Historisk glimt

Det er funnet spor etter bosetning i Libanon som går 7000 år tilbake. Fønikiske bystater var etablert i oldtiden, før Egypt, Assyria, Hellas og Romerriket tok kontrollen over området. På 600-tallet startet en periode over 1000 år med skiftende muslimsk og arabisk styre. Men ufremkommelige fjellområder ble et tilholdssted for ikke-muslimske minoriteter. Europeiske korsfarere erobret flere større byer på 1100-1200-tallet. Dette bidro til sterke bånd mellom kristne europeiske kongedømmer og Libanons kristne befolkning. Dagens Libanon ble sent på 1500-tallet selvstendig provins under det osmanske riket. Da Osmanerriket kollapset under første verdenskrig ble Libanon et fransk protektorat, I 1946 ble landet en selvstendig stat.

​

Israel-Palestina-konflikten formet Libanon. Etter at Israel ble opprettet var det mange palestinere som flyktet over grensen til Libanon. Den palestinske tilstedeværelsen i landet bidro til konflikt med libanesiske nasjonalistgrupper. Samtidig etablerte den palestinske frigjøringsorganisasjonen (PLO) brohoder i Libanon. I 1970 flyttet de også sitt hovedkvarter til hovedstaden Beirut. Lokal maktkamp og spenninger med Israel ført til start av borgerkrigen i 1975. Den libanesiske borgerkrigen var en borgerkrig med sterke innslag av utenlandsk milits som utspilte seg i Libanon med varierende intensitet i perioden 1975–1990. Det var en krig mellom ulike folkeslag og politiske partier i landet som inngikk allianser med hverandre, og med utenlandske støttetropper. FN etablerte fredsstyrker i Sør-Libanon, hvor Norge ga et betydelig bidrag i mange år.

​

Michel Aoun har vært president i Libanon siden 2016. Han leder partiet Den frie patriotiske bevegelse som han er grunnlegger av, et sekulært parti som hovedsakelig består av maronitter (kristne som for det meste holder til i Libanon). Han startet en mislykket «frigjøringskrig» mot tilstedeværelsen av syriske styrker i 1989 og flyktet til Frankrike i 1990. Da syriske tropper reiste i 2005, vendte han tilbake for å danne en allianse med pro-syriske partier.

​

Najib Mikati er statsminister i Libanon, og startet sin nåværende periode i september 2021 etter at har vært i embetet tre ganger, første gang fra juni 2014 til februar 2014. og fra april til juli 2005. Ifølge Forbes er han den rikeste mannen i Libanon, med en nettoverdi på 2,5 milliarder dollar i 2021.

​

Visste du at...

Libanon ble på 1960-tallet benevnt som «Sveits i Øst» på grunn av sin økonomiske soliditet og store mangfold.

​

Det franske «mandatet» over Libanon kan ha vart i «bare» 23 år, men det etterlot sitt avtrykk på hovedstaden. Mye av østsiden av det sentrale Libanon har satt sitt franske særpreg, og minner litt om Paris. Navnene har et arabisk skjær, men distriktene Gemayzeh og Accrafieh har mye til felles med slike som Marais og Saint-Germain-des-Pres.

​

Mount Lebanon er et fjellkjede i Libanon som gjennomsnittlig er over 2500 meter høy. Landets navn kommer fra denne fjellkjeden.

​

Du kan finne den største konsentrasjonen av libanesere utenfor Libanon i Brasil, omlag 6 millioner mennesker. Land som Argentina, Mexico, Colombia, Ecuador, Venezuela og Den dominikanske republikk har også store libanesiske samfunn.

​

Libanesere som bor i utlandet sendte i 2014 om lag ni milliarder dollar til familiemedlemmer i Libanon.

​

Libanon har 60 prosent muslimer og 40 prosent kristne. Landet har den største befolkningen av kristne i Midtøsten.

​

En av de viktigste eksportvarene i Libanon er smykker, spesielt til andre Midtøsten-land.

Libanon er kjent for å ha den største gullreserven i Midtøsten.

​

Ifølge FNs høykommissær for flyktninger var det i 2019 registrert 1,5 million syriske flyktninger  i Libanon. Landet har det største antall flyktninger i verden fordelt på per innbygger. Libanon huser også 17,000 flyktninger fra Irak, Sudan og andre land, i tillegg til 200,000 flyktninger fra Palestina som har vært i landet i mange tiår.