Historisk glimt

Bosnia-Hercegovina har en historie som er preget av at området har hatt en grense som krysses mellom kristendom og islam. 

Bosnia var en del av Illyria i oldtiden. Fra 600-tallet ble Bosnia erobret av slaviske stammer, og på 1400-tallet kom området under tyrkisk kontroll. Kort etter at tyrkerne overtok herredømmet over Bosnia, antok det tidligere kristne folket islamsk trosbekjennelse. I likhet med albanerne, og i motsetning til for eksempel serbere, montenegrinere og grekere, lot bosnierne seg i likhet med andre folkegrupper med liten innflytelse massekonvertere til islam, som var okkupasjonsmaktens religion. Majoriteten av bosnierne holder fortsatt (2006) fast på denne religionen som ble påført dem av okkupanter fra Tyrkia/Det osmanske riket for 500 år siden. Området ble en del av Østerrike-Ungarn i 1878, serbere og kroatere kjempet mot den nye overmakten. Første verdenskrig ble utløst av den Østerisk-Ungarske tronarvingen ble drept av en bosnisk/serbisk student i 1914. Krigen første til at at området ble en av seks delstater i Jugoslavia.

En voksende nasjonalisme på 1980-tallet førte til at Jugoslavia ble oppløst i 1989. Bosnia-Hercegovina ble selvstendig i 1992. Den serbiske minoriteten i landet ga motstand mot selvstendigheten, og kjempet for å bli en del av Serbia. Konfliktene i det tidligere Jugoslavia førte til en  borgerkrig i 1992–1995. Under krigen begikk alle involverte parter alvorlige krigsforbrytelser, som i ettertid ble håndtert av Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia (ICTY). Mer enn 100 000 mennesker ble drept og rundt to millioner fordrevne i krigen.

Det er mer enn to tiår siden krigen på Balkan tok slutt, men mer enn 220 000 landminer er fortsatt begravd i hele landet, en av de verste landmineproblemene i verden. Alle tre sider (bosniske, serbiske og kroatiske) la miner under krigen.

​

Bosnia-Hercegovinas presidentskap utøver funksjonen som landets statsoverhode. Presidentskapet har ansvaret for utenrikspolitikken og de væpnede styrker. Det utnevner dessuten regjeringen, som må godkjennes av parlamentet. Enhetene Republika Srpska og Føderasjonen Bosnia-Hercegovina har også valgte presidenter.

​

Željko Komšić er landets bosnisk-kroatiske leder av presidentskapet.

​

Milorad Dodik er landets bosnisk-serbiske leder av presidentskapet.

​

Šefik Džaferović er landets bosniske leder av presidentskapet.

​

Zoran Tegeltija er fra desember 2019 formann i Bosnia-Hercegovinas ministerråd, tilsvarende statsminister.

​

Visste du at...

Bosnia-Hercegovina har en kystlinje Adriaterhavskysten er bare 25-kilometer lang, men har fantastiske daler og juv i deler av landet.

​

Sarajevo er en av Europas billigste hovedsteder, og utenfor byen er prisene enda lavere. Å spise ute kan koste så lite som 3-5 bosniske Marks (mindre enn tre dollar).

​

Sarajevo var den første byen i Europa som kom i gang med elektrisk trikk (1885).

​

På grensen til Montenegro er urskogen Perućica, en av to gjenværende urskoger i Europa. Noen av trærne i Perućica er 300 år gammel.

​

Sarajevo var i 1984 den første kommunistiske byen som var vert for de olympiske vinterlekene.

​

Navnet Bosnia kommer fra det indoeuropeisk ordet  bosana som betyr vann, passende for landet som er dekket med vakre innsjøer, elver, fosser og en stripe av Adriaterhavet.

​

Bosnia-Hercegovina består av to selvstyrte deler, - Føderasjonen Bosnia-Hercegovina og Republikken Srpska. I tillegg er det et et internasjonalt overvåket distrikt, - Brcko District.

​

Bryllupene i Bosnia-Herzegovinia er store, noen ganger med mer enn 500 gjester. Å fyre av skudd for å feire bryllupsparet er en gammel tradisjon.

​Bosnia-Herzegovinia har en valuta (Convertible Mark (BAM)) som ikke kan byttes noe annet sted i verden.  Når du  forlater landet kan det være lurt å veksle tilbake igjen eller bruke den som souvenir når du kommer heim.