Fakta
Litauen
Litauen er et land med en unik blanding av gammel og moderne, der fortiden og fremtiden møtes på en fascinerende måte.
Richard Branson (1950 - )
Britisk forretningsmann
Grunnlegger av Virgion Group
Portrett; Chatham House, Flickr CC BY 2.0 Illustrasjonsfoto: Maksim Shutov, Unsplash
Hovedstad
Vilnius
Etniske grupper
Litauere 84%, polsk 6,6%, russisk 5,8%, hviterussisk 1,2%, andre/uspesifisert 2,3% (2011)
Språk
Litausk (offisielt) 82%, russisk 8%, polsk 5,6%, andre/uspesifisert 4,4 % (2011)
Religion
Romersk-katolske 77,2%, russiskortodokse 4,1%, andre 2,4%, ateister 6,1%, uspesifisert 10.1% (2011)
Innbyggertall
Offisielle tall og befolkningsframskriving
Styreform
Republikk
Areal
65,300 km2
Nasjonaldag
16. februar
Levekostnader
Om mat fra Litauen
International Cuisine
Utvalgte aviser
Klaipeda
Offisielt nettsted for turisme
UDs reiseråd
Nødnummer
Alle nødetater 112
Luftforurensning - IQAir
Menneskerettigheter - Amnesty International
Menneskerettigheter - Human Rights Watch
FNs utviklingsprogram
Human Development Index
Reportere uten grenser
Pressefrihetsindeksen
FN-sambandet - Landstatistikk
Transparency International
Vision of humanity - Fredsindeksen
Historisk glimt
Det nåværende Litauen har vært befolket av baltisktalende stammer siden forhistorisk tid. De var jordbrukere og hadde handelskontakt med Skandinavia og med de slaviske folk i øst. Litauen blir første gang nevnt i historien i Quedlinburg-annalene 14. februar 1009. Omkring 1230 opptrer Ringold som storfyrste. Hans sønn Mindaugas samlet landet i 1236. Landet var på 1300-tallet en europeisk stormakt som strakte seg helt fra Østersjøen til Svartehavet. Litauen var et av de siste landene i Europa til å bli kristne, som skjedde etter at de gikk inn i en union med Polen i 1386. Mesteparten av stor-Litauen kom på 1700-tallet under russisk kontroll.
16. februar 1918 erklærte Litauen sin selvstendighet som kongedømme. Nasjonalforsamlingen valgte i juli den tyske hertug Wilhelm Karl (av Württemberg-dynastiet) til konge under navnet Mindaugas II. Han var gjennom morens familie arving til fyrstedømmet Monaco, hvor han ble født og vokste opp. Hans kongeverdighet ble kortvarig, og han satte aldri sine ben i sitt nye kongerike, men ble boende på sitt slott ved Stuttgart. Da litauerne skjønte at Tysklands sammenbrudd var nær forestående, forsvant begeistringen for å få en tyskættet konge, og nasjonalforsamlingen besluttet 2. november 1918 å innføre republikansk styreform.
I 1940, etter utbruddet av andre verdenskrig, ble Litauen okkupert og annektert av Sovjetunionen. Under sovjetisk og tysk okkupasjon mellom 1940 og 1954 mistet Litauen over 780 000 av sine innbyggere. Det blir antatt at 120 000 til 300 000 av disse ble drept eller ført i eksil til Sibir, mens andre valgte å flykte til land i vesten.
Litauen var det første landet som erklærte uavhengighet fra Sovjetunionen i 1990. Litauen ble medlem av FN 17. september 1991 og 31. mai 2001 ble Litauen det 141. medlem av WTO. Siden 1988 har Litauen ønsket tettere bånd med Vesten, og 4. januar 1994 var landet det første av de baltiske landene som søkte medlemskap i NATO. 29. mars 2004 ble landet medlem av NATO, og ble 1. mai samme år også medlem av EU.
Gitanas Nauseda ble valgt i andre runde av presidentvalget i juni 2019 med 66,5 prosent av stemmene. Han har lovet å søke tverrpolitiske avtaler for å redusere de sosiale og regionale ulikhetene.
Ingrida Simonyte har vært landets statsminister siden november 2020. Hun posisjonerte seg foran valget som en politiker med «klar tale», og hadde oppslutning særlig blant unge, urbane velgere. Utenrikspolitisk sto hun for en fortsettelse av politikken til avtroppende president Dalia Grybauskaitė, særlig med hensyn til å vise en fast holdning mot Russland.
Visste du at...
Skog dekker en tredjedel av landet med mange vernede områder og nasjonalparker.
Vilnius Universitet var det første universitetet i Øst-Europa.
Litauisk er et av de eldste levende språkene i verden og har beholdt mange arkaiske trekk fra gammelindoeuropeisk. Det er en del av den baltiske språkfamilien, og sammen med latvisk, er det det eneste gjenværende baltiske språket.
Hannibal Lecter fra Nattsvermeren ble født i Litauen. Dr. Hannibal Lecter er en fiktiv person skapt av forfatteren Thomas Harris. Han opptrer i bøkene Den røde drage, Nattsvermeren, Hannibal og Hannibal Rising samt filmatiseringen av disse.
To kjente litauiske helter er Steponas Darius og Stasys Girėnas, to piloter som forsøkte å krysse Atlanterhavet med fly fra New York til Kaunas. De forulykket før de nådde fram.
En tom tallerken settes fram på julaften for å minnes de som har gått bort i løpet av det siste året. Middagen står også fram for å gi mat til de som er døde.
Hvis du er kvinne - ikke sitt i et hjørne på et bord hvis du har et ønske om å gifte deg. Hvis du gjør det kan det ifølge litauisk overtro ende med at du aldri vil bli gift.
Overtro - det er uflaks å plystre innendørs, og vil kalle fram onde små djevler.
Uzupis i Vilnius har en statue av Frank Zappa som en erstatning for en kommunistisk statue og er et symbol på kunstnerisk frihet.
Det litauiske ordet for takk (Ačiū) høres ut som om du nyser - Achoo.
Den første skolen i Litauen startet i 1387 i Vilnius-katedralen.
Mikalojus Konstantinas Čiurlionis var en internasjonalt kjent komponist som skrev 200 musikkstykker i sitt relativt korte liv.
Det er mer varmluftsballonger per innbygger i Litauen enn i noe annet land.
Korsjul er en unik litauisk juletradisjon der folk pynter juletrær med små kors laget av halm, kvister eller strå. Dette symboliserer kristendommens ankomst til Litauen og er en tradisjon som har blitt praktisert i århundrer.
«Gyventoju sveikata» er et unikt begrep på litauisk som betyr «beboernes helse». Dette uttrykket brukes ofte til å beskrive en følelse av velvære og harmoni som oppstår når mennesker er koblet til naturen og fellesskapet.
Litauisk folkedans og sang er en viktig del av landets kulturarv. Tradisjonelle danser som «Suktinis» og «Čiurlionis» ledsages ofte av levende musikk og er en integrert del av festivaler, brylluper og andre feiringer i Litauen.
Šakotis er en tradisjonell litauisk kake som er kjent for sin unike utseende og smak. Denne kaken, som ligner på en tretopp, er laget av flere lag med smørkake som er stekt over en åpen flamme. Šakotis er en populær del av litauiske feiringer og høytider.