Historisk glimt

Historien til Eritrea er knyttet til områdets strategiske beliggenhet ved Rødehavets strandsone, med en kystlinje som strekker seg mer enn 1 000 kilometer. Mange forskere mener at det er fra dette området som anatomisk moderne mennesker først utvandret fra Afrika. Fra andre siden av havet kom ulike inntrengere og kolonisatorer, blant annet sør-arabere, fra dagens Jemen-område, samt ottomanske tyrkere, portugisere fra Goa (India), egyptere, briter og, i det 19. århundre, italienere. Gjennom århundrene, har inntrengerne også kommet fra nabolandene i Afrika, som Egypt og Sudan i vest og nord, samt Etiopia i sør. Imidlertid er dagens Eritrea i stor grad påvirket av de italienske kolonistene fra og med 1800-tallet. Italienerne gikk i land i Mossawa i 1885, og erklærte Eritrea som koloni i 1890. Den italienske kolonien ble anerkjent av den etiopiske keiseren Menelik i 1896.. De forsøkte samme året å ekspandere sørover, men ble de slått av den etiopiske hæren i slaget ved Adwa. Med britisk støtte ble den etiopiske keiseren Haile Selassie gjeninnsatt i 1941.

Eritrea ble  et britisk protektorat før det ble føderert med Etiopia i 1950 som resulterte i en assimilering av eritreerne. Landet ble i 1962 en etiopisk provins. Utviklingen bidro til at det vokste fram en nasjonalistbevegelse i Eritrea på 1950-tallet. En frigjøringskamp ble på 1960-tallet startet av  Den eritreiske frigjøringsfronten (ELF), men intern strid førte til at de ble svekket. Etableringen av Det eritreiske folkets frigjøringsfront (Eritrean People's Liberation Front, EPLF) i 1970 tok ledelsen i frigjøringskampen. I løpet av 1980-tallet hadde de en stor militær framgang.  Kun hovedstaden Asmara sto igjen under etiopisk kontroll. Etter 30 års kamp, i 1993, ble staten Eritrea opprettet med støtte fra den etiopiske regjeringen. Forholdet mellom landene på 1990-tallet var bra, med inngåelse av en flere samarbeidsavtaler. For Etiopia sin del var det blant annet viktig at de fikk fortsatt adgang til de eritreiske havnene Assab og Massawa, som ga begge partene gode inntekter. 

​

I 1998 brøt det ut en to år lang krig med Etiopia om flere grensebyer, blant annet Badme. I 2000 skrev partene under en våpenhvileavtale, og FN sendte inn fredsbevarende styrker. Disse styrkene står fremdeles i landet. Krigen krevde 70 000 menneskeliv. Senere ble det opprettet en grensekommisjon som fastslo at grensebyen Badme tilhører Eritrea. Etiopia har per idag kontroll over byen.

​

President Isaias Afwerki har styrt Eritrea siden det ble et selvstendig land. Hans parti, People's Front for Democracy and Justice (PFDF), er det eneste partiet i Eritrea. Gjennom årene har valg regelmessig blitt planlagt, men ingen har faktisk blitt holdt. Fredsavtalen  som ble signert med nabolandet Etiopia i 2018 har ifølge Reportere uten grenser ikke ført til noen form for pressefrihet i et diktatur som ikke gir rom for fritt rapporterte nyheter og informasjon.

​

​

Visste du at...

Eritreiske kvinner som kjemper sammen med mennene sine, er blitt registrert så langt tilbake som 1810. Både kvinner og menn har militærtjeneste, verneplikt for alle mellom 18 og 40 år i 18 måneder, men det er ofte at tjenesten kan var i flere år. Plikttjenesten i Eritrea driver hvert år flere tusen eritreere på flukt, 

​

Hovedstaden Asmara kalles også «Italias afrikanske by» eller «Nye Roma» De fleste av de eldre Asmara-bygningene har italiensk arkitektur. Landet var en italiensk koloni fra 1890 til 1947. Historien fra kolonitiden er veldig godt bevart. 

​

Dahlak Archipelago har økende turistbesøk, øyer hvor det blant annet er mulighet for dykking og perlefiske.  Øygruppen består av to store og 124 små øyer. Bare fire av øyene er bebodd, hvorav Dahlak Kebir er den største og mest befolkede.

​

Adulis eller Aduli er et arkeologisk område i det nordlige Rødehavet i Eritrea. De første vitenskapelige utgravingene ved Adulis ble gjennomført av en tysk ekspedisjon i 1906, under oppsyn av R. Sundström.

Det er svært vanskelig å få visum til Eritrea. Og når du er i landet må du har reisetillatelse for å reise ut av hovedstaden Asmara.  Søknaden må godkjennes av regjeringen i Eritrea og ikke ambassaden, så det vil ta lang tid å få svaret ditt. Det kan ta måneder. Dessverre er det ikke bare en tillatelse, men du trenger en separat tillatelse for hvert enkelt sted.

Det er ingen minibanker i Eritrea som aksepterer utenlandske bankkort. Amerikanske dollar, Euro og britiske pund kan veksles, i første rekke dollar.

​

Eritrea har en betydelig koptisk ortodoks kristen befolkning, og denne formen for kristendom har en lang historie i landet. Eritreiske koptere følger en unik liturgi og har en rik kulturell arv som inkluderer tradisjonell musikk, dans og kunst.

​

Eritreere har en rekke tradisjonelle klesdrakter som varierer etter region og etnisk tilhørighet. For eksempel bærer kvinner fra Tigray-regionen ofte en hvit kjortel kalt «zuria», mens kvinner fra andre regioner kan bruke fargerike sjal og skjørt.

​

Kaffeseremonien er en viktig del av eritreisk kultur og tradisjon. Verten forbereder kaffen for gjestene ved å riste og male kaffebønner for hånd, og kaffen serveres vanligvis med rikelig med sukker og snacks som popcorn eller nøtter.

​

Eritreisk tradisjonell dans er preget av levende musikk, fargerike kostymer og energiske bevegelser. Dansene reflekterer ofte historiske og kulturelle temaer og er en viktig del av feiringer og festivaler i landet.

​