Historisk glimt

Den portugisiske prinsen Henrik Sjøfareren engasjerte den venetianske kapteinen og oppdageren Alvise Cadamosto for å utforske atlanterhavskysten av Afrika. På sin andre ferd i 1456 oppdaget han flere av Kapp Verdes øyer. Da Cadamosto og hans menn kom til Kapp Verde, var øyene ubebodde, og på vegne av den portugisiske kronen gjorde han krav på øygruppen. Kapp Verde ble portugisisk koloni i 1495.

​

På grunn av sin beliggenhet utenfor Afrikas vestkyst, som var strategisk viktig for handelsruten mellom Afrika, Europa og den nye verden, ble Kapp Verde en viktig havn og knutepunkt for slavehandel. Med årene ble det etablert plantasjer på øyene hvor slaver ble brukt som arbeidskraft.

​

I 1747 ble øyene rammet av den første av mange tørkeperioder, som siden den gang har rammet øyene med omtrent fem års mellomrom. Forholdene ble forverret på grunn av avskoging og overbeite. Tre større tørkeperioder på 1700- og 1800-tallet førte til at over 100,000 personer sultet i hjel. De portugisiske styresmaktene sendte svært liten hjelp til øybeboerne i tørkeperiodene.

​

Fra midten av 1800-tallet og de påfølgende år avskaffet flere land slavehandelen, noe som påvirket Kapp Verdes økonomi i negativ retning. Velstanden som hadde blitt bygget opp i slavehandelstiden, forvitret gradvis.

Tørkeperiodene og økonomiske nedgangstider gjorde at mange kappverdere emigrerte til New England på slutten av 1800-tallet. I dag bor flere mennesker med opprinnelse i Kapp Verde utenfor landet enn innenfor det. Pengene de sender hjem,  bringer inn sårt tiltrengt utenlandsk valuta.

​

Det afrikanske partiet for Guinea-Bissau og Kapp Verdes uavhengighet (Partido Africano da Independência da Guiné e Cabo Verde – PAIGC) ble stiftet i 1956 av geriljalederen Amílcar Cabral. Etter tre års forberedelser var de klare med sin første aksjon, som markerte starten på en 13 år lang frigjøringskrig for Kapp Verde og portugisiske Guineas uavhengighet. Det skjedde 3. april 1959 i forbindelse med streiken i Pijuguitihavnen i Port of Bissau i portugisisk Guinea. Frigjøringskrigen skulle vise seg å bli den lengste av de afrikanske frigjøringskrigene. Kolonipolitiet (P.I.D.E) slo ned på streiken og åpnet ild mot de streikende havnearbeiderne. 50 personer omkom. 10,000 sovjetiske og 35,000 portugisiske deltok i frigjøringskrigen.

​

I 1975 fikk republikken Kapp Verde full uavhengighet med Aristides Pereira fra PAICV som president. Pereira lovet å lede en demokratisk og sosialistisk nasjon da han ble valgt til president, men forverret i stedet landets økonomiske situasjon og forfulgte dissidenter av regimet. Kapp Verde ble omgjort til en ettpartistat, og landet inngikk allianser med land som Folkerepublikken Kina og Libya. Ettpartistyret varte til 1990.Etter uavhengigheten prøvde PAIGC å forene Kapp Verde og Guinea-Bissau til en nasjon. PAIGC kontrollerte regjeringen i begge land, men et kupp i Guinea-Bissau i 1980 satt en stopper for planene. I Kapp Verde styrte PAICV (assosiert med PAIGC) helt frem til det i 1991 ble avholdt valg som resulterte i regjeringsskifte. PAICV ble gjenvalgt i 2001.

​

José Maria Neves har vært landets president siden november 2021. Neves er også forfatter av bøker og noen nyhetsartikler. Noen av disse ble publisert i andre afrikanske land og i deler av Europa og i Brasil. AfricaNews melder at Kapp Verdes regjering erklærte i juni en sosial og økonomisk nødsituasjon i øygruppen, som er drevet av effektene av krigen i Ukraina og effektene av Covid-19 og tørken.

«Vi har vedtatt flere tiltak siden mars i fjor for å stabilisere mat- og oljeprisene og hjelpe de mest sårbare familiene, og den totale kostnaden for disse tiltakene er 9 milliarder escudo (81,6 millioner euro) innen utgangen av 2022», erklærte presidenten.

​

Ulisses Correia e Silva har vært landets statsminister siden april 2016.

 - Kapp Verde vil bruke rundt 85 millioner dollar på nødsubsidier og skattetiltak i år for å dempe økningen i mat- og drivstoffprisene forårsaket av krigen i Ukraina, sa han ifølge Reuters på en pressekonferanse i juni 2022.

​

Visste du at...

Kapp Verde har siden 1990-tallet vært et stabilt representativt demokrati, og er et av de mest utviklede og demokratiske landene i Afrika. Kapp Verde har få naturressurser.  75 prosent av all mat som brukes i Kapp Verde importeres. Mangel på mat førte til en massiv utvandring fra landet til USA, Europa og Sør-Amerika under andre halvdel av det tjuende århundre.  Økonomien er hovedsakelig innen servicenæringen med et voksende fokus på turisme og utenlandske investeringer.

Øygruppen Kapp Verde består av ti hovedøyer og fem mindre øyer. Dette er i størrelsesorden Santiago, Santo Antão, Boa Vista, Fogo, São Nicolau, Maio , São Vicente , Sal, Brava og Santa Luiza. Sal er en av de minste øyene, men den desidert mest populære turistøya. Øya er kjente for sine vakre hvite sandstrender. Santa Luzia er skjærgårdens eneste ubebodde øy. Den eneste måten å nå den lille, ufruktbare øya er ved å leie en fiskebåt fra tettstedet Ribeira de Calhau på østkysten av São Vicente.

​

Charles Darwin besøkte Kapp Verde i 1832. Han brukte nesten 21 dager på øyene hvor han studerte flora og fauna. Christopher Columbus besøkte også øya,  Boa Vista i 1498. Han stoppet ved Cidade Velha mens han var på sin tredje reise til Amerika.

​

De naturlige vindene fra havet på øyene gjør Kapp Verde til et flott sted for surfing, kitesurfing og dykking. Først og fremst på øyene Sal og Boa Vista.

​

Kapp Verde er kjent for sin særegne musikksjanger kalt «morna». Dette er en form for melankolsk og følelsesladet musikk som ofte handler om kjærlighet, lengsel og livets utfordringer. Den verdensberømte sangeren Cesária Évora var en av de mest kjente utøverne av morna.

​

Kapp Verde har sitt eget kreolspråk kalt «Kriolu» eller «Crioulo», som er en blanding av portugisisk og vestafrikanske språk. Kriolu er det uformelle språket som brukes i daglig kommunikasjon blant kappverdiansk folk, mens portugisisk er det offisielle språket.

​

Til tross for Kapp Verdes tørre klima og begrensede ressurser, har øygruppen et unikt biologisk mangfold. Det er flere endemiske plantearter og fuglearter som bare finnes på disse øyene, og landet er også hjem for truede dyrearter som Kappverde-gribben og Kappverde-papegøyen.