Historisk glimt

Før de første europeere ankom, var Guatemala landet til maya-folket. Her kom matematikere opp med begrepet null, astronomer utviklet en solkalender, og skriftlærde oppfant et 850-ords hieroglyfisk ordforråd som forskere anser som verdens første avanserte skriftsystem. Mayaene hadde samtidig en monumentalarkitektur (pyramider) av stein. I motsetning til inkaene i Peru hadde mayaene ingen sentralisert hersker. I stedet besto sivilisasjonen av en serie uavhengige bystater, vanligvis styrt av arvelige konger, ofte i krig med hverandre. Den mest berømte bystaten er Tikal, i den nordlige Petén-regionen. Bevis for menneskelig tilstedeværelse i Maya-regionen går helt tilbake til 1000 f.Kr. På høyden av utviklingen kan så mange som ti millioner mayaer ha bebodd det som nå er Guatemala, Belize, Mexicos Yucatán-halvøya og deler av Honduras og El Salvador. Ingen vet med sikkerhet hva som førte til nedgangen til den klassiske maya-tiden, men et sted rundt 900 e.Kr. gikk samfunnet deres inn i en alvorlig og rask nedgang. Hungersnød, krigføring, avskoging, klimaendringer og religiøs profeti er alle nevnt som mulige årsaker.

​

På sin fjerde og siste reise til den nye verden i 1502 seilte Christopher Columbus forbi den karibiske kysten av Guatemala på vei til Panama, men landet ikke. Spania tok herredømmet med brødrene Gonzalo de Alvarado og Pedro de Alvarado som fikk i oppdrag å erobre området. Mange maya-folk døde som en følge av nye sykdommer som spanjolene tok med seg fra Europa.

Guatemala erklærte seg som selvstendig fra Spania den 15. september i 1821 som en del av keiserriket Mexico. To år senere abdiserte keiser Agustín I, og Guatemala brøt ut og ble en del av den Sentral-Amerikanske Føderasjon (Federacion de Estados Centroamericanos). Føderasjonen ble oppløst etter en borgerkrig fra 1838 til 1840, og Guatemala ble helt selvstendig i 1838.

​

USA fikk mye makt etter selvstendigheten med delaktighet i plantasjer, landets viktigste inntektskilde. En sentral aktør i dette spillet var United Fruit Company som hadde stor innflytelse på den økonomiske og politiske utviklingen i flere latinamerikanske land. Politisk uro førte til et USA-støttet militærkupp i 1954. Ustabiliteten fortsatte og ledet til en borgerkrig som startet i 1961, en krig som varte i 36 år og drepte over 200.000 mennesker, i første rekke urbefolkningen. Krigen er den lengste i latinamerikansk historie. Etter en fredsavtale i 1996 har landet fortsatt store problemer omfattende kriminalitet, vold, korrupsjon og store politiske omveltninger.

​

Jimmy Morales ble i 2015 valgt til president i Guatemala med 72 prosent av stemmene. Valget fant sted en måned etter at president Otto Perez Molina gikk av og ble arrestert beskyldt for å lede et korrupt nettverk av politikere og tollmyndigheter. 

​

Alejandro Giammattei ble i 2019 valgt til Guatemalas president. Giammattei stilte til presidentvalg første gang i 2007 og deltok deretter også ved presidentvalgene i 2011 og 2015. Giammatteis program i presidentvalgkampen i 2019 la vekt på at det måtte skapes arbeidsplasser for å bekjempe fattigdom og migrasjon. Han ville endre migrasjonsavtalen med USA som innebærer at Guatemala tar tilbake migranter fra Honduras som har reist via Guatemala. Han la vekt på kamp mot korrupsjon og bekjempelse av kriminalitet og vil gjenoppta utøvelsen av dødsstraff.

​

Visste du at...

Guatemala stammer sannsynligvis fra nahuatl-ordet «quahtlemallan», som betyr «land med mange trær». Nahuatl, også kalt aztekisk eller meksikansk, er et språk, eller en gruppe uto-aztekiske språk, som snakkes av i overkant av 1,5 millioner mennesker i Mexico. Guatemala var en del av keiserriket Mexico i perioden 1821 til 1823.

​

Selv om spansk er det offisielle språket og det som er mest nyttig i hele landet, er det mange andre språk som snakkes i Guatemala. De 21 maya-samfunnene har hvert sitt språk, og mange er fortsatt mye brukt i dag.

Det er mer enn 30 vulkaner i Guatemala. Av disse er Tajumulco den mest bemerkelsesverdige vulkanen. Tre av vulkanene er aktive - Fuego, Pacaya og Santiaguito.

​

Tradisjonell mat i Guatemala i dag er fortsatt basert på tradisjonell mat spist av mayaene. Kostholdet deres er i stor grad basert på mais, bønner og chili.

​

Guatemala var i 2020 ifølge The Observatory of Economic Complexity (OEC) den femte største eksportøren av bananer. Landet har 6,3 prosent av verdensmarkedet med en omsetning på 955,6 millioner dollar. 

​

Ifølge Elevencoffees var Guatemala i 2020 den 11. største produsenten av kaffe i verden med 216,000 tonn. Brazil var den største med 3,558,000 tonn. 

​

Mayaene, toltekerne og aztekerne startet å kultivere kakao for 3,000 år siden. Kakaoen ble i første rekke brukt som drikke uten tilsetning av sukker. Mayaene fra Guatemala brukte kakaobønner som valuta da kolonistene kom til landet. 

​

Guatemala har 252 våtmarksområder knyttet opp mot 100 elver, 61 laguner, fem innsjøer og tre sumper.

​

Rigoberta Menchú Tum (født i1959 i Chimel) er en prisbelønt rettighetsaktivist og politiker fra Guatemala.  Hun er maya og kjemper for urbefolkningers rettigheter, særlig i Guatemala, men også globalt. Rigoberta Menchú ble tildelt Nobels fredspris i 1992 og Fyrsten av Asturias' pris for internasjonalt samarbeid i 1998. Bøkene «Jeg, Rigoberta Menchu» og «Crossing Borders» omhandler henne og hennes arbeid.

​

Begravelser i Guatemala skjer så snart personen er død. Det er tradisjonelt å ha en begravelse raskt for å bidra til at personens sjel kan gå så fort som mulig til himmelen.