Historisk glimt

Den første bosetningen, trolig for 50,000 år siden, i området var pygmeer.  Denne befolkningen ble i flere tusen år utsatt for press fra arabiske, senere fra muslimske folk og fra bantufolket som kom fra Kongo. Dette presset pygmeene til regnskogene lengre inn i landet.  Sao-kulturen oppstod rundt Tsjadsjøen ca. 500 e.Kr. og åpnet veien for Kanem-riket og dets etterkommer Bornu-riket. I vest oppstod kongeriker og høvdingdømmer.

​

Kamerun ble oppdaget for europeerne av portugiserne i 1492. De startet senere slavehandel. Malariautbrudd begrenset koloniseringen de første 200 - 300 årene, og kom ikke i gang før på 1870-tallet når malaria-medisinen kinin ble tilgjengelig. Europeerne drev i første rekke med slavehandel. Den nordlige delen av Kamerun var et viktig område for muslimsk slavehandel. Kristne misjonærer etablerte seg i slutten av århundret og spiller fortatt en stor rolle i mange kameruneres liv. Slavehold var vanlig i nord i Kamerun i begynnelsen av 1900-tallet, men misjonærene arbeidet både lokalt og gjennom internasjonale kanaler (FN) for å få slutt på dette.

​

I 1856 inviterte lokale Douala-høvdinger britene til å signere en handelsavtale og ba om britisk beskyttelse. Før dette hadde portugisiske, nederlandske og britiske handelsmenn konkurrert om handelen i området.

Kamerun ble i 1885 en tysk koloni.  Det tyske kolonistyret varte til 1916, da området ble delt mellom Frankrike (Øst-Kamerun) og Storbritannia (Vest-Kamerun).

​

I 1946 ble Fransk Kamerun og Britisk Kamerun gjort til beskyttelsesområder under FN som en følge av at Tyskland var på den tapende siden i andre verdenskrig. Vest-Kamerun (rundt 10 prosent av arealet og 20 prosent av befolkningen) ble britisk mandatområde under Folkeforbundet, mens Øst-Kamerun ble fransk. 

Øst-Kamerun fikk sin uavhengighet 1. januar 1960 etter flere års opprør mot Frankrike. Vest-Kamerun kom etter med uavhengighet fra britene 1. oktober 1960. De to delene av landet ble ble i 1961 samlet som en selvstendig føderasjon, og en enhetsstat i 1972. 

Landet har bare hatt to presidenter siden 1961. Ahmadou Ahidjo satt ved makten til 1982, da han overraskende trakk seg til fordel for sin statsminister Paul Biya. Biya tok over som president og sitter fremdeles ved makten i dag (2020). Ahidjo var kjent som autoritær, og tolererte blant annet ikke politisk opposisjon. Biya har åpnet for mer demokrati og privat næringsliv.

​

Joseph Dion Ngute har vært statsminister i Kamerun siden 4. januar 2019. Han etterfulgte Philémon Yang som hadde denne posten siden 2009.

​

Visste du at...

Goliath-frosken er den største frosken i verden, og finnes bare i Kamerun og Ekvatorial Guinea. Frosken veier omtrent det samme som en huskatt, og kan bli opp til 30 centimeter lang.

​

Den eldste folkegruppen i Kamerun antas å være Baka, en stamme av jegere som bor i jungelen. Gjennomsnittlig høyde er 144 centimeter. De benevnes som pygmeer, men fleste Baka finner ordet pygme for støtende.

​

I det 18. århundre var kysten ved Kamerun og Nigerias knutepunkt for den afrikanske slavehandelen. Omtrent 20,000 menn og kvinner ble tatt fra landene.

​

Transparency International rangerer Kamerun som et av de mest korrupte landene i verden. I 2006 vurderte organisasjonen Kamerun som nummer 138 av 163 av totalt 163 land som var med i korrupsjonsindeksen.

​

Kamerun benevnes ofte som et «Afrika i miniatyr», fordi landet har typer natur som finnes på kontinentet. Som regnskog, ørken, sump og savanne.

​

Kamerun er den sjette største produsenten av kakaobønner i verden (2010). Landet eksporterer også tømmer, petroleumsprodukter, kaffe, bomull, te, gummi, peanøtter og bananer.

​

I 2015 drepte den islamske ekstremistiske terroristgruppen Boko Haram om lag 1,000 mennesker i Kamerun gjennom selvmordsbombing og andre angrep.