Fakta
Kirgisistan
Ja, det blir vinter, det vil være kaldt, det vil være snøstorm, men så blir det vår igjen...
Hovedstad
Bishkek
​
Etniske grupper
Kirgisere 64,9%, usbekere 13,8%, russere 12,5%, dungan 1,1%, ukrainere 1%, uighurer 1%, andre 5,7 (1999)
​
Språk
Kirgisisk (offisielt) 64,7%, usbekisk 13,6%, russisk (offisielt) 12,5%, dungun 1%, andre 8,2% (1999)
​
Religion
Muslimer 75%, russisk-ortodokse 20%, andre 5%
​
Innbyggertall
​
Offisielle tall og befolkningsframskriving
​
Styreform
Republikk
​
Areal
199,949 km²
​
Nasjonaldag
31. august
​
Levekostnader
​
Om mat i Kirgisistan
​
Utvalgte aviser
​
Offisielt nettsted for turisme
​
UDs reiseråd
​
Nødnummer
Politi 151 102 Ambulanse (privat) 151
Ambulanse (offentlig) 151 103 Brann 151 102
​
Luftforurensning - IQAir
​
FN-sambandet - Landstatistikk
Menneskerettigheter - Amnesty International
Menneskerettigheter - Human Rights Watch
​
FNs utviklingsprogram
Human Development Index/ikke registrert
Etablerte den første
uavhengige avisen
- sendt til arbeidsleir
Portrett: Elke Wetzig (Elya). Wikimedia Commons CC BY-SA 2.0 Illustrasjonsfoto: Ninara, Flickr CC BY-SA 2.0
Historisk glimt
Nylige funn gjort av kirgisiske og kinesiske historikere, daterer kirgisisk historie tilbake til 201 f.Kr. De tidligste forfedrene til det kirgisiske folket, som en antar er av tyrkisk opprinnelse, levde i den nordøstlige delen av det som nå er Mongolia. Senere migrerte noen av disse stammene til regionen som i dag er sørlige Sibir og slo seg ned langs Jenisej, hvor de levde fra det 6. århundret til det 8. århundret. De etablerte seg i Tuva-regionen i Russland og forble der til mongolene begynte å røre på seg i det 13. århundret, da kirgiserne migrerte sørover. I det 12. århundret ble islam den dominerende religionen i regionen. De fleste kirgiserne er sunnimuslimer.
​
Kirgiserne bosatte seg i dagens Kirgisistan på 1400- og 1500-tallet. Området ble bosatt av kirgisiske stammer fra Sør-Sibir på 1600-tallet, og ble styrt av forskjellige regionale makter før det kom under russisk, og deretter sovjetisk, styre. Det sørlige området kom under Khan av Kokand tidlig på 1800-tallet, men ble senere annektert av det russiske imperiet i 1876. Dette utløste en rekke opprør mot tsarens styre, og førte til at mange kirgisere migrerte til Pamir-fjellene i Afghanistan. I 1916 ble verneplikten innført i den russiske hæren, noe som førte til opprør i Sentral-Asia. Dette ble nådeløst knust, som førte til at mange kirgisere flyktet til Kina.
​
Etter den russiske revolusjonen i 1917 fikk Kirgisistan status som et autonomt sovjetfylke. I 1936 ble den kirgisiske sosialistiske sovjetrepublikken et fullverdig medlem av Sovjetunionen.
Kirgisistan ble et selvstendig land i 1991 da Sovjetunionen kollapset. Askar Akajev var president for landet fra 1990 til 2005, og ble sett på som en liberal leder i begynnelsen, men etter hvert viste han flere autoritære trekk. Etter at han hadde hatt makt noen år, begynte folk å klage på offentlig korrupsjon og valgfusk. 24. mars 2005 måtte Akajev flykte fra landet etter at demonstranter stormet kontorene hans i hovedstaden Bisjkek. 4. april sa han offisielt fra seg presidentvervet i en underskriftsseremoni i Moskva.
Etter mange år med politiske uroligheter og vanstyre fikk landet i 2010 en ny grunnlov og ble et parlamentarisk demokratisk.
​
Sooronbay Jeenbekov ble Kirgisistans femte president etter å ha vunnet mer enn 54 prosent av stemmene i valget i oktober 2017 for å erstatte avtroppende leder Almazbek Atambayev. Han trakk seg fra vervet i oktober 2020 etter omfattende protester i landet. Bakgrunn for protestene er påstander om at valget i samme måned var rigget.
Sadyr Japarov ble valgt til president i Kirgisistan i januar 2021. Japarov beskrives som en nasjonalist og populist. Blant vestlige medier har han blitt sammenlignet med politikere som Ilham Aliyev (presidenten i Aserbajdsjan) og Donald Trump.
​
Akylbek Japarov har siden oktober 2021 vært Kirgisistans regjeringssjef.
​
Visste du at...
Den fjellrike Tian Shan-regionen dekker 80 prosent av Kirgisistan. Landet beskrives som «Sveits i Sentral-Asia». Det høyeste punktet er Jengish Chokusu, på 7,439 meter.
​
Kumis som er gjæret hoppemelk er populært i Kirgisistan. Hestekjøtt er også tradisjonelt populært. Men den mest populære drikken i Kirgisistan er grønn te som drikkes til nesten alle måltidene.
​
De mest kjente personene fra Kirgisistan er forfatteren Chingiz Aitmatov, forskeren og dikteren Kasym Tynystanov, og ballerina Bubusara Beyshenalieva.
​
Verdens største valnøttskog er i Kirgisistan.
​
Manas, en kriger som forenet Kirgisistan, er utvilsomt den mest populære folkehelten i landet. Du ser dette navnet overalt. Det er gater, statuer, universiteter, radiostasjoner, nasjonalparker og mange andre ting som er oppkalt etter ham. Selv Kirgisistan viktigste flyplass er oppkalt etter han, Manas internasjonale flyplass.
​
Bishkek er en by med enorme torg og dramatiske monumenter - selv om statuen av Lenin på Ala-Too-plassen ble flyttet til et mindre iøynefallende sted i 2003. Og erstattet av folkehelten Manas i 2011.
​
Temperaturen kan komme opp mot 40 grader om sommeren i den lavtliggende Fergana Valley, men på fjellet kan den falle til 30 minusgrader om vinteren.
​
Turismen er svært beskjeden i landet. Næringen bidro i 2017 kun med 1,25 prosent av landets BNP, en lavere prosentandel enn 174 andre land. Året ble det registrert 423,000 turister som besøkte landet.
​
Samira Sydykowa (født 1960) er en kirgisisk journalist og diplomat. Etter Sovjetunionens sammenbrudd og Kirgisistans uavhengighet i 1991 mistet Sydykowa sin tidligere jobb som journalist. Hun grunnla avisen Res Publica i 1992, den første uavhengige i Kirgisistan. Som sjefredaktør etablerte hun en kritisk journalistikk mot Kirgisistans første president, Askar Akayev, og tok til orde for ytringsfrihet og pressefrihet.
I det stadig mer autoritære systemet under presidenten utgjorde Sydykova og hennes avis snart en trussel mot regjeringen og presidenten, som forsøkte å begrense ytringsfriheten i Kirgisistan. Som et resultat begynte myndighetene i 1993 å intensivere overvåking av avisen med med mål å stoppe driften. Hun ble siktet for æreskrenkelse mot presidenten, og fikk yrkesforbud. Etter et opphold på en måned i en arbeidsleir, ble fengselsstraff omgjort til et fornyet yrkesforbud på 18 måneder. Et annet søksmål i 2000 resulterte i en bot som tilsvarer Res Publicas årsbudsjett, noe som fikk avisen til å stenge i flere måneder.
I etterkant mottok hun en internasjonal journalistpris for sitt arbeid, noe som bidro til at daværende direktør for Time Warner, finansierte avisen for å få den i gang igjen. På 2000-tallet var hun blant annet med på å støtte Tulipanrevolusjonen i landet, som bidro til at Akayev gikk av. Fra 2005 til 2010 var hun ambassadør for Kirgisistan i USA. Etter 2010 har hun blant annet jobbet som rådgiver og journalist igjen, før hun gikk tilbake som redaktør for avisen Res Publica i 2015. Foto: David-Marcus-EE, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Cropped