Historisk glimt

Mosambiks første innbyggere var san-jegere og samlere, forfedre til khoisan-folkene. Mellom det første og fjerde århundre migrerte bølger av bantuspråklige folkeslag fra nord gjennom Zambezi-dalen og så gradvis inn på platået og kystområdene. Bantuene var jordbrukere og jernsmeder. 

​

Da den portugisiske sjøfareren Vasco da Gamas skip nådde Mosambik i 1498, hadde arabiske handelsbosetninger eksistert langs kysten og de ytterliggende øyene i flere århundrer. Fra rundt 1500 ble portugisiske handelsstasjoner og festninger regulære stoppesteder på den nye ruten til Østen. Senere reiste handelsmenn og utforskere til de indre regionene på leting etter gull og slaver. Selv om den portugisiske innflytelsen gradvis ble ekspandert, var deres makt begrenset og utøvd gjennom individuelle bosettere som ble gitt betydelig selvstyre. Resultatet var at investeringene manglet, mens myndighetene i Lisboa konsentrerte seg om den lukrative handelen med India og Det fjerne østen og koloniseringen av Brasil.

Mens mange europeiske nasjoner gav uavhengighet til sine kolonier etter andre verdenskrig, klamret Portugal seg til at Mosambik og andre portugisiske kolonier var provinser av moderlandet, og emigrasjonen til koloniene blomstret. Mosambiks portugisiske befolkning utgjorde rundt 250,000 ved uavhengigheten i 1975.

​

Landet fikk i 1951 status som oversjøisk provins med mål om at innbyggerne skulle bli fullverdige borgere. Men i praksis var størstedelen av afrikanerne ekskludert fra å delta i den moderne økonomien med mangel på utdanning og få innbyggere som kunne snakke portugisisk. Det var ikke en offisiell apartheidpolitikk, men de innfødte ble ofte vurdert som underutviklet. Ønsket om uavhengighet utviklet seg raskt, og i 1962 dannet flere antikolonialistiske politiske grupper Frente de Libertação de Moçambique (FRELIMO) som startet en væpnet kamp mot portugisernes kolonistyre 25. september 1964.  Frelimo var et sosialistisk ettpartisystem og alliert med Sovietunionen. Etter ti år med sporadisk krigføring og betydelige politiske endringer i Portugal, ble Mosambik uavhengig 25. juni 1975.

En militær motstandsgruppe med navnet Renamo ble startet i 1975 med støtte fra Rhodesia (dagens Zimbabwe) og apartheidregimet i Sør-Afrika. Årsaken til støtten var at nabolandene fryktet at kommunismen skulle spre seg. Etter en borgerkrig fra 1977 til 1990 ble en fredsavtale signert i 1992. Men nasjonen lider fortsatt av virkningene av den 16-årige borgerkrigen. Det er fortsatt spenning mellom det herskende Frelimo-partiet og  og opposisjonens tidligere opprørsbevegelse Renamo. Landet sliter også med en betydelig korrupsjon. 

​

Funn av gassfelt utenfor Mosambikas kyst i 2011 ga nasjonen håp om bedre økonomi for en av Afrikas fattigste nasjoner. Men til tross for den nylige økonomiske veksten fortsetter over halvparten av Mosambiks 24 millioner mennesker å leve under fattigdomsgrensen.

​

Et jihadistopprør i Mosambik har pågått i tre år (april 2021), og har ifølge Redd Barna fram til nå kostet rundt 2,600 liv, halvparten av dem sivile, og minst 670,000 mennesker er drevet på flukt fra sine hjem. I en rapport fra Redd Barna meldes det at barn helt ned i elleveårsalderen er halshogd av militante islamister nordøst i Mosambik. De væpnede opprørerne tilhører en islamistisk gruppe som kaller seg Al Shabaab, men den er ikke knyttet opp mot terrorgruppen i Somalia med samme navn.

Filipe Nyusi har vært president siden 2015. Han ble gjenvalgt  i 2020 for en siste femårsperiode. Valget ble møtt med store protester etter at lokale valgobservatører, EUs observatører og andre internasjonale klassifiserte valget som rigget, betegnet som «megasvindel». I valgkampen lovte han å løfte landets økonomi, og viste til de nyoppdagede gassfeltene. Men et islamistisk opprør nord i landet har reist spørsmål om statens evne til å garantere sikkerhet for utvinningen.

​

Visste du at...

Mosambikas kystlinje er en stor attraksjon for besøkende, ikke bare på grunn av sine vakre strender, men også for sitt fantastiske marine dyreliv og rike korallrev.

​

Mosambik har som eneste land i verden et våpen på flagget, en Kalashnikov AK47 med bajonett festet krysset med en sigd.

​

Halvparten av innbyggerne i Mosambik er under 17 år, og halvparten av kvinnene føder sitt første barn før de er 19 år.

​

Noen av de mest dramatiske scenene i filmen Blood Diamond med Hollywood-skuespilleren Leonardo Di Caprio ble filmet i hovedstaden Maputo.

​

Mosambik har økende besøk av turister, blant annet til Bazaruto-skjærgården og feriestedene Vilanculos og Inhambane.  Men turismen er ikke godt etablert og utviklet ennå i landet. Det begrensede tilbudet og den store etterspørselen har derfor bidratt til at prisene for turister i Mosambik er høy.