Historisk glimt

Landområdet som utgjør staten Djibouti ble sent befolket. Dette skyldes at landet har mye ørken og lite fruktbare områder. Før kolonitiden var det i første rekke nomader som bodde i området i korte perioder. Fra 200-tallet f.Kr kom det afarer til området fra Etiopia og Eritrea, og issaer fra Adal-kongedømmet i sør. Befolkningen ble på 800-tallet religiøst påvirket av muslimske misjonærer. Afarene var slik de fortsatt er, organisert i flere forskjellige klaner og sultanater.

​

Etter hvert kom også europeere til området. Franskmenn slo seg ned ved Obock i 1859. I 1884 ble området fransk protektorat, og koloni fra 1896 med navnet Fransk Somaliland. Dette var viktig for Frankrike fordi britene i 1897 begynte å bygge havnen Aden på den andre siden av Rødehavet.

​

I 1946 ble statusen for området endret til fransk oversjøisk territorium. Reformen åpnet for politisk aktivitet, blant annet til å holde møter og danne fagforeninger. Egne folkeforsamlinger ble også opprettet, men den franske guvernøren hadde fortsatt all reell myndighet. Djibouti ble selvstendig i 1977 etter en folkeavstemning. Hassan Gouled Aptidon ble president etter at  det issa-dominerte partiet, RPP vant landets første valg. I 1981 ble alle andre partier enn RPP ulovlig, som førte til at spenningen mellom folkegruppen økte. I 1991 startet en gruppe afarer FRUD, Front for the Restoration of Unity and Democracy, et opprør som ble til en borgerkrig. Etter press fra blant annet Frankrike startet president Aptidon en demokratiseringsprosess. Alle opprørsgruppene la ned våpnene i 2001.

​

Den tidligere kolonimakten Frankrike har en betydelig militær tilstedeværelse. Landet er også vertskap for Amerikas største militærbase i Afrika, Kinas første utenlandske militærbase og Japans første militærbase siden andre verdenskrig.

​

Ismaïl Omar Guelleh har vært president siden 1999. Han etterfulgte sin onkel, Hassan Gouled Aptidon som var president frem til 1999 og ledet landet siden landet ble uavhengighet i 1977.  I 2010 sikret Guelleh makten med en endring av grunnloven som tillot han å fortsette i en tredje periode. Han er nå blant lederne i Afrika som har hatt makten lengst. Guelleh beskrives som diktator, og har gjennom hele sitt presidentskap installert familiemedlemmer i viktige politiske og økonomiske posisjoner. Kona har en rolle som gir henne makt som en visepresident. Døtrene har også mye makt. En av dem, Haibado, er en viktig rådgiver for presidenten, mens den andre datteren, Fatouma-Awo, er sterkt involvert i landets forretningsvirksomhet. Presidentens svigersønn, Djama Elmi Okieh, er helseminister. Presidentens styresett har blitt kritisert av menneskerettighetsgrupper og regjeringer, blant annet USA. Det er rapportert om vilkårlige drap, og et straffeapparat med grusomme, umenneskelig og nedverdigende behandling. Det er for øvrig alvorlige begrensninger på ytringsfrihet , pressen og internett. Ifølge Reportere uten grenser er det ingen privateide eller uavhengige medier som opererer i landet. De få Djibouti-baserte «mediene» brukes til propagandaformål av president Ismaël Omar Guellehs regjering. En radiostasjon i Paris i Frankrike, La Voix de Djibouti, er den eneste som formidler uavhengige nyheter til folket i Djibouti, men signalet er ofte blokkert og nettstedet er blokkert av myndighetene. Journalister i Djibouti som jobber for denne radiostasjonen, gjør det vanligvis hemmelig for å unngå represalier og angrep. Ikke desto mindre ble de arrestert seks ganger i 2019 og 2020.

Abdoulkader Kamil Mohamed har vært statsminister siden 2013.

​

Visste du at...

Lac Assal  - en kratersjø i sentrum av Djibouti, er ti ganger saltere enn havet. Faktisk er det den nest salteste samlingen av vatn i verden etter Don Juan Pond i Antarktis. Ved 155 meter under havnivå er Lac Assal det laveste punktet i Afrika og det tredje laveste punktet i verden etter Dødehavet og Galileasjøen. 

​

Frankrike, USA, Japan og Kina har militære baser i Djibouti. Djiboutis status som stabilitetsmodell i en urolig region og nærhet til verdens travleste rute gjør lokaliseringen spesielt attraktiv for globale militære aktører. Blant disse militære basene er Camp Lemonnier, den eneste permanente amerikanske militærbasen i Afrika. 

​

I 2017 ble en ny 750 kilometer lang jernbanelinje åpnet, en rute som knytter Addis Abeba i Etiopia til Djibouti City. Linjen erstatter den gamle ubrukte franske jernbanen som ble åpnet i 1917. 

​

Det narkotiske stoffet khat er mye brukt av folket i Djibouti.  Bladet importeres i bulk fra Etiopia og Kenya.

​

Med en befolkning på over 600 000 innbyggere står hovedstaden Djibouti for 60 prosent av landets totale befolkning på cirka en million innbyggere (september 2021).

​

Djibouti er det tredje minste landet i Afrika. De eneste landene i Afrika som er mindre enn Djibouti i området er Swaziland og Gambia.  Omtrent 90 prosent av Djiboutis land er ørken.

Drosjeprisene om natten øker med rundt 50 prosent etter solnedgang.

​

Day Forest National Park, Djibouti National Park og Yoboki National Park er nasjonalparker i Djibouti.
 

Med grense til Aden-bukten og som inngangsport til Suezkanalen er Djibouti en av verdens travleste skipsruter. 

Tadjoura-bukta er et av de rikeste områdene i verden for koraller og fiskearter. Djibouti har en kystlinje som er 314 kilometer. Mye av denne kysten består av gull- og hvitfargede sandstrender.

​

​