er også scene for National Folk Festival. Foto: Forgemind ArchiMedia, Flickr CC BY 2.0

Historien om denne går 2.100 år tilbake i tid

Historien om denne går 2.100 år tilbake i tid

Apollonia var en by i Illyria. Ruinene er ved kysten av det som i dag er Albania, tolv kilometer fra byen Fier. Apollonia ble grunnlagt i år 588 f.Kr. av greske kolonister fra Korfu og Korint. Den var oppkalt etter guden Apollon, og er kanskje den viktigste av alle de byer fra antikken som bar dette navn. I tiden da kommunismen var på vei til å styrtes var mange arkeologiske samlinger blitt plyndret. Foto: Pudelek, Wikimdia Commons CC BY-SA 4.0

Sentrum for opprøret mot det osmanske riket

Sentrum for opprøret mot det osmanske riket

Slottet Krujë i byen Krujë var sentrum av Georg Kastriota Skanderbeg (militær leder) opprør på 1440-tallet mot det osmanske riket. Krujë slott ligger i en høyde på 557 meter. Inne i slottet ligger blant annet National Skanderbeg Museum , restene av Fatih Sultan Mehmed-moskeen og dens minaret, et etnografisk museum og et tyrkisk bad. Slottet er et av de meste besøkte i Albania. Foto: jjmusgrove, Flickr CC BY 2.0

Nasjonalpark i de «albanske alpene»

Nasjonalpark i de «albanske alpene»

Valbona Valley nasjonalpark ligger i Prokletije som beskrives som de albanske alpene. Parken dekker et samlet areal på 80 km2. Det meste av parken består av skog som dekker 89% av det totale overflatearealet. Brunbjørn, grå ulv, gaupe, rådyr og villgeit er blant de primære rovdyrene i parken. Foto: David Stanley, Flickr CC BY 2.0

Det høyeste fjellet - 2,764 meter over havet

Det høyeste fjellet - 2,764 meter over havet

Golem Korab er det høyeste fjellet i fjellrekken Korab, på grensen mellom Albania og Nord-Makedonia. Golem Korab er også det høyeste punktet både i Albania og Nord-Makedonia, og det fjerde høyeste på Balkan. Høyden er 2,764 meter over havet. Foto: markoskavesna, Flickr CC BY-SA 2.0

Her jaktet Julius Cæsar på sin rival

Her jaktet Julius Cæsar på sin rival

Llogarapasset er et fjellpass i De kerauniske fjell i det sørlige Albania. Passet er det høyeste punktet (1027 moh) på veien mellom Vlorë og Sarandë. Den første veien over passet ble bygd i 1927, men var frem til 2009 bare en smal, enfelts vei. Julius Cæsar krysset passet i forbindelse med Den store romerske borgerkrigen i 48 f.Kr. Foto: Elion Jashari, Unsplash

Uberørt natur rundt reservoar

Uberørt natur rundt reservoar

Lake Koman er et reservoar ved elven Drin nord i landet. Innsjøen er 34 km 2. Vannet i Lake Koman holdes tilbake av en demning i Koman bygd av det kommunistiske regimet mellom 1980 og 1988. Dammen er 115 meter høy, og har et volum på 600.000 m³. Området rundt dammen domineres av nesten urørt natur. Lake Komani er omgitt av topper med en høyde på cirka 500-1000 meter. Å reise med ferje i innsjøen beskrives som å seile med Hurtigruten i Norge. Foto: Colin Skidmore, Flickr CC BY-SA 2.0

Det blå naturfenomenet

Det blå naturfenomenet

Syri i Kalter (The Blue Eye) er en vannkilde og et naturlig fenomen som forekommer nær landsbyen Muzinë i nærheten av byen Sarabande. Syri i Kaltër er en populær turistattraksjon, med den over 50 meter dype vannkilden der blått vann bobler opp til overflaten. Så langt har dykkere klart å dykke til 50 meters dyp på våren, men det har ennå ikke vært mulig å finne ut hele dybden. Foto: Michaela DunkelBunt, Flickr CC BY-ND 2.0

Den største lagunen i Albania

Den største lagunen i Albania

Karavasta Lagoon er den største lagunen i Albania og en av de største i Middelhavet, og strekker seg over et område på 42 km². Karavasta er en del av Divjakë Karavasta nasjonalpark og er atskilt fra Adriaterhavet med en stor sandstrimmel. Innsjøen har mange furutrær, små sandøyer, og 6,2 prosent av alle krøllpelikaner i Europa. Foto: Julien Seguinot, Flickr CC BY-SA 2.0

Tradisjonelle drakter

Tradisjonelle drakter

Nesten alle geografiske regioner i Albania har sin egen spesifikke drakt som varierer i detalj, materiale, farge, form og form. Den albansk folkedrakten er ofte dekorert med symboliske elementer av illyrisk antik hedensk opprinnelse, som soler, ørner, måner, stjerner og slanger. Bildet er fra Tropoje i Nord-Albania hvor turismen har økt de siste årene. Foto: NH53, Flickr CC BY-SA 2.0

Sangtradisjon oppført som verdensarv

Sangtradisjon oppført som verdensarv

Albansk polyfoni (flerstemt musikalsk satsteknikk, hvor enkeltstemmene er likeverdige) er en gammel sangtradisjon som er flere hundre år gammel. Sangtradisjonen ble i 2008 innskrevet som en del av UNESCOs Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv. Foto: Gerd 72, Wikimedia Commons, Public domain

6,406,000 turister i 2019

6,406,000 turister i 2019

Albania registrerte ifølge Verdensbanken og Worlddata 6,406,000 turister i 2019, og omsatte for rundt rundt 2,46 milliarder amerikanske dollar i reiselivssektoren. Dette tilsvarer 16,6 prosent av bruttonasjonalproduktet. Tirana International Hotel i hovedstaden Tirana ble bygd i 1979 i en arkitektonisk stil fra Sovjet-tiden. Det ble renovert i 2001, og er nå et fire stjerners hotell. Foto: Dritan Mardodaj, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0

Preget av Hellas

Preget av Hellas

Himarë (7,818 innbyggere/2011) er en tospråklig by i Sør-Albania langs den albanske rivieraen og en del av Vlorë-fylket. Det er den største bosetningen og setet for Himarë kommune. Både byen og kommunen er befolket av et etnisk gresk samfunn. Området har et stort potensial for turisme, med de viktigste egenskapene til den kommunale byen er strandpromenaden, de greske tavernaene og den tradisjonelt bevarte gamlebyen som er bygget på en høyde. Foto: Ma Mundi, Flickr CC BY-SA 2.0

KÃ¥ret til en av de beste billige strandferiene

KÃ¥ret til en av de beste billige strandferiene

Ksamili (2,994 innbyggere/2011) er en landsby i Sør-Albania, og en del av Burint nasjonapark. Landsbyen er en av de mest besøkte kyststedene av både innenlandske og utenlandske turister. Ksamil Beach og Det joniske hav lenger nord, ble av den engelske avisa Guardian i 2013 kåret til en av beste, billigste reisemålene for strandferie. Foto: Wolfgang Sauber, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0

Landets nest største by og viktigste havn

Landets nest største by og viktigste havn

Durrës (292,029 innbyggere/2021) ved Adriaterhavet er landets nest største by, har Albanias fremste havn og er sentrum for landets jernbanenett. I Durrës finnes flere strender og hoteller, et amfiteater og en delvis bevart bymur. Foto: Marcin Konsek, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0

bottom of page