Fakta
Irak
Irak er et land med en imponerende kulturarv som har inspirert verden i århundrer
Kofi Annan (1938 - 2018 )
Tidligere generalsekretær i FN
Hovedstad
Bagdad
Etniske grupper
Arabere 75%-80%, kurdere 15%-20%, andre/uspesifisert 5%
Språk
Arabisk, kurdisk, assyrisk, armensk
Religion
Sjiamuslimer 60%-65%, sunnimuslimer 32%-37%, andre/ingen/uspesifisert 3% (2015 estimat)
Innbyggertall
Offisielle tall og befolkningsframskriving
Styreform
Parlamentarisk demokrati
Areal
435,240 km²
Nasjonaldag
14. juli
Levekostnader
Om mat i Irak
Utvalgte aviser
Offisielt nettsted for turisme
Republic of Iraq (informasjon fra regjeringen)
UDs reiseråd
Nødnummer
Politi 104 Ambulanse 122
FN-sambandet - Landstatistikk
Menneskerettigheter - Amnesty International
Menneskerettigheter - Human Rights Watch
FNs utviklingsprogram
Human Development Index
Reportere uten grenser
Pressefrihetsindeksen
Jim Al-Khalili (1962 -) er en britisk vitenskapsmann, forfatter og TV-personlighet. Han ble født 20. september 1962 i Bagdad, Irak. Han er kjent for sitt arbeid innen fysikk, spesielt innenfor området teoretisk kjernefysikk.
Al-Khalili flyttet til Storbritannia som barn og fullførte sin utdannelse der. Han har en doktorgrad i teoretisk kjernefysikk fra University of Surrey. Han har undervist ved flere universiteter og har gjort betydelige bidrag til forskning innen kvantefysikk, kjernefysikk og nukleær reaksjonsdynamikk. I tillegg til sin vitenskapelige karriere har Al-Khalili gjort seg bemerket som en populærvitenskapelig formidler. Han har skrevet en rekke bøker om vitenskapelige emner og har også vært vert for flere TV-programmer. Han er tildelt flere priser og utmerkelser for sitt bidrag til vitenskapelig forskning og formidling.
Foto: Vera de Kok, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0
Portrett: Official White House Photo by Pete Souza, Public domain llustrasjonsfoto: Saad Salim on Unsplash
Historisk glimt
Regionen som nå utgjør Irak, var kjerneområdet for det gamle Mesopotamia, en av sivilisasjonens vugger. Sumererne, en av de tidligste kjente sivilisasjonene, oppstod i sørlige Mesopotamia rundt 4500 f.Kr. Sumererne utviklet skriftspråk, avanserte irrigasjonssystemer og bygde imponerende byer som Ur og Uruk. Andre sivilisasjoner, som akkadere, babylonere og assyrere, oppsto også i regionen gjennom århundrene.
På 600-tallet e.Kr. spredte de arabiske islamske erobringene seg over Midtøsten, inkludert området som nå er Irak. Den islamske kalifatet ble etablert, og regionen ble en del av den større islamske verden. Byen Baghdad ble grunnlagt i 762 e.Kr. av Abbasid-kalifatet og ble et viktig kulturelt og intellektuelt senter.
Mongolsk invasjon: På 1200-tallet invaderte mongolene, ledet av Genghis Khans barnebarn, Hulagu Khan, Irak og plyndret Baghdad i 1258. Den mongolske invasjonen førte til betydelig ødeleggelse og markerte nedgangen til Abbasid-kalifatet.
På 1500-tallet kom Irak under det osmanske rikets styre. Osmanske riket opprettholdt kontrollen over regionen i flere århundrer, og Baghdad fungerte som hovedstaden i det osmanske provinsen Irak.
Britisk mandat: Etter nederlaget til det osmanske riket under første verdenskrig kom Irak under britisk kontroll. I 1920 ga Folkeforbundet Storbritannia et mandat til å styre Irak. Britisk innflytelse og kontroll fortsatte til Irak oppnådde uavhengighet i 1932.
Irak ble et konstitusjonelt monarki med kong Faisal I som landets første konge. Imidlertid preget politisk ustabilitet, spenninger mellom ulike etniske og religiøse grupper og konflikter med naboland mye av Iraks tidlige historie som en uavhengig stat. I 1958 styrtet et militærkupp monarkiet og etablerte Republikken Irak.
Baath-partiet, ledet av Saddam Hussein, kom til makten i Irak i 1979. Saddam Husseins regime var preget av autoritært styre, brudd på menneskerettighetene og konflikter, både internt og eksternt. Irak kjempet en åtte år lang krig med Iran på 1980-tallet og invaderte Kuwait i 1990, noe som førte til Golfkrigen og påfølgende internasjonale sanksjoner.
I 2003 invaderte en koalisjon ledet av USA Irak og styrtet Saddam Husseins regime. Etterfølgende okkupasjon og overgangsperiode var preget av opprør, sekterisk vold og politiske utfordringer. En ny grunnlov ble vedtatt i 2005, og demokratiske valg ble avholdt.
Irak fortsetter å stå overfor ulike utfordringer, inkludert politisk ustabilitet, sekteriske spenninger og trusselen om terrorisme. Landet har opplevd perioder med relativ ro så vel som perioder med intens vold, spesielt under oppkomsten av Den islamske staten (IS) i 2014. Innsatsene for å gjenoppbygge og stabilisere Irak pågår, og landet forblir en kompleks og betydelig aktør i Midtøsten.
Barham Salih har vært Iraks president siden 2. oktober 2018. Han er tidligere statsminister for Kurdistan -regionen og visestatsminister for den irakiske føderale regjeringen. Han begynte sin politiske aktivitet i en alder av 16 år, da han meldte seg inn i Patriotic Union of Kurdistan (PUK) . I 1979 ble han to ganger arrestert siket for deltagelse i den kurdiske nasjonale bevegelsen og underjordiske aktiviteter. Årsaken var blant annet at det ble funnet fotografier av demonstranter i hans besittelse.
Mustafa al-Kadhimi har vært Iraks statsminister siden mai 2020. Kadhimi er den 43. statsministeren siden landet fikk uavhengighet i 1932, og den fjerde etter Iraks nye grunnlov som ble vedtatt i oktober 2005. Kadhimi er også tidligere leder for Iraks etterretningsvesen, utnevnt i 2016. Al-Kadhimi har møtt motstand mot sine forsøk på å rette opp landets økonomi. Innstramninger har blitt møtt med protester og arbeidsledigheten er stor. Han har heller ikke stor støtte i nasjonalforsamlingen hvor en stor del av representantene er pro-iranske.
Visste du at...
Tradisjonelt er ekteskap i Irak arrangert, men flere og flere irakere velger egne ektefeller, spesielt i større byer.
Sumererne, en av de tidligste kjente sivilisasjonene, oppfant skriftspråk i Irak rundt 3400 f.Kr. Dette skriftspråket, kalt kileskrift, var en av de første former for skriftspråk i verden.
I følge International Federation of Gynecology and Obstetrics (FIGO), var prosentandelen kvinner i alderen 20-24 som giftet seg før de fylte 18 år 27 prosent i 2018, noe som indikerer at den nåværende kvinnelige befolkningen av de giftet seg før de fylte 18 år i Irak består av 5,6 millioner av 20,7 millioner kvinner.
Dans har spilt en viktig rolle i irakisk kultur i tusenvis av år. En dansestil i Irak, hacha'a , ligner på magedans, men det er mer nakke- og håndbevegelse og mindre hoftebevegelse. En kvinne må ha langt hår fordi en del av dansen krever at en må svinge håret til musikken.
I Irak som i mange muslimske land, er det støtende å bruke venstre hånd fordi det anses for å være urent. Det er ikke uhøflig i Irak å spise mat raskt eller uten kniv og gaffel. Dette er et tegn til verten eller vertinne at maten er god.
Irak deltok i sitt første OL i 1948, og har bare vunnet en medalje, - i vektløfting i 1960.
Irak har en av verdens eldste kontinuerlig bebodde byer. Byen Erbil i det nordlige Irak er over 6 000 år gammel og har vært bebodd siden oldtiden.
Irak hadde en gang en av de beste skolene i den arabiske verden. Etter 1991-Gulf-krigen og FNs sanksjoner, kan i dag bare rundt 40 prosent av irakere lese og skrive.
Den gamle byen Babylon, som ligger i dagens Irak, var en av de mest imponerende byene i antikken. Den berømte hengende hagen i Babylon regnes som en av verdens syv underverker.
Tigris og Eufrat, to av verdens mest kjente elver, flyter gjennom Irak. Disse elvene var avgjørende for utviklingen av tidlige sivilisasjoner i Mesopotamia.
Irak er hjemmet til den gamle byen Ur, som er kjent for sine berømte kongelige gravsteder. Den mest kjente av disse er graven til den legendariske kongen Gilgamesh.
De fleste kristne irakere er katolikker. Landet forbyr kristne å snakke om deres tro eller holde noen religiøse aktiviteter utenfor deres kirke.
Gilgamesj, verdens første skriftlige historie (2000 fvt.), er et eventyr om den legendariske kong Gilgamesj av Uruk.
Ifølge Bibelen var Abraham fra Ur, som ligger i Sør-Irak. Isaks kone, Rebekka, var fra Nahor, som også er i Irak. Ifølge legenden var også den bibelske hagen Eden i Irak.
Irak har også en variert og rik kulinarisk tradisjon. Irakisk mat inkluderer retter som kebab, biryani, dolma (fylte grønnsaker) og forskjellige typer baklava. Maten har en lang historie som går 10,000 år tilbake til sumererne, babylonierne, assyrerne og de gamle perserne og araberne.