Historisk glimt​

Flertallet av Botswanas befolkning er etterkommere av Bantu-folket som innvandret fra nord for rundt 2,000 år siden. Med dem ble dyrehold og jordbruk introdusert, og bantuer ble blandet med de opprinnelige innbyggerne i området. Som et resultat utviklet det seg åtte forskjellige Tswana-stammer som fortsatt er i landet. Tswana-folket er nå landets største etniske gruppe, 79 prosent av befolkningen.

​

På 1200-tallet begynte de første statsdannelsene i området å ta form, som Bakgalagadi, Batswana og Basotho, tre ulike grupper som delvis delte språk og kultur. Denne utviklingen skjedde i det som senere ble Transvaal i Sør-Afrika, og 300 år senere vandret flere folkegrupper nordover til det som i dag er Botswana. 

​

Starten på 1800-tallet var en kaotisk tid for Botswana og store deler av Sør-Afrika med mye uro og krig mellom folkeslagene i den såkalte Mfecane-perioden. Dette forklares med innvandring og etablering av nye stater som drev Tswana-folket vestover. Fra sør kom også stadig flere etterkommere av europeiske settlere, boere, fra Transvaal. ​Slavehandelen var også en kilde til uro. Situasjonen roet seg på 1840-tallet med ankomsten av misjonærer, handelsmenn og oppdagelsesreisende. Det ble i 1867 funnet gull i Botswana som da opplevde et lite gullrush. Leting etter diamant og andre edelstener tok etter hvert over. 

Botswanas konge ba i 1876 om britisk beskyttelse fra boerne i Transvaal, men britene sa nei til denne støtten. De opprettet i stedet et britisk protektorat (1885) for å beskytte egne interesser. Som ble til dagens Botswana.

​

I juni 1966 aksepterte Storbritannia forslag om demokratisk selvstyre i Botswana. Regjeringssetet ble flyttet fra Mafikeng i Sør-Afrika, til nyetablerte Gaborone i 1965. Grunnloven fra 1965 førte til det første parlamentsvalget og til uavhengighet 30. september 1966. Seretse Khama, en leder i uavhengighetsbevegelsen, ble valgt som den første presidenten og gjenvalgt to ganger. Han døde i embetet i 1980.

​

Mokgweetsi Masisi har vært landets president siden april 2018 (les mer under).

​

Visste du at...

Botswana har det lengst løpende partidemokratiet i Afrika og en  lav institusjonalisert korrupsjon.

​

Botswanas valuta er Pula, som i Setswana betyr regn. Navnet var passende på den tiden fordi det var lite regn i Botswana og sett på som en verdifull velsignelse akkurat som penger er.

​

38 prosent av landet er nasjonalparker og andre vernede områder. Bevaringen tas veldig alvorlig, og turismen gir store inntekter for landet.

​

Botswana har den høyeste konsentrasjonen av ville elefanter i Afrika. De fleste er i Chobe National Park og Linyanti-regionen. Rundt 38 prosent av landets areal er nasjonalparker og reservat. Troféjakt er ulovlig i Botswana og har det vært siden januar 2014. Forbudet har bidratt til at noen flyselskaper ikke transporterer trofeer.

​

Før sin uavhengighet i 1966 var Botswana et britisk protektorat og var et av de fattigste og minst utviklede landene i Afrika. Et år etter å ha fått uavhengighet ble en stor diamantmine oppdaget i Orapa.  Botswana er verdens nest største produsent av diamanter etter Russland og Afrikas største. Botswana er nå et av de mest velstående landene på kontinentet. Diamantinntektene betaler for grunnskolen for hvert barn i Botswana fram til de er 13 år. Inntektene er 50 prosent av regjeringens verdier. Årlig produseres diamanter for 3,2 milliarder dollar fra Orapa-gruven. Landet har en av de raskest voksende økonomiene i verden, men forskjellen mellom fattige og rike er svært stor.

​

Grensen mellom Botswana og Zambia er bare 150 meter, noe som gjør den til den korteste grensen i verden. Reisende kan krysse mellom Botswana og Zambia via Kazungula-fergen på Zambezi-elven.

​

Botswana registrerte ifølge Verdensbanken og Worlddata 1,830,000 turister i 2018, og omsatte for cirka 572 millioner amerikanske dollar i reiselivssektoren. ette tilsvarer 3,6 prosent av bruttonasjonalproduktet og omtrent seks prosent av alle internasjonale turistinntekter i det sørlige Afrika.