Historisk glimt

Urbefolkningen antas å være berbere som har bodd i området siden yngre steinalder, rundt 8000 f.Kr.  I den klassiske antikken (1000 fvt. - 476 evt.)  opplevde Marokko bølger av inntrengere, blant annet av fønikere, karthaginere, romere, vandaler og bysantiner, men med ankomsten av islam utviklet Marokko uavhengige stater som holdt mektige inntrengere i sjakk. I 702 undergav berberne seg for islams hærer og adopterte islam. De første marokkanske statene ble dannet i løpet av disse årene, men mange ble fremdeles styrt av utenforstående, hvorav noen var en del av Umayyad-kalifatet som kontrollerte det meste av Nord-Afrika. I 1056 oppstod imidlertid et berberimperium under Almoravid-dynastiet, og i de neste fem hundre årene ble Marokko styrt av berber-dynastier, blant annet Almoravidene (fra 1056) og Almohads (fra 1174). Det var under disse to dynastiene at Marokko kontrollerte mye av Nord-Afrika, Spania og Portugal. I 1238 mistet Almohad kontrollen over den muslimske delen av Spania og Portugal, kjent som al-Andalus. 

​

På midten av 1800-tallet, i en tid da innflytelsen fra det osmanske riket var i tilbakegang, begynte Frankrike og Spania å vise interesse for Marokko. Marokko ble et fransk protektorat i 1906. 

På 1920-tallet gjorde rifberbere i Marokko, under ledelse av Muhammad Abd el-Krim, opprør mot de franske og spanske kolonimakten. Den kortvarige Rif-republikken ble knust av en felles fransk/spansk operasjon i 1926. 

​

I 1953 avsatte Frankrike den nasjonalistiske lederen og sultanen Mohammed V ibn Yusuf, men både nasjonalistiske og religiøse grupper ba om at han kom tilbake. Frankrike kapitulerte, og Mohammed V kom tilbake i 1955. I 1956 fikk fransk Marokko uavhengighet. Spanske Marokko, bortsett fra enklavene Ceuta og Melilla, fikk uavhengighet i april 1956.

Marokko ble et konstitusjonelt monarki i 1977. Da Spania trakk seg fra spanske Sahara i 1976, hevdet Marokko suverenitet i nord. De spanske delene i sør, kjent som Vest-Sahara , skulle bli uavhengige, men Marokko okkuperte regionen. Opprinnelig delte Marokko territoriet med Mauritania, men da de  trakk seg i 1979, hevdet Marokko hele området. Territoriets status er et omstridt spørsmål, med mange internasjonale organer som De forente nasjoner som anerkjenner det som et ikke-selvstyrende territorium kalt Den saharawiske arabiske demokratiske republikk.

​

Mohammed VI overtok tronen i 1999 etter at hans far, kong Hassan II, døde.

​

Aziz Akhannouch har vært statsminister siden oktober 2021. Han er administrerende direktør i Akwa Group og fungerte også som landbruksminister fra 2007 til 2021. Akwa Group er et marokkansk konglomerat som er spesielt aktivt innen olje- og gasssektoren. Forbes estimerte nettoformuen hans til 1,4 milliarder dollar i november 2013, og i 2020 ble Ajanuch rangert som 12. på Forbes sin årlige liste over Afrikas rikeste milliardærer.

​

Visste du at...

Hvit er fargen for sorg i Marokko. En marokkansk enke bærer hvit i 40 dager etter hennes manns død. 

​

Marokko er en av verdens største produsenter av ulovlig hasj. En av de viktigste inntektskildene for familier i Marokkos nordlige Rif-region er cannabis (marijuana) dyrking. 

​

Casablanca - filmen oppkalt etter den marokkanske byen, med Humphrey Bogart og Ingrid Bergman i hovedrollene, vant Oscarprisen for beste film i 1942 og regnes som en av de beste filmene gjennom tidene.

​

Tradisjonelt er leveren, ikke hjertet, ansett for å være symbolet på kjærligheten i Marokko.

​

På 1950-tallet bodde Orson Welles på Hôtel des Îles i Essaouira i Marokko da han produserte filmen Othello. Det førte blant annet Winston Churchill til stedet. Essaouira ble også kjent som en hangout for musikere som Cat Stevens og Jimi Hendrix på 1960-tallet.

​