Fakta
Belarus
Frihet er ikke en øyeblikkelig ferie, som vi engang drømte om. Det er en vei. En lang vei. Vi vet dette nå.
Svetlana Alexievich (1948 - )
Hviterussisk journalist,
forfatter og nobelprisvinner
Hovedstad
Minsk
Etniske grupper
Hviterussere 83.7%, russere 8,3%, polakker 3.1%, ukrainere 1,7%, andre 3,2% (2009)
Språk
Russisk (offisielt) 70,2%, hviterussisk (offisielt) 23,4%, andre 6,4% (2009)
Religion
Ortodokse kristne 80%, andre/uspesifisert/ingen 20% (1997)
Innbyggertall
Offisielle tall og befolkningsframskriving
Styreform
Republikk
Areal
207,600 Km2
Nasjonaldag
3.juli
Levekostnader
Om mat fra Hviterussland
Utvalgte aviser
Offisielt nettsted for turisme
UDs reiseråd
Nødnummer
Politi 102 Brann 101 og 112 Ambulanse 103 Gasslekkasje 104
Luftforurensning - IQAir
Menneskerettigheter - Amnesty International
Menneskerettigheter - Human Rights Watch
FNs utviklingsprogram
Human Development Index
Reportere uten grenser
Pressefrihetsindeksen
FN-sambandet - Landstatistikk
Transparency International
Vision of humanity - Fredsindeksen
Portrett: Sergento, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Illustrasjonsfoto; Andrew Keymaster, Unsplash
Historisk glimt
Den første statsdannelsen i dagens Belarus kom på slutten av 800-tallet. Fyrstedømmet Polatsk dominerte området fram til 1300-tallet, da Storhertugdømmet Litauen overtok landområdet. Hviterussland skulle være en del av Polen-Litauen frem til Polens delinger på slutten av 1700-tallet, da landet ble en del av det russiske imperiet.
Etter første verdenskrig ble Hviterussland erklært som en sosialistrepublikk, og ble en del av Sovjetunionen.
Under andre verdenskrig ble rundt en millioner hviterussere drept av den tyske okkupasjonsmakten. Tyske innsatskommandoer utryddet befolkningen i en rekke landsbyer. I flere tilfeller ble landsbyboere sperret inne i landsbykirker og brent levende av nazistene. Den russiske krigsfilmen «Gå og Se» handler blant annet om en slik episode, og beskriver på en usminket måte nazistenes herjinger i Hviterussland under andre verdenskrig.
Med unntak av noen år under tysk okkupasjon under andre verdenskrig forble Hviterussland en del av Sovjetunionen frem til unionens oppløsning i 1991.
Aleksandr Lukasjenko (1954 - ) har vært president i Hviterussland siden 1994. Før Lukasjenko startet i politikken arbeidet han som direktør i et statseid jordbrukkollektiv. Under Lukasjenkos styre har Hviterussland blitt en stat som bryter med internasjonal rett og er kjent for brudd på menneskerettighetene. Under Lukasjenko har Hviterussland aldri gjennomført et demokratisk valg godkjent av internasjonale observatører. Aleksandr Lukasjenko og en rekke andre representanter for hans regime er gjenstand for personlige sanksjoner i Den europeiske union. Selv har Lukasjenko uttalt at «det er bedre å være diktator enn å være homo».
Den 23. mai 2021 beordret Lukasjenko personlig Ryanair Flight 4978 på vei fra Athen til Vilnius, med den hviterussikse bloggeren og aktiovisten Roman Protasevich, å lande i Hviterussland. Flyet ble tvunget til å lande på Minsk internasjonale lufthavn kort tid før det nådde den litauiske grensen etter at hviterussisk flykontroll formidlet en melding om eksplosiver om bord i flyet. Flyet ble eskortert av et hviterussisk kampfly. Hviterussiske myndigheter sa at ingen eksplosiver ble funnet og arresterte Protasevich, som ble plassert på en liste over «individer involvert i terroraktivitet» året før for sin rolle i anti-regjeringsprotestene og oppfordringen til offentlig uorden. Den siste kontakten foreldrene hadde med ham var i oktober 2021.
I februar 2022 tillot Lukasjenko russiske styrker å iscenesette deler av invasjonen av Ukraina fra hviterussisk territorium.
Raman Halowtsjenka (1973 - ) har vært statsminister i Hviterussland. Han ble utnevnt av president Aleksandr Lukasjenko to måneder før presidentvalget i Hviterussland 2020. Han snakker flytende engelsk, arabisk, tysk og polsk.
Visste du at...
Minsk er eldre enn Moskva, historiske kilder går tilbake til 1067.
Potet er viktig i Hviterussland. Landet har 300 potetoppskrifter, blant annet pannekaker med potet.
Flere kjente apper har bakgrunn fra Hviterussland, blant annet World of Tanks som er utviklet av det hviterussisk-kypriotiske selskapet Wargaming.
Russland er den største politiske og økonomiske partner med Hviterussland. Russland står for 48 prosent av Hviterusslands utenrikshandel, mens Hviterussland står for rundt seks prosent av Russlands handel.
54 broer krysser Svisloch River som renner gjennom Minsk.
Hviterussland har verdens største bestand av bison, de fleste som bor i området Belovezhskaya Pushcha.
En tredjedel av Hviterussland ble rammet av den atomkatastrofen i Tsjernobyl i 1986. 25 prosent av landet er fortsatt betraktet som ubeboelig etter katastrofen.
Hviterussland har fire TV-kanaler, alle statlige. Polske og russiske sendinger er tilgjengelige i enkelte områder.
Hviterussland er det siste landet i Europa hvor dødsstraff fortsatt er i bruk.
Olga Korbut er en kjent hviterussisk turner og fire ganger olympisk mester.
Human Right Watch rapporterer at aktivister, advokater, rettighetsgrupper og uavhengige medier står overfor trakassering og press fra myndighetene, og har vilkårlig forfulgt dusinvis av journalister på av forskjellige grunner. I juni 2018 vedtok regjeringen ytterligere restriksjoner på internettfriheten.
Hviterussland er det eneste europeiske landet som bruker dødsstraff. De dødsdømte blir henrettet med et skudd i hodet. Myndighetene informerer ikke familier om henrettelsesdatoen eller gravstedet.
To israelske presidenter ble født i Hviterussland, Shaim Weizmann og Shimon Peres.
Hviterusslands territorium består av 40 prosent skog. Den grønne stripen i det hviterussiske flagget symboliserer dette.