Historisk glimt

Arkeologer har gjort funn som viser at landet var bebodd av en urbefolkning for rundt 13,000 år siden. Før Spanias kolonisering  på 1500-tallet var området for det meste bebodd av indianere som da hadde en befolkning på mellom tre og fire millioner fordelt på flere hundre forskjellige stammer.  Mange av disse indianerne drev med jordbruk, var jegere og levde som nomader. Columbias karibiske nordkyst ble besøkt og utforsket av en spansk ekspedisjon ledet av Rodrigo de Bastidas i år 1500. Havnebyen Santa Marta ble grunnlagt i 1525 av den samme Rodrigo de Bastidas. Dette var den første permanente spanske bosetningen i Colombia. Fram til da hadde en rekke forsøk på å etablere en koloni langs Colombias nordkyst mislyktes på grunn av indianernes fiendtlighet og styrke. Spesielt i området rundt Turbaco, der det lå en stor indianerby, var indianernes motstandsevne sterk, og en hel spansk slave-ekspedisjon ble nærmest utslettet i 1509. Dette fikk alvorlige konsekvenser for innbyggerne, da en spansk straffe-ekspedisjon vendte tilbake allerede året etter og nærmest utryddet befolkningen. Den samme skjebnen led resten av urbefolkningen over tid gjennom spanjolenes herjinger, sykdommer og tvangsarbeid, først langs den karibiske kysten, senere også langs stillehavskysten og innover i landet.

​

Gullet i Colombia var Spanias viktigste kilde til gull. Byen Cartagenas ble en av de mest sentrale havnene i det spanske imperiet. Spanjolene og urbefolkningen hadde ulike rettigheter. Gjennom årene økte derfor den politiske spenningen med en stor motstand mot den spanske makten. Den store frihetshelten i Latin-Amerika, Simón Bolívar, bidro til at selvstendighet ble oppnådd i 1819.

​

Colombias historie gjennom det 19. århundre var preget av en rekke voldelige konflikter mellom de konservative og de liberale, som i vekslet med å ha makten. I 1886, mens de konservative regjerte i Colombia, ble det formelt vedtatt en lov om at Colombia skulle styres mer sentralt fra hovedstaden Bogotá. Den tre år lange borgerkrigen fra 1899 til 1902 var et uttrykk for den politiske rivaliseringen som har fortsatt fram til i dag.

Etter et militærkupp i 1953 fant de en samarbeidsløsning og fra 1957 regjerte de sammen i 20 år. I denne tida ble den politiske venstresiden utestengt, noe som bidro til at det oppsto geriljabevegelser, blant annet FARC-geriljaen. I september 2016 ble det skrevet under en avtale for det som blir beskrevet som en av de lengste militære konfliktene gjennom tidene. President Juan Manuel Santos ledet forhandlingene (tilrettelagt av Norge og Cuba) og fikk Nobels fredspris i 2016 for sitt arbeid.  FARC har i ettertid demobilisert, blitt et politisk part og har ti kongressrepresentanter.  Men fredsprosessen har fått mange tilbakeslag.

​

Ivan Duque var president fra 2018 til 2022 etter en kampanje for å omskrive fredsavtalen. Han har blitt kritisert for en økning av massakrer mot ubevæpnede sivile, mot samfunnsledere og tidligere geriljakrigere som overga seg under fredsavtalen.

Etter offentliggjøringen av påståtte bevis i mars 2008 om at Duques politiske parti konspirerte med narkobanden til Marquitos Figueroa for å begå svindel under presidentvalget, har kongressen og det nasjonale valgrådet åpnet etterforskning mot Duque.

​

Gustavo Petro ble valgt til president i juni 2022. Petro er økonom, politiker, tidligere geriljasoldat og senator av italiensk avstamning. Petro var tidligere ordfører i hovedstaden Bogotá. I 2006 ble Petro valgt inn i senatet, og mobiliserte den nest høyeste valgdeltakelsen i landet. I løpet av dette året avslørte han også Parapolitics-skandalen, og anklaget medlemmer og tilhengere av regjeringen for å blande seg med paramilitære grupper for å «gjenvinne» Colombia. Skandalen refererer til den colombianske kongressskandalen i 2006 – der flere kongressmedlemmer og andre politikere har blitt tiltalt for samarbeid med United Self-Defense Forces of Colombia (AUC), en paramilitær gruppe som er ansvarlig for å drepe tusenvis av sivile i Colombia. Innen 17. april 2012 var 139 medlemmer av kongressen under etterforskning. Fem guvernører og 32 lovgivere ble dømt i saken.

Petro har ofte rapportert om trusler mot livet hans og familiens liv, samt forfølgelse av statlige sikkerhetsorganisasjoner.

Under presidentkampanjen sa motstanderne at han planla ekspropriasjonstiltak hvis han blir president, og argumenterte for likheter med Venezuelas Nicolás Maduro. Forslag fra Petro om å endre nasjonens økonomiske modell ble kritisert for å øke skattene på uproduktive grunneiere og for å «forstyrre» olje- og kullinvestorer ved å gå over til ren energi. Kritikere sa at hans innsats for å flytte mer av Colombias rikdom til de fattige kunne gjøre Colombia til et nytt Venezuela, og sammenlignet også ideene hans med de første dagene av Hugo Chávez regjering i Venezuela. Som svar undertegnet han et offentlig dokument 18. april der han lovet å ikke gjennomføre noen form for ekspropriasjon dersom han ble valgt.Mens han har berømmet Venezuelas tidligere president Hugo Chávez for å styrke likestillingen, sa Petro under et intervju med den franske avisen Le Monde i mai 2022 at Chávez gjorde en «alvorlig feil ved å knytte sitt sosiale program til oljeinntekter».

​

Visste du at...

Colombia har store naturressurser. Kulturen er en blanding gjenspeiler av urbefolkningen, og spanjoler og tidligere slaver fra Afrika. Colombia har store oljereserver og er en stor produsent av gull, sølv, smaragder, platina og kull. Men landet er betydelig ødelagt etter brutal vold av væpnede grupper og narkotikakartell i mange år.

​

Colombias regnskoger i øst tar over 50 prosent av landets totale areal, men huser bare tre prosent av sin totale befolkning. Innbyggerne er primært indianere. En tredjedel av Colombia består av Amazonas regnskog. Colombia har totalt 58 nasjonalparker som dekker cirka 11 prosent av landet.

​

Bogota er den nest største hovedstaden i Sør-Amerika. Med 2,625 meter er det en av de høyestliggende hovedstedene i verden.

​

Gatekunst finnes over hele hovedstaden, Bogota. Graffiti er ikke forbudt, regjeringen støtter det.

​

Colombia er verdens ledende kilde til smaragder, og kaffen er verdensberømt. Landet var ifølge WorldAtlas i 2020 den tredje største eksportøren i verden, etter Brasil og Vietnam.