Historisk glimt

Den eldste kunnskapen om det som i dag er Algerie, kommer fra antikkens Numidia. Området ble styrt av araberne fra 600-tallet fram til 1496-1515 da spanjolene tok makten. Algerie som nasjonalstat, med de geografiske grensene som landet har i dag, kom imidlertid til først under det franske koloniveldet.

Den franske erobringen av Algerie begynte i 1830 da mye av kysten ble okkupert. Mot en invasjonsstyrke på cirka 38,000 menn ble det organisert motstand under ledelse av Abd al-Qādir. Han ledet rundt 12,000 menn i kamp mot franskmennene i vestre Algerie i 1832, og mange algirere ser i dag på ham som den symbolske grunleggeren av nasjonen. Under Abd al-Qādirs ledelse ble det bygget en algirsk stat, relativt selvstendig fra Det osmanske riket, som omfattet mesteparten av det vestre og sentrale Algerie. I 1839 erklærte han jihad, hellig krig, mot de vantro inntrengerne, noe som innebar begynnelsen til slutten på Abd al-Qādirs militære framgang. Franskmennene svarte med å sende 100,000 soldater over Middelhavet, og Abd al-Qādir ble i 1847 tvunget til å gi opp motstanden. Et nytt opprør på 1870-tallet, ledet av Abd al-Qādirs sønn, ble også slått ned. En tredjedel av folket i landet døde under krigen mot franskmennene, både på slagmarken, av sykdommer og sult.

​

Den nasjonale frigjøringsfronten (FLN) innledet en frigjøringskrig mot Frankrike i 1954. En fredsavtale ble inngått i 1962, og Algerie ble selvstendig.

I 1991 brøt det ut borgerkrig i Algerie, etter at regjeringen avbrøt parlamentsvalget fordi det islamistiske partiet Front for islamsk frelse (FIS) holdt på å vinne. 150,000 mennesker mistet livet i borgerkrigen.

​

Abdelmadjid Tebboune har vært president i Algerie siden desember 2019. Abdelaziz Bouteflika satt ved makten i 20 år, før han trakk seg i april 2019 etter uker med massive gateprotester.

​

Aymen Benabderrahmane har vært statsminister i Algerie siden juni 2021.

​

Visste du at...

Bare 12 prosent av landet er bebodd, 90 prosent er Sahara-ørkenen. Sahara-ørkenen utgjør mer enn fire femtedeler av landets område. 

​

Berber-folket er en urbefolkning i Nord-Afrika. Algerie har en stor berberbefolkning. Berber-kulturen har en rik arv av tradisjoner, inkludert musikk, dans, håndverk og kulinariske spesialiteter.

​

Når du spiser et måltid i et algerisk hjem, bør du legge igjen litt av maten på tallerkenen for å vise at verten ga deg rikelig med mat.

​

Ikke pek på folk eller gjenstander. Det anses som uhøflig, og skal du gi noe til noen må du gjøre det med høyre hånd eller begge hender, aldri bare med venstre hånd.

​

En del av den algeriske kulturen er at de er formelle og høflige. Å være direkte og ærlig blir ofte ikke godt mottatt.

​

Nobelprisvinnerne Albert Camus  (litteratur i 1957) og Claude Cohen-Tannoudji ble født i Algerie (fysikk i 1997). 

​

Som et brudd med tradisjonell islam, bruker kvinnene i  Beni Isguen (UNESCOs verdensarvliste) hvite drakter i stedet for den vanlige svarte.

​

Algerie er et av få land i verden som ikke har utenlandsgjeld. Selv om landet  har betydelige inntekter fra naturgasseksport, lever et stort antall av folket i  fattigdom. Om lag en av fire innbyggere tjener mindre enn en dollar om dagen.

​

De tre nordafrikanske statene Algerie, Tunisia og Marokko tilhører alle et område kalt Maghreb – «landet i vest». Det var det navnet de arabiske erobrerne ga området etter at de hadde lagt under seg den nordvestlige kystregionen omkring år 1050. Før dette hadde Nord-Afrika tilhørt en middelhavssivilisasjon styrt av fønikere og romere.

​

Algerie har en sterk te-kultur, og det er vanlig å drikke mye te gjennom dagen. Den mest populære teen er «atay» (grønn te), som serveres med mye sukker og ofte smaksatt med mynte.

​

Algerisk mat er rik på smak og krydder, og den inkluderer en rekke retter laget av kylling, lam, fisk og grønnsaker. Tagine, en type langsomt tilberedt gryte, er en populær rett som ofte serveres med couscous eller brød.

​

Sufi-musikk og dans er en viktig del av algerisk kultur og religion. Sufi-dansere utfører ofte trance-lignende bevegelser til tradisjonell musikk for å oppnå åndelig oppvåkning og tilbedelse.

​

Couscous er en tradisjonell nordafrikansk rett som er svært populær i Algerie. Denne næringsrike retten består av dampede durumhvete-granuler som serveres med en blanding av grønnsaker, kjøtt og saus.