top of page

Fakta

Belarus
Світлана_Алексієвич_(Київ,_2016)_08.JPG
125px-Flag_of_Belarus.svg.png

Frihet er ikke en øyeblikkelig ferie, som vi engang drømte om. Det er en vei. En lang vei. Vi vet dette nå.

Svetlana Alexievich (1948 - )

Hviterussisk journalist,
forfatter og nobelprisvinner

Hovedstad

Minsk

Etniske grupper

Hviterussere 83.7%, russere 8,3%, polakker 3.1%, ukrainere 1,7%, andre 3,2% (2009)

Språk

Russisk (offisielt) 70,2%, hviterussisk (offisielt) 23,4%, andre 6,4% (2009)

Religion

Ortodokse kristne 80%, andre/uspesifisert/ingen 20% (1997)

Innbyggertall

Sjekk Worldometer

Sjekk City population

Offisielle tall og befolkningsframskriving

Styreform

Republikk

Areal

207,600 Km2

Nasjonaldag

3.juli

Levekostnader

Sjekk Numbeo

Om mat fra Hviterussland

Tasteatlas

2Foodtrippers

Utvalgte aviser

Charter 9

Svaboda

Offisielt nettsted for turisme

Belarus tourism

UDs reiseråd

Hviterussland

Nødnummer

Politi 102 Brann 101 og 112 Ambulanse 103 Gasslekkasje 104

Luftforurensning - IQAir

 

Menneskerettigheter - Amnesty International

 

Menneskerettigheter - Human Rights Watch

FNs utviklingsprogram
Human Development Index

 

Reportere uten grenser
Pressefrihetsindeksen

FN-sambandet - Landstatistikk

Transparency International

Korrupsjonsindeksen

 

Vision of humanity - Fredsindeksen

andrew-keymaster-PeBUu2KPnUY-unsplash.jpg

Historisk glimt

Den første statsdannelsen i dagens Belarus kom på slutten av 800-talletFyrstedømmet Polatsk dominerte området fram til 1300-tallet, da Storhertugdømmet Litauen overtok landområdet. Hviterussland skulle være en del av Polen-Litauen frem til Polens delinger på slutten av 1700-tallet, da landet ble en del av det russiske imperiet.

Etter første verdenskrig ble Hviterussland erklært som en sosialistrepublikk, og ble en del av Sovjetunionen.

Under andre verdenskrig ble rundt en millioner hviterussere drept av den tyske okkupasjonsmakten. Tyske innsatskommandoer utryddet befolkningen i en rekke landsbyer. I flere tilfeller ble landsbyboere sperret inne i landsbykirker og brent levende av nazistene. Den russiske krigsfilmen «Gå og Se» handler blant annet om en slik episode, og beskriver på en usminket måte nazistenes herjinger i Hviterussland under andre verdenskrig.

Med unntak av noen år under tysk okkupasjon under andre verdenskrig forble Hviterussland en del av Sovjetunionen frem til unionens oppløsning i 1991.

Aleksandr Lukasjenko (1954 - ) har vært president i Hviterussland siden 1994. Før Lukasjenko startet i politikken arbeidet han som direktør i et statseid jordbrukkollektiv. Under Lukasjenkos styre har Hviterussland blitt en stat som bryter med internasjonal rett og er kjent for brudd på menneskerettighetene. Under Lukasjenko har Hviterussland aldri gjennomført et demokratisk valg godkjent av internasjonale observatører. Aleksandr Lukasjenko og en rekke andre representanter for hans regime er gjenstand for personlige sanksjoner i Den europeiske union. Selv har Lukasjenko uttalt at «det er bedre å være diktator enn å være homo».

Den 23. mai 2021 beordret Lukasjenko personlig Ryanair Flight 4978 på vei fra Athen til Vilnius, med den hviterussikse bloggeren og aktiovisten Roman Protasevich, å lande i Hviterussland.  Flyet ble tvunget til å lande på Minsk internasjonale lufthavn kort tid før det nådde den litauiske grensen etter at hviterussisk flykontroll formidlet en melding om eksplosiver om bord i flyet. Flyet ble eskortert av et hviterussisk kampfly. Hviterussiske myndigheter sa at ingen eksplosiver ble funnet og arresterte Protasevich, som ble plassert på en liste over «individer involvert i terroraktivitet» året før for sin rolle i anti-regjeringsprotestene og oppfordringen til offentlig uorden. Den siste kontakten foreldrene hadde med ham var i oktober 2021.

I februar 2022 tillot Lukasjenko russiske styrker å iscenesette deler av invasjonen av Ukraina fra hviterussisk territorium.

Raman Halowtsjenka (1973 - ) har vært statsminister i Hviterussland. Han ble utnevnt av president Aleksandr Lukasjenko to måneder før presidentvalget i Hviterussland 2020. Han snakker flytende engelsk, arabisk, tysk og polsk.

Visste du at...

Minsk er eldre enn Moskva, historiske kilder går tilbake til 1067.

Potet er viktig i Hviterussland. Landet har 300 potetoppskrifter, blant annet pannekaker med potet.

Flere kjente apper har bakgrunn fra Hviterussland, blant annet World of Tanks som er utviklet av det hviterussisk-kypriotiske selskapet Wargaming.

Russland er den største politiske og økonomiske partner med Hviterussland. Russland står for 48 prosent av Hviterusslands utenrikshandel, mens Hviterussland står for rundt seks prosent av Russlands handel.

 

54 broer krysser  Svisloch River som renner gjennom Minsk.

Hviterussland har verdens største bestand av bison, de fleste som bor i området Belovezhskaya Pushcha.

En tredjedel av Hviterussland ble rammet av den atomkatastrofen i Tsjernobyl i 1986. 25 prosent av landet er fortsatt betraktet som ubeboelig etter katastrofen.

Hviterussland har fire TV-kanaler, alle statlige. Polske og russiske sendinger er tilgjengelige i enkelte områder.

​Hviterussland er det siste landet i Europa hvor dødsstraff fortsatt er i bruk.

Olga Korbut er en kjent hviterussisk turner og fire ganger olympisk mester.

Human Right Watch rapporterer at aktivister, advokater, rettighetsgrupper og uavhengige medier står overfor trakassering og press fra myndighetene, og har vilkårlig forfulgt dusinvis av journalister på av forskjellige grunner. I juni 2018 vedtok regjeringen ytterligere restriksjoner på internettfriheten.

Hviterussland er det eneste europeiske landet som bruker dødsstraff. De dødsdømte blir henrettet med et skudd i hodet. Myndighetene informerer ikke familier om henrettelsesdatoen eller gravstedet.

To israelske presidenter ble født i Hviterussland, Shaim Weizmann og Shimon Peres.

Hviterusslands territorium består av 40 prosent skog. Den grønne stripen i det hviterussiske flagget symboliserer dette.

Hovedstaden Minsk

Hovedstaden Minsk

Minsk (2,009,786 innbyggere/2021) er hovedstad og største by i Hviterussland. Byen ligger mellom elvene Svislatsj og Njamiha, og huser blant annet hovedkvarteret til Samveldet av uavhengige stater (SUS). Minsk nevnes for første gang i Nestorkrøniken, og skal ha blitt grunnlagt i 1067. Foto: A.Matskevich, Pixabay

Halvparten var jødisk befolkning

Halvparten var jødisk befolkning

Homjel/Gomel (1,375,286 innbyggere/2021) er landets nest største by. På 1800-tallet var den jødiske befolkningen i Homjel over halvparten av byens totale innbyggertall, og hadde 24 synagoger. Ved inngangen til annen verdenskrig bodde det omtrent femti tusen jøder i Homjel, av et totalt innbyggertall på cirka 150 000. Enkelte jøder kom seg i sikkerhet i krigens tidlige fase, men de som ble igjen ble satt i gettoer av nazistene og ble offer for Holocaust. Foto: Spiterman, Flickr CC BY-ND 2.0

Historiske Brest

Historiske Brest

Brest (1,338,044 innbygger/2021) er en by ved grensen mot Polen der elvene Vestre Buh og Mukhavjets møtes. Byen ble grunnlagt av slaverne, og har gjennom flere århundrer styrt av ulike makthavere som Polen, Litauen, Russland, Tyskland og Sovietunionen. Den første historisk skriftlige kilden (Nestorkrøniken) skriver om byen Brest i 1019. Foto: Yann Caradec, Flickr CC BY-SA 2.0

Etablert for over 1,000 år siden

Etablert for over 1,000 år siden

Vitebsk (1,120,364 innbyggere/2021) er en by i regionen med samme navn, den nest eldste byen i Hviterussland etter Polotsk. Ifølge en legende ble byen grunnlagt av Kiev-prinsessen Olga i 974. Det er mer enn 300 industribedrifter i byen innenfor blant annet maskinteknikk, metallbearbeiding, næringsmiddelindustri, tekstilindustri, produksjon av elektriske apparater, byggematerialer og trevirke. Foto: tjabeljan, Flickr CC BY 2.0

Viktig økonomisk og industrielt senter

Viktig økonomisk og industrielt senter

Mahiljow (1,014,843 innbyggere/2021) er en by i det østlige Hviterussland. Den ligger ved elva Dnepr. Siden Sovjetunionens fall og etableringen av Hviterussland som et uavhengig land, har byen blitt et av landets viktigste økonomiske og industrielle sentre. Foto: MogoAdv, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0

1,000 år gammel grenseby

1,000 år gammel grenseby

Grodno (357,510 innbyggere/2021) i regionen med samme navn er en by ved bredden av Njoman, nær grensen mot Polen og Litauen. Den moderne byen Grodno oppsto som en liten festning og en befestet handelsutpost, og ble grunnlagt i 1128. Grodno er en industriby med prosessvirksomhet, kjemisk industri, matfabrikker og lettere industri som tekstilproduksjon. Foto: Melirius, Flickr CC BY-SA 2.0

Hele byen brant ned i 1921

Hele byen brant ned i 1921

Babrujsk (211,389 innbyggere/2021) er en i regionen Mahiljow. Byen omtales skriftlig første gang på midten av 1300-tallet, noe som gjør den til en av Hviterusslands eldste byer. Hele byen brant i 1902, og ble gjenoppbygget i mur. Mer enn 50 forskjellige industribedrifter opererer i byen. I første rekke petrokjemisk og kjemisk industri. Mer enn fem hundre kulturarrangementer arrangeres årlig i Bobruisk. Foto: Aniterum, Wikimedia Commons Public domain

Industriby med variert virksomhet

Industriby med variert virksomhet

Baranavitsjy (174,183 innbyggere/2021) er en by som ligger i regionen Brest. Byen er et viktig jernbaneknytepunkt til byene Minsk, Brest, Volkovysk, Lida, Luninets og Slutsk. Baranavitsjy er en ung by, grunnlagt i 1871. I 2019 var rundt 17,000 sysselsatte i byens industri. Grunnlaget for byens økonomi er et tjuetalls bedrifter med både tung og lett industri. Foto: Vit Korotky, Wikimedia Commons CC BY 3.0

Landets eldste by

Landets eldste by

Polotsk (80,795 innbyggere/2021) er en by ved elven Dvina i Vitsebsk-regionen. Byen er landets eldste, grunnlagt i 862. Byens katedral Saint Sophia i Polotsk (1044–1066) var et symbol på Polotsks uavhengighet, konkurrerende kirker med samme navn i Novgorod og Kiev. Polotsk har mange industribedrifter som landets eneste glassfabrikk, øl- og mineralvannsproduksjon, tekstilfabrikker og mye mer. Bildet er av byens hovedtorg og Hotel Dzvina. Foto: Szeder László, Wikimedia Commons CC BY 3.0

500 år gammelt - slott og interneringsleir

500 år gammelt - slott og interneringsleir

Byggingen av Mir-slottet i byen Karelichy i Grodno voblast startet på slutten av 1400-tallet. Slottet, som opprinnelig var i gotisk stil, ble ferdigstilt under hertug Ilinich på begynnelsen av 1500-tallet. I 1568 overtok hertug Radziwil slottet, og gjorde det om til et renessanseslott. Familjen Swiatopelk-Mirski eide slottet fram til 1939. Under andre verdenskrig ble slottet brukt som base for den tyske okkupasjonsmakten, og ble brukt til internering av jøder. Foto: OlgaN, Pixabay

En av de rikeste dynastiene i Europa

En av de rikeste dynastiene i Europa

Nesvizh slott ligger sentralt i Hviterussland. Radziwill-dynastiet, bygde og eide fra 1500-tallet til1939. Familien Radziwill var en av de rikeste dynastiene i Europa. Området består av forskjellige bygninger, blant annet et boligslott og Corpus Christi-kirken. Slottskomplekset ble i 2005 innskrevet som verdensarvsted. Foto: Egor Kunovsky, Unsplash

Landets eldste kirke - snart 1 000 år gammel

Landets eldste kirke - snart 1 000 år gammel

St. Sofia-katedralen er en katedral i byen Polotsk (80,795 innbyggere/2021). Den er sannsynligvis landets eldste kirke, og ble oppført i perioden 1044-66. Katedralen ble bygget i Fyrstedømmet Polotsks storhetstid, i regjeringstiden til Vseslav. Store deler av inventaret til katedralen ble røvet fra St. Sofia-katedralen i Novgorod i 1067. Foto: Yahor Khavanski CC BY-SA 3.0

16,000 jøder drept i oktober 1941

16,000 jøder drept i oktober 1941

Vitebsk (362,949 innbyggere/2021) er en by som ble grunnlagt i 947, og nevnes for første gang i skriftlige kilder i 974. Før andre verdenskrig hadde Vitebsk en betydelig jødisk befolkning. Opp til 16,000 jøder ble drept i en massakre 8.oktober 1941, jøder som bodde i Vitebsk Ghetto. Mange lik ble kastet i Vitba- elven (bildet). Foto: tjabeljan, Flickr CC BY 2.0

Gigantisk monument fra sovjettiden

Gigantisk monument fra sovjettiden

Mound of Glory er et minnekompleks som hedrer sovjetiske soldater som kjempet under andre verdenskrig. Det ligger ved Moskva-motorveien 21 kilometer fra Minsk. Det ble etablert i 1969 på 25-årsjubileet for frigjøringen av Hviterussland under Operasjon Bagration (1944). Haugen som monumentet står på 35 meter høyt. Selve monumentet er nesten samme høyde, 35,6 meter. Det er et av svært mange monumenter fra sovjettiden som preger Hviterussland. Foto: jorge-11, Wikimedia Commons CC BY 2.0

Heltedyrking på landet høyeste punkt

Heltedyrking på landet høyeste punkt

Hviterussland er et sletteland. En tredjedel av landet er dekket av skog. Hara Dziarzjynskaja (bildet) er det høyeste punktet i Hviterussland. Åsen er 345 meter over havet og ligger vest for Minsk, nær Dziarzjynsk i landsbyen Skirmuntava. Åsen er oppkalt opp etter Feliks Dzerzjinskij, grunnleggeren av NKVD/KGB, som fremdeles hylles som en nasjonalhelt i Hviterussland. Foto: Pmisk, Wikimedia Commons CC BY 3.0

Landets største innsjø

Landets største innsjø

Lake Narach (Naratsj) er den største i Hviterussland. Den har et areal på 79,2 km² og er 25 meter på det dypeste. Innsjøen er omringet av furuskog, og er et populært turist- og friluftsområde. Innsjøen ligger i Narachanski nasjonalpark. Hjort, vaskebjørn og grevling er noen av dyrene som finnes i parken. Det er også registrert 218 fuglearter. Foto: Zedlik, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0

Kanal i Hviterussland og Polen

Kanal i Hviterussland og Polen

Augustów Canal er en kanal bygd i det 19.århundre som går fra Biebza i provinsen Podlaskie nordøst i Polen og til Niemnowo i Grodno-regionen i Hviterussland. Lengden er 101,2 kilometer, 22 av dem i Hviterussland. Kanalen brukes nå til turist- og sightseeingaktiviteter. Kanalen forbinder elev Vistula i Polen med Østersjøen via en sirkelruute gjennom elvene til Neumas, en 937 km lang elv som renner gjennom Hviterussland, Litauen og Russland. Foto: Alexxx Malev, Flickr CC BY-SA 2.0

Europas eneste gjenværende lavlandsurskog

Europas eneste gjenværende lavlandsurskog

Białowieżaskogen er en gammel urskog som strekker seg over et vidstrakt område på begge sider av grensen mellom Polen og Hviterussland. Den er Europas eneste gjenværende lavlandsurskog, og er skrevet inn på UNESCOS liste over verdens kultur- og natursarvsteder (1979). Greenpeace har protestert mot hugging og planting av nye trær i skogen, og krever at naturen selv skal få «rydde opp». Foto: Marc Veraart, Flickr CC BY-ND 2.0

Her er det 68 lokomotiver og jernbanevogner

Her er det 68 lokomotiver og jernbanevogner

Brest Railway Museum er et utendørs teknisk museum i byen Brest, grunnlagt i 2002, dedikert til lokomotiver, jernbanevogner og jernbaneutstyr fra forskjellige epoker og land. Det totale arealet er 29,000 m² med totalt 68 lokomotiver/jernbanevogner. Mesteparten av togene er fra sovjettiden. De fleste av togene fungerer, og noen av dem brukes for sightseeingturer. Museet har mer enn hundre utstillinger med utstyr for jernbanetransport. Foto: Dmitry Luchinsky, Wikimedia Commons CC BY-SA 2.0

Langvarige demonstrasjoner mot presidenten

Langvarige demonstrasjoner mot presidenten

Masseprotester startet i Hviterussland i august 2020 etter at regimet hevdet at president Aleksandr Lukasjenko vant valget. Ifølge valgkommisjonen vant Lukasjenko valget med cirka 80 prosent foran motkandidaten Svjatlana Tsikhanowskaja med cirka ti prosent. Tsikhanowskaja avviste det offisielle resultatet som forfalsket og anså seg selv som valgets vinner. Valget ble etterfulgt av langvarige demonstrasjoner. Foto: Andrew Keymaster, Unsplash

bottom of page