Ekvatorial Guinea
Fakta
Jeg er ikke redd for å ha rett. Men akkurat som sannheten kan skade, kan det å ikke ha rett, hjelpe livets oppturer og nedturer.
Juan Tomás Ávila Laurel (1966 - )
Forfatter og aktivist fra
Ekvatorial Guinea (dissident)
Portrett: Xavila75, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Illustrasjonsfoto: Embassy of Equatorial Guinea, Flickr CC BY-ND 2.0
Hovedstad
Malabo
Etniske grupper
Fang 86%, bubi 7%, mdowe 4%, annobon 2%, bujeba 1%, andre 1% (1994)
Språk
Spansk 68% (offisielt), andre 32% (inkludert fransk (offisielt), Fang, og Bubi) (1994)
Religion
Hovedsakelig kristendom, særlig romersk-katolsk, diverse naturreligioner.
Innbyggertall
Offisielle tall og befolkningsframskriving
Styreform
Republikk
Areal
28,050 km²
Nasjonaldag
12. oktober
Levekostnader
Om mat fra Ekvatorial Guinea
Utvalgte aviser
Nettsted for turisme
(Offentlig - begrenset og dårlig informasjon)
Visitguineaecuatorial (privat)
UDs reiseråd
Nødnummer
Politi 113/114 Brann 115
I krise og nødsituasjon kontaktes ambassaden på telefon +244 222 44 9936 eller +244 222 44 7922. Den norske ambassaden (Embaixada Real Da Noruega) ligger i Rua Garcia Neto 9, CP 3835 Miramar, Luanda, Angola
Luftforurensning - IQAir
FN-sambandet - Landstatistikk
Transparency International
Menneskerettigheter - Amnesty International
Menneskerettigheter - Human Rights Watch
FNs utviklingsprogram
Reportere uten grenser
Historisk glimt
De første innbyggerne i Ekvatorial Guinea var trolig pygmeer. Arkeologiske funn viser at det var bosetning omkring 560 fvt.
Bioko, den største av øyene, var opprinnelig portugisisk, og var i århundrer kjent som slavedepotet og utskipningshavnen Fernando Póo, oppkalt etter portugiseren Fernando do Po, som utforsket kyststrekningen på 1400-tallet. Spania overtok i 1778. Landet var da kjent som Spansk Guinea.
Etter at landet hadde fått sin uavhengighet fra Spania i den 12. oktober 1968, kom Francisco Macías Nguema til makten. Nguema tilhørte folkegruppen Fang, og var medlem av mongomoklanen. Han ble i 1968 valgt i det første demokratiske valget som ble holdt i landet. Hans despotiske og blodige styre varte i 11 år, til han ble avsatt og henrettet for folkemord og høyforræderi.
Den nåværende presidenten, Theodoro Obiang Nguema, som er Macías' nevø, tok makten gjennom et kupp i 1979. Han fortsatte i stor grad å styre landet på samme måte som sin slektning. Formelt har Ekvatorial-Guinea vært et demokrati fra 1991, men i de valg som har vært holdt siden da har det sannsynligvis forekommet valgfusk. Observatører beskrev ettpartivalget i 1996 som meningsløst.
Menneskerettighetsorganisasjoner har rapportert om vilkårlige drap og arrestasjoner, fengselsstraffer uten dom, systematisk tortur og en total kontroll over alle medier. De få private mediene i landet eies i stor grad av personer i omkretsen av Obiang. Forenings- og forsamlingsfriheten er sterkt begrenset. De få lokale aktivistene som jobber med menneskerettighetsrelaterte spørsmål møter ofte trusler, trakassering og represalier.
Flertallet av innenlandske og internasjonale observatører mener at hans regime er et av de mest korrupte, etnosentriske, undertrykkende og udemokratiske i verden. Human Rights Watch skriver følgende om presidentens makt: «Hans fire tiår ved makten bør ikke forveksles som et tegn på fredelig stabilitet eller velstand. Human Rights Watch og andre uavhengige grupper har i årevis dokumentert den ekvatorialguineanske regjeringens ubarmhjertige undertrykkelse av sivilsamfunnet og politiske opposisjonsgrupper, og den svimlende korrupsjonen knyttet til landets oljerikdom».
Obiang er Afrikas lengst fungerende leder og har blitt beskrevet av rettighetsorganisasjoner som en Afrikas mest brutale diktatorer. I følge Human Rights Watch har diktaturet under president Obiang brukt en oljeboom for å forankre og berike seg ytterligere på bekostning av landets folk. Han er forfulgt av franske domstoler for påstått plyndring av statskasser for å kjøpe luksusboliger og biler i Frankrike.
Visste du at...
Siden midten av 1990-tallet har den tidligere spanske kolonien blitt en av Sahara største oljeprodusenter, men en stor del av befolkningen lever fortsatt i fattigdom. Det meste av rikdommen går til private lommer til den styrende eliten.
Råolje står for 69 prosent av eksporten fulgt tett av petroleumsgass, som står for 23 prosent av eksporten.
Ekvatorial Guinea er kjent for sine uberørte strender. Likevel, i motsetning til ørkenene i de fleste oljeproduserende land, har den rik og tett naturlig vegetasjon med et mangfold av flora og fauna. Monte Alen nasjonalpark er med 2000 kvadratkilometer den største i landet. I parken er det blant annet elefanter, sjimpanser, gorillaer, 105 forskjellige pattedyrarter med primater som den største parten. Goliath-frosken finnes også i parken, den største frosken i verden som kan bli opp til 32 cm lang og 3,25 kilogram.
Ekvatorial Guinea bygger en ny hovedstad som forventes å bli ferdigstilt i 2020. Den splitter nye hovedstaden vil bli kalt Oyala.
I Ekvatorial Guinea finnes varierende mengder gull, bauxitt, naturgass, diamanter, olje, leire og sand. Produksjonen av olje begynte i 1991, og det ble oppdaget betydelige nye reserver i 1995.
Bata er den største byen i Ekvatorial-Guinea og var tidligere landets hovedstad.
Ekvatorial Guinea er det eneste uavhengige landet (1968) i Afrika med spansk som et offisielt språk.
Moraka Playa er en svart sandstrand i Ureca, en landsby like utenfor Malabo, og regnes som en av de vakreste strendene på øya. Den svarte sanden kommer fra de utdøde vulkanene på øya.
I Ekvatorial Guinea står folk nærme hverandre når de snakker, ofte berører hverandre eller holder hender.