Historisk glimt

Øyene var allerede bebodd av innvandrere fra Mikronesia 2000 år før Kristi fødsel, men ikke mye er kjent om øyas tidligste historie.

​

Den spanske navigatøren Alonso de Salazar oppdaget Marshalløyene 21. august 1526, men han koloniserte dem ikke.  Etter en måned med kommandoen døde han på Guam av skjørbuk.  Øyene fikk navnet sitt etter den britiske marine kapteinen John William Marshall som seilte gjennom området i 1788 med straffedømte på vei til New South Wales.

​

Japan okkuperte øyene i 1914 og etablerte flere militærbaser. Folkeforbundet ga Japan øyene som mandatområde i 1920. Under andre verdenskrig, i januar 1944, erobret USA Kwajalein- atollen (Slaget ved Marshalløyene) på grunn av sin strategiske beliggenhet. I løpet av få uker erobret USA 30 andre øyer og opprettet en militærbase på Majuro. Øyene ble en del av det USA-styrte UN Trust Territory of the Pacific Islands i 1947 og ble en selvstendig stat i 1986. Landet ble med i FN i 1991. USA står fremdeles for forsvarspolitikken og mye av økonomien gjennom Compact of Free Association. USA gir også millioner av dollar i bistand.

​

USA har Kwajalein-atollen som base- og rakettprøveområde. Fra 1946 til 1958, de første årene av den kalde krigen, testet USA 67 atomvåpen i Stillehavet Proving Grounds  som ligger på Marshalløyene. En av testene, Castle Bravo, var en prøvesprengning av en hydrogenbombe under Operation Castle. Bomben er den største hydrogenbomben som er blitt detonert av USA, 1000 ganger kraftigere enn bomben droppet i Hiroshima. Bravo utløste det verste radioaktive nedfallet i amerikansk historie som la seg over store områder og eksponerte en del innbyggere og militært personell på Marshalløyene for stråling.  Sprengkraften ble større enn forventet og resulterte i at store mengder radioaktivt nedfall falt ned over flere bebodde øyer i nærheten. Beboerne her ble først evakuert etter to døgn, og mange utviklet tegn på strålesykdom, som håravfall, hudskader, kvalme og diaré. Også mannskapet på en japansk fiskebåt ble rammet av radioaktivt nedfall og fikk symptomer på strålesykdom i ukene som fulgte.

​

David Kabua har siden januar 2020 vært landets president. Han er sønn av landets første president Amata Kabua, som satt i fem presidentperioder fra 1979 til 1996. Han har tidligere vært helseminister og innenriksminister. Etter valget oppga han klimaendring, fornyelse av avtalen med USA som sikrer landet økonomisk støtte og håndtering av betongkuppelen med depot for radioaktivt avfall fra USAs atomprøvesprengninger på Runit som sine viktigste saker.  Meaghan Tobin, som skriver for South China Morning Post beskriver Kabua som en moderat politiker som ville fortsette landets forhold til Taiwan.

I september 2020, i forkant av den 75. generalforsamlingen i FN, skrev Kabua et offentlig brev til The Guardian der han advarte om risikoen for klimaendringer for landet hans, og uttalte at landet hans kunne forsvinne. 

​

Visste du at...

Marshalløyene består av to grupper med korall-atoller. Landet har mer enn 1,000 øyer. Hovedstaden på Marshalløyene, Majuro, er en atoll som består av 64 øyer. 

​

Dating i Marshalløyene er en hemmelig affære. Det regnes som rart hvis par møtes i offentlighet.

​

Ordet «bikini» kommer fra Bikiniatollen på Marshalløyene. Atollen ble brukt til teststed for atombomber. I 1946 kom den franske designeren Louis Reard med en badedraktdesign som kan betegnes som skandaløs. Han betraktet sin skapelse som en bombe, og oppkalt den etter Bikiniatollen.

Et havnivå på flere øyer som knapt er en meter over havet truer eksistensen til øyene, på grunn av global oppvarming.  Øyenes gjennomsnittlige høyde ligger bare sju meter over havet.

​

Handelen med kopra har vært viktig for økonomien på Marshalløyene. Kopra er tørket kokoskjøtt. Når kjøttet av kokos har blitt tørket for å lage copra, kan det bli malt eller presset for å gi kokosnøttolje.