Historisk glimt

Arkeologiske funn i Port St. Charles ( i dag en eksklusiv marina) antyder at mennesker først har bosatt seg eller besøkt øya rundt 1600 f.Kr. Men den første større bosettingen kom med Saladoid-Barrancoid-folket som rundt 350 e.Kr. kom med kano fra området ved Orinco-elven i Venezuela. Den andre bosettingen var arawak-folket som også utvandret fra Sør-Amerika, rundt 800 e.Kr. Arawakene bosatte seg ved Stroud Point, Chandler Bay, Saint Luke's Gully og Mapp's Cave. Dette var et jordbruksfolk som blant annet dyrket bomull, kassava, mais, peanøtter, guavaer og papaya. Folkegruppene levde isolert og fredelig fram til 1300-tallet da det krigerske kariber-folket kom, et folk som også var kjent for kannibalisme. De fortrengte både arawakene og Saladoid-barrancoid-folket, drepte dem eller fordrev dem til andre steder. Arawak-folket er den dag i dag nærmest utryddet, bortsett fra en liten gruppe på Dominica. De neste århundrene levde karibene isolert på øya.

​

Den portugisiske oppdageren Pedro A. Campos kom til øya i 1536 da han var på vei til Brasil. Navnet Barbados ble hentet fra «Los Barbados», som betyr skjeggete. Det antas at han oppkalte øya etter fikentrærne på grunn av det skjegglignende utseendet til luftrøttene til trærne som en finner mye av på øyas kyst.

​

Spanjolene ankom Barbados i begynnelsen på 1500-tallet der de pågrep mange karibier til tross for at de møtte motstand. Kariber ble brukt som slaver på plantasjer, samtidig med at noen rømte fra øya.

​

4. mai 1625 landet kaptein John Powell et engelsk skip på Barbados øde bredder. Denne landingen skal ha vært en navigasjonsfeil, da mannskapet seilte ut av kurs på en reise fra Brasil til England og havnet i Barbados. Likevel hevdet Powell øya i navnet til King James. Den 17. februar 1627 landet kaptein Henry Powell med et parti på 80 nybyggere og 10 slaver for å okkupere og bosette øya. Denne ekspedisjonen landet i Holetown, tidligere kjent som Jamestown. I løpet av de neste tiårene vokste landets sukkerrørindustri seg til  å bli en av verdens største. Et betydelig antall slaver var arbeidskraften. Slaveriet fortsatte fram til 1838 da det endelig ble avtalt at alle slaver ble satt fri. Friheten ble feiret med over 70,000 barbadiere av afrikansk avstamning som tok til gatene og sang.

​

Etter å ha blitt anerkjent som en britisk koloni i over 300 år, ble Barbados gitt sin fulle uavhengighet fra Storbritannia 30. november 1966.

​

Sandra Mason har vært president siden november 2021. Før dette var hun fra  januar 2018 landets generalguvernør. Hennes rolle er i første rekke seremoniell.

​

Mia Mottley ble valgt som landets første kvinnelige statsminister i mai 2018. Time har rangert Mottley som en av de meste innflytelsesrike personene i verden i 2022 på grunn av hennes arbeid i klimasaken. 

​

Visste du at...

Barbados er en av de folkerike og velstående karibiske øyene. Politisk, økonomisk og sosial stabilitet har gitt den en relativt høy levestandard.

Hovedeksporten fra Barbados er sukker, rom, bomull, kjemikalier, og elektriske komponenter.

​

Å gifte seg på Barbados er populært. Tiger Woods er en av dem som har valgt øya.

​

James Sisnett fra Barbados ble 113 år gammel og døde i 2013. Ifølge CNN var han den gangen verdens nest eldste mann.

​

George Washington reiste i 1751 til Barbados, den eneste turen han hadde til utlandet.

​

Det antas at grapefrukten «ble født» i Welchman Hall Gully-regionen på Barbados en gang på 1700-tallet. Den ble første gangen dokumentert i 1750 av naturforsker og forfatter Griffith Hughes (1707–c.1758) fra Wales. Frukten er en krysning mellom pommelo og søte appelsiner. Grapefrukt ble eksportert til Florida på 1800-tallet og deretter spredt til verden.

​