Fakta
Liberia
%20(1).jpg)
Den eneste tingen jeg aldri har vært redd for er å stå foran viktige mennesker og si min mening. Jeg representerer kvinner som kanskje aldri har mulighet til å gå til FN eller møte en president. Jeg er aldri redd for å snakke sannhet til makten.
Leymah Gbowee (1972 - )
Sosialarbeider og fredsaktivist fra Liberia som i 2011 fikk Nobels fredspris sammen med Ellen Johnson Sirleaf og Tawakkul Karman.
Portrett: U.S. Department of State, Flickr, U.S. Government Works Illustrasjonsfoto; Foto: Ken Harper, Flickr CC BY 2.0
Historisk glimt
Historikere mener at mange av urfolkene i Liberia, blant annet Vai, Mandingo og Kru, migrerte fra nord og øst mellom 1100- og 1500-tallet e.Kr. til området der Liberia er i dag. Pedro de Sintra kom som den første portugiseren til den liberiske kysten i 1461. Fram til slutten av 1600-tallet hadde portugisiske , nederlandske og britiske handelsmenn kontakter og handelssteder i regionen. Migrasjonen fortsatte på 1700- og 1800-tallet og ble stimulert av handel med elfenben, slaver og tømmer.
Frigitte slaver fra USA etablerte seg i 1821 i det som i dag er hovedstaden Monrovia. 13 000 frigitte slaver kom i løpet av de neste 20 årene til området. Dette er også grunnlaget for landets navn, som betyr «Fritt land» på latin. Liberia ble en uavhengig republikk i 1847. Uavhengighet ble anerkjent i 1848–56 av de fleste land, selv om USAs formelle anerkjennelse ikke kom før i 1862. Liberia har siden denne tida vært preget av store forskjeller og uroligheter mellom folkene, spesielt mellom de tidligere slavene og stammefolkene. De frigitte slavene tok med seg en kristen tro og amerikansk kolonikultur, og hadde lite til felles med stammefolkene. Slavenes etterkommere som utgjør i dag fem prosent av befolkningen.
En gummiindustri ble etablert på 1920-tallet med gummi- og dekk-konsernet Firestone som ledende. I 1926 ble det underskrevet en kontrakt for 100 år med en konsesjon for 400 000 hektar, som første til at det med tiden ble en av de største gummiplantasjene i verden. Under andre verdenskrig var Liberias gummiplantasje den eneste tilgjengelige kilden til naturlig latexgummi for de allierte, bortsett fra plantasjer i Ceylon (nå Sri Lanka). I 1942 signerte Liberia en forsvarsavtale med USA. President William VS Tubman (1944 - 1971) innførte på 1940-tallet en rekke reformer, og opplevde en økonomisk framgang i hans periode. Etter Tubmans død i 1971 gikk landet inn i en nedgangsperiode som endte med et statskupp ledet av Samuel Doe, noe som ble slutten på amerikansk-liberiske makten i landet. Does innførte et undertrykkende regime. Han ble drept i et nytt statskupp i 1989. Charles Taylor tok makten og førte landet inn i en blodig borgerkrig hvor mer enn 250 000 mennesker mistet livet, flere hundre tusener flyktet til nabolandene og flere ble lemlestet og voldtatt. Hærstyrkene brukte ofte dopede barnesoldater. En fredsavtale ble inngått i 2003, etterfulgt av en fredsbevarende styrke som var i landet fra 2003 til 2018.
Etter valgseieren i presidentvalget 23. november 2005 ble Ellen Johnson Sirleaf Afrikas første, demokratisk valgte, kvinnelige statsleder. Sirleaf ble gjenvalgt i valget i 2011, kort tid etter at hun mottok Nobels fredspris for sitt arbeid med å bygge opp igjen landet etter den andre liberiske borgerkrigen. Ellen Johnson Sirleaf er utdannet økonom og statsviter ved Harvard-universitetet, og har tidligere blant annet tjent som finansminister, og arbeidet for Verdensbanken.
Den kjente fotballspilleren George Weah (se video under) ble født i Liberia, og har vært president i landet siden 2018.
Visste du at...
Liberias flagg er modellert etter «USAs Stars and Stripes». En enkelt stjerne symboliserer Liberias status som den eneste uavhengige vestlige staten i Afrika. De 11 stripene representerer antall menn som signerte Liberias uavhengighetserklæring.
Fra 2013 til 2016 var det et dødelig utbrudd av ebolavirus i Liberia, Guinea og Sierra Leone. Rundt 11 300 mennesker døde, hovedsakelig i Liberia.
Så få besøker Liberia at verken Verdensbanken eller FNs turistorganisasjon (UNWTO), har tall for utenlandske ankomster. Kraftmangel er vanlig, anlegg på turistattraksjoner går i oppløsning, de eneste riktige hotellene (i vestlig forstand) er gruppert i Monrovia, og veiene er ofte svært dårlig. Begrepet turisme et mysterium for de fleste.
Liberia er en av de største eksportørene av jernmalm i Afrika.
I følge David Crystal bok om engelsk som globalt språk snakker mer enn halvparten av befolkningen i 45 land godt engelsk. Liberia er blant disse landene. Selv om det snakkes mer enn 20 ulike språk i landet, er det Liberias offisielle språk.
Liberia er Verdens Helseorganisasjon blant de 20 landene i verden som røyker færrest sigaretter per innbygger - bare 104 per voksen per år (2017-tall). Innbyggerne i Montenegro røyker flest sigaretter, - 4 124 sigaretter i året.
Liberia er et av bare tre land som ikke bruker det metriske målesystemet. De to andre er Myanmar og USA.
Turismen utgjør en liten del av den nasjonale økonomien i Liberia. Liberias økonomi, inkludert turistnæringen, ble hardt skadet av borgerkrig i landet, og har så vidt begynt å ta seg opp med lanseringen av en turistorganisasjon i landet.
Hovedstad
Monrovia
Etniske grupper
Kpelle 20.3%, Bassa 13.4%, Grebo 10%, Gio 8%, andre afrikanske folkegrupper 43.7%, andre 3.2% (2008)
Språk
Engelsk (offisielt) 20%, rundt 20 afrikanske stammespråk
Religion
Kristne 85.6%, muslimer 12.2%, andre 0.8%, ingen 1.5% (2008)
Innbyggertall
Offisielle tall og befolkningsframskriving
Styreform
Republikk
Areal
111,370 km²
Nasjonaldag
26. juli
Levekostnader
Om mat fra Liberia
Utvalgte aviser
Nettsted for turisme
UDs reiseråd
Nødnummer
Alle nødetater 911
Luftforurensning - IQAir
FN-sambandet - Landstatistikk
Menneskerettigheter - Human Rights Watch
FNs utviklingsprogram
Reportere uten grenser
Transparency International
Vision of humanity - Fredsindeksen
 Hovedstaden MonroviaMonrovia (1,021,762 innbyggere/2008) er hovedstaden og den største byen i Liberia. Byen ble grunnlagt i 1822 og ble oppkalt etter James Monroe, daværende president i USA. Byens næringsliv domineres av havnen, som ble kraftig utvidet av de amerikanske militærstyrkene under andre verdenskrig. De viktigste eksportartiklene er lateks og jernmalm. Byen var hardt rammet etter borgerkrigen fra 1989 til 1996. Gjenoppbyggingen av Liberia startet i 2003. Foto: UNMEER/Simon Ruf, Flickr CC BY-ND 2.0 |  Hardt rammet av krig og flomGbarnga (56,986 innbyggere/2008) er landets nest største by, og ligger 170 kilometer fra hovedstaden Monrovia. Under den liberiske borgerkrigen var byen base for Charles Taylors National Patriotic Front of Liberia. Byen ble hardt rammet under borgerkrigen. I august 2005 ble byområdet truffet av en flomkatastrofe og måtte evakueres. Foto: Johnny Ndebe, Flickr CC BY 2.0 |  Kjent for sine gummiplantasjerByen Kakata (34,608 innbyggere/2008) i fylket Margibi ligger 55 kilometer nordøst for Monrovia. Byen er blant annet kjent for sine gummiplantasjer som ligger i nærområdet. Det er en av de største byene i landet, og har et stort marked i sentrum. Foto: Thadk, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 |  Greenville (13,370 innbyggere/2008) er hovedstaden i fylket Sinoe i sørøstlige Liberia, og ligger ved en lagune i nærheten av Sinoe-elven og Atlanterhavet. Byen ligger omtrent 250 kilometer sørøst for Monrovia. Byen ble ødelagt i den liberiske borgerkrigen, men har siden blitt gjenoppbygd rundt en havn for den lokale hogstindustrien. Før borgerkrigen var byens viktigste eksport tømmer, gummi og landbruksprodukter. Foto: Brittany Danisch, Flickr CC BY 2.0 |
|---|---|---|---|
 Nasjonalt senter for handel og transportBushrod Island er en øy ved Atlanterhavet i nærheten av Monrovia. Her ligger Freeport of Monrovia, den største nasjonale havnen i Liberia og en rekke virksomheter. Som det nasjonale senteret for handel og transport har det tiltrukket seg mange selskaper som hovedsakelig driver innen petroleum, maling, tunfisk og sement. Foto: Rjruiziii, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 |  Landets lengste elvCavalla River har en lengde på 515 kilometer, og er den lengste elven i Liberia. Elven Cavalla starter nord for Mont Nimba i Guinea, går gjennom Elfenbenskysten, til Zwedru i Liberia, og tilbake til grensen til Elfenbenskysten. Den ender i Guineabukta 21 kilometer øst for Harper i Liberia. Foto: Kafoque, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 |  Storslåtte uutnyttede strenderVed byen Harper (23,517 innbyggere/2008) på Cape Palmas er det fine uutnyttede strender som strekker seg milevis langs kysten. Her er det gode muligheter for fiske og se hvaler og delfiner. Cape Palmas regnes som en av de tradisjonelle hjembyene til amerika-liberianerne som er etterkommere etter frigjorte slaver fra USA som bosatte seg i Liberia og erklærte det som et uavhengig land i 1847. Foto: blk24ga, Wikimedia Commons CC BY 3.0 |  193 pattedyrarter i LiberiaPattedyrfaunaen i Liberia er tallfestet til 193 arter. Bestanden av store pattedyr er nedadgående, men det finnes fremdeles leopard og en av de siste anseelige bestander av skogelefant. Dvergflodhesten er truet i i Sierra Leone, Liberia og Elfenbenskysten. Den anslås at det er færre enn 3000 dvergflodhester igjen i Sierra Leone, Guinea og Elfenbenskysten. Foto Randolph Croft, Flickr CC BY 2.0 |
.jpg) Nasjonalt museum med bredt spekterNational Museum of Liberia i Monrovia ble etablert på 1960-tallet basert på samlinger fra Universitetet i Monrovia, vitenskapelige samlinger om landets botanikk, zoologi og geologi, samt tekniske apparater og innretninger av vitenskapelig betydning. Urfolkenes nasjonale historie, kultur og håndverk var ytterligere knutepunkter for museets arbeid og samling. Foto: blk24ga, Wikimedia Commons CC BY 3.0 2. |  Verdens nest største skipsregisterifølge VesselsValue er Liberia (januar 2019) det nest største skipsregisteret i verden. Det største er fortsatt Panama, med totalt 7,072 registrerte skip, etterfulgt av Liberia med 3,726 og Marshalløyene med 3,719 skip. Skipet Maersk Saigon (bildet) er et av de mange skipene i registeret. Foto: Wolfgang W., Flickr CC BY 2.0 |  4,809 døde i ebolaepidemienEbolaepidemien i Vest-Afrika var et utbrudd av virussykdommen ebola som rammet landene Liberia, Sierra Leone og Guinea i Vest-Afrika. Derfra reiste noen få smittede til andre vestafrikanske land, og noen smittede kom (ble for det meste evakuert) til andre verdensdeler. 4,809 døde i Liberia som var det landet som ble hardest rammet. Epidemien startet i desember 2013 og ble erklært over i januar 2016. Foto: UNMEER, Flickr CC BY-ND 2.0 |  Fredsbevarende styrke i mange årUNMIL (United Nations Mission in Liberia) var en fredsbevarende FN-styrke i perioden 2003-2018 opprettet av FNs sikkerhetsråd. Styrken ble satt inn etter borgerkrigen i Liberia for å overvåke våpenhvileavtalen mellom partene og støtte fredsprosessen i landet. UNMIL skulle også støtte humanitære hjelpetiltak, fremme respekt for menneskerettighetene og hjelpe til med en sikkerhetsreform i Liberia. Foto: Óglaigh na hÉireann, Flickr CC BY 2.0 |
 Ukjent surfested med 20 meter høye bølgerRobertsport (3,515 innbyggere/2008) er en by i det vestlige Liberia, omtrent 16 kilometer fra grensen til Sierra Leone. Stedet blir beskrevet som et svært så ukjent surfested i Afrika. Området har enorme strekninger med øde strender. Landets mest kjente surfer, Alfred Lomax, hevder at bølgene fra mars til oktober kan bli 20 meter høye, «glidende bølger». Foto: Erik Cleves Kristensen, Flickr CC BY 2.0 |  Tragisk slutt for sagnomsust luksushotellDucor Hotel er et forlatt luksushotell i Monrovia, som ble driftet av Inter-Continental Hotels. Det ble grunnlagt i 1960, hadde 106 rom fordelt på åtte etasjer, svømmebasseng, tennisbane og en fransk restaurant. Hotellet ble besøkt av flere statsledere, blant annet diktatoren Idi Amin som skal ha svømt med sin pistol i bassenget. Anlegget ble stengt i 1989 på grunn av politisk usikkerhet. I ettertid ble det plyndret og husrom for fordrevne under krigen. Foto: Mark Fischer, Flickr CC BY-SA 2.0 |  Miljøvennlig ferieresortLibassa Ecolodge er en familieeid ferieresort 30 minutters kjøring fra Monrovia. Feriestedet er etablert som et miljøvennlig, bærekraftig tilbud med blant annet soldrevne hytter hvor en bare kan bruke 200 watt strøm per rom med og en begrenset mengde med vann. Anlegget har 20 hytter/rom, fem svømmebasseng, en privat sandstrand, tre restauranter og tre barer. Foto: Erik Cleves Kristensen, Flickr CC BY 2.0 |