Historisk glimt

Området som nå består av Belize, ble opprinnelig bebodd av urbefolkningsgrupper som karibier, arawaker og maya. Mayasivilisasjonen vokste ut fra det som i dag kalles Belize fra cirka 1500 f.Kr. og blomstret til rundt 800 e.Kr. De historiske nedtegnelsene er sentrert rundt Caracol-området, hvor innskrifter på monumenter finnes. Det finnes også innskrifter i andre språk. I den sene klassiske perioden av mayasivilisasjonen (ca. 1000 e.Kr.) fantes det trolig 400,000 innbyggere i  Belize. Da europeerne ankom i det 16. århundre, var det fortsatt noen mayaer som levde der. De tidlige forsøk på å kolonisere området ble møtt med motstand fra de innfødte.

​

Europeisk kontakt begynte i 1502, da Christopher Columbus seilte langs kysten av Belize, men de dro ikke på land. I 1511 kom de første europeerne  til det som nå er Belize: et lite mannskap med forliste spanske sjømenn, som landet i det som nå er Nord-Belize. De fleste av de 20 som strandet ble tatt til fange av mayaene og senere ofret eller tatt som slaver. En av fangene, Gonzalo Guerrero, ble overlatt til folket og  giftet seg med datteren til Nachankan, sjefen for byen Chetumal. Han tok til seg mayakulturen og fikk tre barn med sin kone. Barna ble de første mestizos (blandet amerikansk-europeisk etnisitet) i området.

​

Engelskmenn og skotter etablerte seg på kysten av Belize i 1638. I tillegg til piratvirksomhet, drev de med hogst av edle tresorter. Spania tillot britene å etablere seg der mot at de avsto fra piratvirksomhet, og heller bedrev annen næring. Britene utpekte først i 1786 en administrator for området. Dette ledet til en tilstand av lovløshet og manglende sentralmakt, hvor noen utvalgte rikmenn i realiteten tok avgjørelsene. Tidlig på 1800-tallet søkte britene større kontroll over innbyggerne og forlangte at slaveriet skulle avskaffes.. Slaveri ble avskaffet i Det britiske imperiet i 1838, men ting ble ikke endret i Belize fordi treindustrien med slavehold  var meget lukrativt. Etter påtrykk ble de gamle slavene lønnsarbeidere, men hadde få andre alternativer enn å fortsette med det samme arbeidet.

​

I 1862 ble området formelt sett en kronkoloni, underordnet Jamaica, og ble kalt Britisk Honduras. Den store depresjonen førte til kollaps i mahogniprisene og store økonomiske vansker for Belize med stor arbeidsledighet. Tilstandene ble verre etter at en sterk orkan rammet kolonien i 1931.
Samtidig nektet styresmaktene å legalisere minimumslønn og fagforeninger. Demonstrasjoner og opprør 1934 markerte begynnelsen på en uavhengighetsbevegelse. Storbritannia ga Britisk Honduras selvstyre i 1964. Landet fikk navnet Belize i 1973.

​

Johnny Briceño har vært landets statsminister siden 12. november 2020. Han har også vært leder for People's United Party (PUP) siden 2016 og i periodene 2008–2011 og 2016–2020 var han leder for opposisjonen.

​

Visste du at...

Den tidligere hovedstaden Belize City ble nesten helt ødelagt av orkanen Hattie i 1961. Etter orkanen ble hovedstaden flyttet til Belmopan. 

​

Belize er den eneste sentralamerikanske landet med engelsk som offisielt språk, men språket som brukes betegnes som en blanding av både engelsk, kreol  spansk og maya.

​

Mange av stedene i Belize har spesielle navn som Baking Pot, Double Head Cabbage, Laughing Bird Caye, Cattle Landing, Monkey River, Gallon Jug, Bullet Tree Falls, Teakettle, Mer Tomorrow, Never Delay, Crooked Tree, Hummingbird Highway, Raspaculo (skrape bunnen), Sal Si Puedes (kom ut hvis du kan) og Laboring Creek.

​

Belize har det eneste jaguar-reservatet i verden, kjent som Cockscomb Basin Wildlife Sanctuary. Reservatet ble etablert i 1986 som det første beskyttede området for beskyttelse av jaguaren. I Belize er det også puma, brølaper, halvbjørner, bairdtapir, beltedyr, sjøku, amerikansk krokodille og mange arter av skilpadder og reptiler. I tillegg til det rike dyrelivet er det mange fuglearter, blant annet papegøyer, trogoner, tukaner, manakiner og kolibrier.

​

Belize har mistet skog med en hastighet på 10,000 hektar per år de siste 30 årene, men myndighetene beskytter nå mer enn 80 prosent av regnskogen.

​

Gnageren paka, som kalles gibnut i Belize, er en populær, verdsatt matrett i landet. Dronning Elizabeth ble servert retten da hun var på besøk i Belize i 1985. I etter fikk pakaen kallenavnet «Royal Rat».