Historisk glimt

Mauritius ble først oppdaget av maurerne. Dette bekreftes på et kart produsert av den italienske kartografen Alberto Cantino i 1502.  Cantino viser tre øyer som antas å representere Mascarenes ( Réunion , Mauritius og Rodrigues) og navnga dem Dina Margabin, Dina Arobi og Dina Moraze. 

Mauritius ble senere oppdaget og besøkt av portugiserne mellom 1507 og 1513. Portugiserne interesserte seg ikke for disse isolerte øyene, og koloniserte dem ikke. Deres viktigste afrikanske base var i Mosambik. Derfor foretrakk de portugisiske navigatørene å bruke Mosambik-kanalen for å reise til India. Komorene i nord viste seg å være en mer praktisk anløpshavn, før Suezkanalen sto ferdig i 1869.

​

Nederlandske sjøfarere kom til øya i 1598, og kalte den Mauritius etter den nederlandske prins Maurits av Oranien. Den nederlandske koloniseringen startet i 1638 og endte i 1710, med et kort avbrudd mellom 1658 og 1666. Kontinuerlige vanskeligheter som sykloner, tørke, skadedyrsangrep, mangel på mat og sykdommer førte til at øya ble forlatt i 1710.

​

Forlatt av nederlenderne ble øya en fransk koloni da Guillaume Dufresne d'Arsel i september 1715 landet og overtok denne anløpshavnen på ruten til India. Han kalte øya «Isle de France». Seks år senere, i 1721, startet franskmennene sin okkupasjon. Under det franske styre ble det hentet slaver fra deler av Afrika som Mosambik og Zanzibar. Som et resultat økte befolkningen på øya dramatisk fra 15,000 til 49,000 innen 30 år. På slutten av 1700-tallet utgjorde afrikanske slaver rundt 80 prosent av øyas befolkning, og på begynnelsen av 1800-tallet var det 60,000 slaver på øya. Frankrike etablerte en plantasjeøkonomi med sukker som hovedproduktet. Med slavene som arbeidskraft.

​

Landet ble okkupert av Storbritannia i 1810, og ble en koloni fire år senere. En uavhengighetskampanje fikk fart etter 1961, da britene ble enige om å tillate ytterligere selvstyre og eventuell uavhengighet. Landet ble selvstendig i 1968, men den britisk monarken fortsatte som statens overhode fram til 1992.

​

Mauritius har nå bygget opp en sterk outsourcing- og finanssektor, samt en viktig reiselivsnæring, og har nå en av Afrikas høyeste inntekter per innbygger.

​

Prithvirajsing Roopun har fungert som president for Mauritius siden 2019. 

Pravind Jugnauth etterfulgte sin far, Sir Anerood Jugnauth, som statsminister i januar 2017. Inntil han gikk av hadde Sir Anerood vært den lengst fungerende statsministeren siden Mauritius fikk uavhengighet fra Storbritannia i 1968.

​

Visste du at...

Mesteparten av Mauritius er omgitt av korallrev. Mye av kysten er dekket av hvite sandstrender. 

​

I 2017 ble Mauritius utnevnt som en av bare fire land i verden som ikke hadde engasjert seg i pågående internasjonal eller nasjonale konflikter, og ingen spenninger med nabolandene. De andre var Botswana, Chile og Uruguay. 

​

Med en befolkning på rundt 1 ,274,000 innbyggere (2021) har Mauritius den høyeste befolkningstettheten i Afrika og en av de høyeste i verden. 

​

Øynasjonen er verdensberømt for sin frodige, tropiske vegetasjon, sukkerrørplantasjer, dramatiske fjell, sukkerhvite strender, laguner og sin eksotisk blanding av indisk, afrikansk, britisk, fransk og kinesisk kultur.

​

Dronten, også kalt dodo, er en utdødd art av dronter. Den levde på Mauritius  og var ikke flyvedyktig. Den hadde et klumpete utseende og hadde små, ubrukelige vinger. Dronten var en stor fugl som kunne veie over 20 kg. Det går mange myter om at dronten ble spist av de europeiske sjømennene som kom til øya i det 16. århundre, men verken historiske eller arkeologiske funn støtter disse. Drontekjøtt blir beskrevet som seigt og beskt, men det er mulig at det ble spist under lengre opphold på havet.

​

Sega-musikken som oppsto blant slavene på Mauritius er nå landets nasjonale musikk.  Når folket danser bruker de hele kroppen, men føttene forlater aldri bakken.

​

Mauritius-bokseren Bruno Julie vant landets første olympiske medalje i 2008 med bronsemedalje i sommer-OL i Beijing.