Fakta
Angola
Tragedien med borgerkrigene i land som Angola og Mosambik er at de etterlot mange sivile lemlestet. Fattigdom er årsaken til at HIV/AIDS spredte seg så raskt i de afrikanske townshipene og slumområdene. Fattigdom er den virkelige morderen.
Miriam Makeba (1932 - 2008)
Sørafrikansk sanger avxhosa- og
swazi-opprinnelse, kjent som Mama Afrika.
Hovedstad
Luanda
Nasjonalsang
Angola Avante
Onwards Angola
Etniske grupper
Ovimbundu 37%, kimbundu 25%, bakongo 13%, mestiser 2%, europeere 1%, andre 22%
Språk
Portugisisk (offisielt språk), umbundu og andre afrikanske språk
Religion
Katolikker 41,1%, protestanter 38,1%, andre 8,6%, ingen religion 12,3% (2014)
Innbyggertall
Offisielle tall og befolkningsframskriving
Styreform
Republikk
Areal
1,246,700 km²
Nasjonaldag
11. november
Levekostnader
Om mat fra Angola
Utvalgte aviser
Jornal de Angola (portugisisk)
Nettsted for turisme
(privat tysk-angolsk samarbeid)
UDs reiseråd
Nødnummer
Politi 113 Ambulanse 112/116 Brann 115
Luftforurensning - IQAir
FN-sambandet - Landstatistikk
Transparency International
Vision of humanity - Fredsindeksen
Menneskerettigheter - Amnesty International
Menneskerettigheter - Human Rights Watch
FNs utviklingsprogram
Human Development Index
Reportere uten grenser
Pressefrihetsindeksen
Portrettfoto: UNESCO / Dominique Roger, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 de Illustrasjonsfoto: Foto: © Sean Sutton/MAG, Flickr CC BY 2.0
Historisk glimt
Historien til Angola er en kompleks fortelling om kolonialisme, uavhengighetskamp, borgerkrig og nasjonsbygging.
Før europeisk kolonisering var Angola hjemlandet til ulike etniske grupper, inkludert Mbundu, Bakongo, Ovimbundu og andre.
Portugiserne begynte å utforske kysten av Angola på 1400-tallet og etablerte handelsstasjoner langs kysten. Dette var begynnelsen på den portugisiske kolonialismen i regionen.
Angola ble formelt etablert som en portugisisk koloni i 1575 med opprettelsen av Luanda, som senere ble hovedstaden.
Gjennom århundrene ble Angola en viktig kilde til slaver for den transatlantiske slavehandelen. Millioner av afrikanske slaver ble tvunget til å arbeide på plantasjer i Amerika.
På 1950-tallet begynte det å vokse et ønske om uavhengighet i Angola, og flere nasjonalistbevegelser ble dannet, inkludert MPLA (Folkets frigjøringsbevegelse i Angola), FNLA (Nasjonalkoalisjonen for Angolas frigjøring) og UNITA (Nasjonalsamlingspartiet for Angolas uavhengighet).
Uavhengighetskrigen brøt ut i 1961, og Angola ble en arena for Den kalde krigen, hvor USA og Sovjetunionen støttet ulike fraksjoner.
Uavhengighet (1975):
Portugals diktatoriske regime falt i 1974, og landet trakk seg raskt ut av koloniene. 11. november 1975 erklærte Angola uavhengighet fra Portugal. Dette utløste en maktkamp mellom de ulike nasjonalistgruppene, som førte til en blodig borgerkrig som varte i flere tiår.
Den angolanske borgerkrigen involverte hovedsakelig MPLA (støttet av Sovjetunionen og Cuba) og UNITA (støttet av USA og Sør-Afrika), selv om FNLA også spilte en rolle tidlig i konflikten. Borgerkrigen hadde en ødeleggende innvirkning på landet, med tap av menneskeliv, økonomisk ruin og store humanitære lidelser. Borgerkrigen endte offisielt i 2002 etter døden til UNITAs leder, Jonas Savimbi. MPLA vant kontroll over hele landet.
Etter borgerkrigen har Angola opplevd økonomisk vekst, drevet hovedsakelig av oljeindustrien. Landet er en betydelig oljeprodusent i Afrika.
Samtidig står Angola overfor utfordringer knyttet til korrupsjon, økonomisk ulikhet og menneskerettighetsbrudd.
Landet har også arbeidet med å gjenoppbygge infrastruktur og utvikle offentlige tjenester som helse og utdanning.
Politisk har MPLA fortsatt å dominere Angolas regjering, selv om det har vært økende etterspørsel etter politisk reform og demokratisering.
Angolas historie er en av motstand, kamp for uavhengighet og forsøk på å gjenoppbygge nasjonen etter mange år med konflikt. Landet har kommet langt siden uavhengigheten i 1975, men står fortsatt overfor mange utfordringer på vei mot økonomisk og politisk stabilitet.
João Lourenço har vært landets president siden september 2017. Lourenco er en pensjonert general som først kjempet i uavhengighetskampen mot Portugal, og senere mot National Union for Total Independence of Angola (UNITA) under borgerkrigen.
I 2020 godkjente og signerte han et lovforslag som med et overveldende flertall i parlamentet legaliserte aktivitet av samme kjønn mellom voksne. og kriminalisert diskriminering basert på ansettelse og hatefulle ytringer som erstatter de gamle portugisiske lovene.
Visste du at...
Angola er veldig rik på naturressurser. Landet er den nest største olje- og diamantprodusenten (2020) i Afrika sør for Sahara. Den angolske økonomien er en av de raskest voksende i verden med en årlig vekst på sju prosent (2017).
Men den enorme rikdommen i landet er eid av en liten minoritet av befolkningen. 40 prosent av folket lever ifølge Verdens Helseorganisasjon under fattigdomsgrensen.
Diamanter utgjør en betydelig prosentandel av landets eksport, men store inntekter fra diamanteksport forsvinner gjennom smugling.
Luanda er kjent som «Paris of Africa» på grunn av byens sofistikerte kultur og atmosfære. Samtidig er byen ifølge Mercer’s annual Cost of Living en av verdens dyreste steder å bosette segfor utlendinger.
De angolanske væpnede styrkene er en av de sterkeste i regionen med sin hær, flåte og luftvåpen. Landet har et årlig forsvarsbudsjett på rundt sju milliarder dollar, noe som tilsvarer 5,25 prosent av BNP.
Angola er opprinnelsen til dreadlocks-frisyren som har blitt brukt av de tidlige stammene i landet, Mwila- og Mucubal-kvinner som etter fletting av hverandres hår bruker okkerslam, tørket storfe, olje, urter og smør for å holde håret i dreadlock-mønstre.