Historisk glimt

Arkeologiske funn tyder på at sletter langs kysten av Libya var bebodd så tidlig som det åttende årtusenet f.Kr. av et neolittisk folk som hadde kunnskaper om oppdrett av storfe og kultivering av avlinger. Både fønikere, karthagere, grekere, romere, vandaler og bysantinerne har hersket over hele eller deler av området. Bortsett fra ruiner i Kyrene, Leptis Magna og Sabratha, etterlatt av henholdsvis grekerne og romerne, er det få spor av disse antikke kulturene.

​

Islam og arabisk kultur ble innført i området på 600-tallet. Osmanske tyrkere erobret landet midt på 1500-tallet  etter 900 år med rivalisering mellom arabiske sultaner. Provinsene Wilayaene, Tripolitania, Fezzan og Kyrenaika (som sammen utgjør Libya) ble en del av Det osmanske rike, med unntak av en periode med selvstyre under Karamanlidynastiet.  Gjenforeningen skjedde ved en invasjon (Den italiensk-tyrkiske krig, 1911-1912) og en okkupasjon i 1911, hvor Italia samtidig omgjorde de tre regionene til kolonier. Italia antok navnet «Libya» som offisielt navn på kolonien. Kong Idris I ledet motstanden mot den italienske okkupasjonsmakten mellom de to verdenskrigene. Den 21. november 1949 antok FNs generalforsamling en resolusjon som fastslo at Libya skulle bli uavhengig før 1. januar 1952. Idris representerte Libya i de påfølgende forhandlingene med FN.  I desember 1951 erklærte Libya sin uavhengighet som Kongeriket Libya, et konstitusjonelt, arvelig monarki under kong Idris.

​

Oberst Muammar al-Gaddafi gjennomførte et statskupp i 1969, noe som gjorde han til diktator i 42 år. I løpet av denne tida ble landets økonomi en av de meste solide i Afrika takket være funn av betydelige oljereserver i 1959. FN innførte på 1990-tallet økonomiske sanksjoner mot landet på grunn av at Gaddafi støttet militante grupper og internasjonal terrorisme. I 2011 startet et opprør mot diktatorregimet som utløste en borgerkrig i land. NATO fikk tillatelse fra FNs sikkerhetsråd til å bruke militærmakt for å beskytte sivile. Operasjonen endte med at regimet gikk i oppløsning. Gaddafi døde under uklare omstendigheter etter at han 20. oktober 2011 var tatt til fange. Men krigen førte til kaos og lovløshet i landet, og en økning av menneskehandel og islamistisk ekstremisme. De siste årene har landet vært et viktig springbrett for migranter på vei mot Europa, og en kilde til internasjonal spenning når rivaliserende regjeringer i vest og øst søker å etablere landsomfattende kontroll.

​

IS kontrollerte flere kystbyer fram til 2017. I dag er de i første rekke etablert i indre deler av ørkenen.

​

Landet har siden 2014 vært splittet med konkurrende politiske og militære fraksjoner med base i Tripoli og øst i landet. Abdul Hamid Dbeibeh er den nåværende statsministeren i Libya. Mohamed al-Menfi ble i februar 2021  valgt som president for det libyske presidentrådet ved Libyan Political Dialogue Forum.

​

Visste du at...

Navnet Libya stammer fra en gammel stamme som heter Libu, først nevnt i tekster fra 1200 -tallet f.Kr.

​

Tripoli, Libyas hovedstad, ble opprinnelig grunnlagt av fønikerne på 800 -tallet f.Kr. Byen skiftet herskere mange ganger. På 300 -tallet e.Kr. ble den kjent som Regio Tripolitana av romerne, som betyr «regionen med de tre byene» som stammer fra de greske ordene «tria» og «polis» som betyr «tre byer».

​

Libya er kontinentets fjerde største og verdens 16. største land etter areal.

​

Libya har ifølge US Energy Information Administration (EIA) Afrikas største og verdens niende største påviste oljereserver, med 48 milliarder fat i 2019. Oljen utgjør 80 prosent av landets BNP. I tillegg til olje består industriproduksjonen blant annet av matforedling, håndverk, tekstiler og sement.

​

Når libyere håndhilser holder de håndtrykket så lenge den muntlige hilsningen pågår.

​

Folk drikker grønn te etter at de har spist for å hjelpe fordøyelsen. Libysk te er tykk og som svart sirup.

​

Libyas fattige jordsmonn og klimatiske forhold begrenser matproduksjonen i landet. Store deler av maten som konsumeres er derfor importert.

​

Libya er ifølge  International SOS Travel Risk Map blant de 10 farligste landene i verden.

​

FNs høykommissær for flyktninger anslår at det i 2021 er 911, 000 mennesker i Libya som trenger humanitær hjelp. Fordrevne befolkninger, flyktninger og migranter er blant de mest sårbare. Mellom april 2019 og juni 2020 ble rundt 200,000 fordrevet.

​

I det sørlige Libya eksisterte den gamle Garamantian-sivilisasjonen, som blomstret fra rundt 1000 f.Kr. til 700-tallet e.Kr. Garamanterne var dyktige jordbrukere og vannforvaltere som utviklet avanserte systemer for å dyrke avlinger i ørkenen.

​