Historisk glimt

De første sporene etter bosetning i Guinea går tilbake til 4000 f.v.t. Men den første kjente historien kan  kan føres tilbake til Ghana-riket omkring 900 e.Kr, avløst av kongeriket Sosso omkring 1100-1300.  Og rundt 800 f.v.t. da Susu– og Malinkéfolkene kom inn fra nord og øst og drev Bagafolket ut mot kyststrøkene. 

​

Portugiserne kom i 1145 som de første europeerne til området som ble et tilfluktssted for slavehandlere. Fulani-folket kom på 1500-tallet og tok kontroll over Fouta-Djalon-området hvor de drev utstrakt islamisering av området og etablerte et føydalrike som rådet fram til 1800-tallet. Den første varige, sterke statsdannelsen i denne vestlige delen av Sahel-beltet var Songhai, men også denne statsdannelsen bukket under for borgerkrig etter slaget ved Tondibi i 1591. På denne tiden var allerede portugisere og spanjoler solid etablert langs kysten, og Guinea ble et av flere sentra for slavehandel. Gull ble eksportert over Sahara til Middelhavet via karavaner fra 1300-tallet. På 1600-tallet startet gulleksporten til Vest-Europa, derav betegnelsen «guinea» for gullmynter i Storbritannia.

På 1700-tallet ble en islamsk stat dannet i regionen og brakte etterlengtet stabilitet. Fulani-muslimer etablerte seg i høylandet på denne tiden. Fransk kolonisering i  1850-årene møtte til dels kraftig motstand, under ledelse av Samory Touré.  Han etablerte Mandinka-riket (1878–98), en islamsk stat som motsto den franske kolonisasjonen av deler av Vest-Afrika fra 1882 til Touré ble fanget i 1898 i de tre såkalte mandingokrigene. Han var oldefaren til det uavhengige Guineas første president, Ahmed Sékou Touré, som styrte landet i 26 år. Guinea ble en internasjonalt anerkjent fransk koloni i 1890, med Noel Balley som guvernør. 

Guinea erklærte seg uavhengig i oktober 1958. Diktatoren Ahmed Sékou Touré stod for en nasjonalistisk og isolasjonistisk økonomisk politikk, slo ned indre opposisjon og sluttet landet til Organisasjonen av alliansefrie nasjoner. I global politikk pleiet Touré nære bånd til Sovjetunionen. Et portugisisk-støttet kupp- og invasjonsforsøk i november 1970 mislyktes. Landet ble på 2000-tallet involvert i flere konflikter med nabolandene. Over 200 ,000 mennesker i regionen ble drevet på flukt. Over tid arresterte Touré et stort antall mistenkte politiske motstandere og fengslet dem i konsentrasjonsleirer. Som beryktede Camp Boiro. Det antas at rundt 50,000 mennesker ble drept under Tourés regime.

​

Alpha Condé var fra 2010 til 2021 landets president, før han ble ble pågrepet og avsatt i et kupp gjennomført av hæren. Kuppmakerne ble fordømt av FN, men på gatene i hovedstaden Conakry var det mange som viste glede over at de ble kvitt presidenten som med årene har blitt mer diktatorisk. Forsvarets spesialstyrker lovet å endre det politiske landskapet i Guinea, og oppløste grunnloven og stengte landets land- og luftgrenser. Oberstløytnant Mamady Doumbouya, sjefen for spesialstyrkene, sa at regjeringskorrupsjon og vanstyre utløste kuppet. Condé ble løslatt fra den militær interneringen, og sendt heim sammen med sin kone. Han ble valgt etter en livslang kamp mot en serie despotiske og militære regimer som sendte ham i eksil og fengsel. Dette var Guineas første demokratiske valg siden de fikk uavhengighet fra Frankrike i 1958. Ved valget i 2010 sa Condé at han ville styrke Guinea som et demokrati og bekjempe korrupsjon,  men han og sønnen har siden blitt involvert i en rekke korrupsjonsskandaler, hovedsakelig knyttet til gruveindustrien, og mistenkt for valgrigging.

Mamady Doumbouya har vært fungerende president i Guinea siden oktober 2021. Han la fram planer om å «gjenoppbygge staten» og gjennomføre «frie, pålitelige og gjennomsiktige» valg. Han lovet også å repektere nasjonale og internasjonale avtaler som landet har inngått.

​

Visste du at...

Landet er noen ganger benevnt som Guinea-Conakry for å skille det fra andre deler i regionen med samme navn, som Guinea-Bissau og Ekvatorial Guinea.

​

Conakry Grand Mosque som åpnet i 1982 er den fjerde største moskeen i Afrika og den største i Afrika sør for Sahara.

​

Slavehandelen kom til kystområdet Guinea med europeiske handelsmenn i det 16. århundre. 

​

Homoseksualitet er ulovlig i Guinea. Samme sexrelasjoner anses som sterk tabu. Statsministeren erklærte i 2010 at han ikke anser homofil orientering som en legitim menneskerettighet.

​

 I Guinea utfører nesten alle kulturer, religioner og etnisiteter kvinnelig kjønnslemlestelse. Demografisk og helseundersøkelse fra 2005 regisrerte at 96 prosent av kvinnene har gått gjennom operasjonen.

​

Fulani-folket er en av de største etniske gruppene i Guinea, og de har en rik kulturell arv som inkluderer tradisjonell musikk, dans, klesdrakter og håndverk. Fulani-folket er kjent for sine nomadiske tradisjoner og sin tilknytning til husdyrhold.

​

Leseferdigheten i Guinea er en av de laveste i verden (2017). I 2010 ble det anslått at bare 41 prosent av voksne kunne lese. Grunnopplæring er obligatorisk i bare seks år, men de fleste barn går ikke så lenge.

​

Polygami er ikke forbudt ved lov i Guinea. UNICEF har registrert at 53,4 prosent av guineanske kvinner mellom 15 og 49 år er i et polygame ekteskap.

​

Folkemedisin spiller en viktig rolle i Guineas helsevesen, spesielt i landlige områder der tilgangen til moderne medisin kan være begrenset. Tradisjonelle healere, kjent som «marabouts» eller «féticheurs», bruker urter, ritualer og overtro for å behandle sykdommer og lidelser.

​

Guinea har en rik muntlig fortellertradisjon som er bevart av griotene, som er historiefortellere, musikere og bevare av kulturell arv. Grioter spiller en viktig rolle i å bevare og formidle Guineas historie, kultur og tradisjoner gjennom muntlig fortelling, sang og musikk.

​