Historisk glimt

Ulike folkegrupper har bodd lenge i området. Buddhisme og hinduisme ble dominerende religioner.  Den dominerende folkegruppen har vært burmanere siden 900-tallet. De har forent Myanmar til ett rike tre ganger, første gang på 1000-tallet. Det britiske imperiet utvidet seg i Sørøst-Asia tidlig på 1800-tallet, og Myanmar ble en del av britisk India i 1886.

Briter tok kystprovinsene i 1852 og det burmanske riket besto av Øvre Burma. I 1885 rykket britene inn og året etter ble landet en del av Britisk India. I 1937 ble Burma utskilt som en egen provins. Den ble okkupert av japanerne i 1942 og gjenerobret av britiske styrker i 1945. 

Myanmar ble selvstendig i 1948, men kommunistiske, kinesiske og etniske geriljagrupper kjempet mot  regjeringen, som ble avsatt i et militærkupp i 1962. Militærjuntaen tok over makten i 1962 og innførte en ettpartistat. Juntaen brukte jernhånd mot protester. I 1974 fikk landet navnet Den sosialistiske republikken Burma. Den politiske ledelsen i landet ble i 1988 avsatt og erstattet med militære ledere. Etter økonomisk vanstyre og store protester. Dette ledet an til starten på en demokratisk bevegelse med Aung San Suu Kyi i spissen. Regimet gikk med på å holde valg i 1990 hvor Aung San Suu Kyi vant. Men militærlederne nektet å gi fra seg makta. Aung San Suu Kyi fikk Nobels Fredspris i 1991 for sitt ikkevoldelige demokratiarbeid. En gradvis liberalisering begynte i 2010, noe som førte til frie valg i 2015 og en regjering ledet av opposisjonslederen Aung San Suu Kyi året etter.

​

Parlamentet valgte U Win Myint som president i mars 2018. Presidentrollen har stort sett vært seremoniell siden slutten på militærstyret i 2016. Han ble i 1988 fengslet i to år for en aktiv rolle i 8888-opprøret (et landsomfattende, fredelig opprør mot militærregimet). Aung San Suu Kyi var statsrådgiver for regjeringen, en stilling som tilsvarer statsminister-rollen.

​

Rohingyaene er en etnisk folkegruppe som i hovedsak er bosatt i Rakine, en delstat i den vestlige delen av landet. I 2018 var de 1,1 millioner, og de er i all hovedsak muslimer. Gruppen har i lang tid blitt utsatt for forfølgelse og til dels brutal behandling av myndighetene i Myanmar. Myndighetene har nektet dem statsborgerskap siden de mener de flyttet til landet fra India og Bangladesh i den britiske kolonitiden. Siden august 2017 har hæren i Myanmar drevet rundt 600,000 Rohingya-muslimer på flukt over grensen til Bangladesh. I mange tilfeller skal husene deres også ha blitt nedbrent. Offensiven ble igangsatt etter at opprørere fra rohingya-minoriteten gikk til angrep på politistillinger. Et ukjent antall er drept. En FN -rapport beskylder Myanmars militære ledere for å ha utført folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten mot rohingya -muslimer, og oppfordret seks generaler til å bli stilt for retten ved Den internasjonale straffedomstolen. FN anklager også Aung San Suu Kyi for ikke å ha forhindret volden. Myanmar avviser funnene.

​

Ved valget i 2020 fikk Nasjonalligaen for demokrati 396 av 476 seter i parlamentet, mens det militærvennlige partiet Det forente solidaritets- og utviklingspartiet kun fikk 33 seter. Militæret godkjente ikke valgresultatet, og påstod at det foregikk valgfusk. Militæret tok makten 1. februar 2021 – samme dag som den nyvalgte nasjonalforsamlingen skulle møtes – og anholdte Aung San Suu Kyi og andre sivile ledere og innførte ett års unntakstilstand. Visepresident Myint Swe ble innsatt som ny president. Han representerer Det forente solidaritets- og utviklingspartiet, og er mon. Han har bakgrunn fra militæret, der han var generalløytnant.

I juni 2021 ble Suu Kyi tiltalt for korrupsjon, den alvorligste siktelsen som ble reist mot henne, Tiltalen har en maksimumsstraff på 15 års fengsel. Suu Kyis advokater sier anklagene er fremsatt for å holde henne utenfor offentligheten. Rettsforhandlingene skulle gjenopptas i september 2021, men er utsatt på grunn av at det hevdes at hun har meldt frafall på grunn av «mindre helseproblemer».

​

Det er meldt om flere hundre drepte etter demonstrasjoner mot militærregimet i 2020 og 2021. Etter kuppet har Myanmar opplevd en masseutvandring. Gründere, forretningsmenn, fagfolk, IT-teknikere og journalister er blant dem som har forlatt eller planlegger å gjøre det. Ifølge FNs spesialrapportør for menneskerettigheter i Myanmar, Tom Andrews, har mindreårige i landet  blitt slått og knivstukket og fått negler eller tenner fjernet under avhør. Avisa Guardian skriver i juni 2022 at det i en rapport fra blant annet FN-organisasjoner og menneskerettighetsgrupper hevdes at 250 000 barn er fordrevet av kamper, og at minst 382 er drept eller lemlestet etter militærkuppet.

​

Visste du at...

I 1989 endret Burma sitt navn til Myanmar. Hovedstaden endret også navn fra Rangoon til Yangon, men ble i 2006 flyttet til Nay Pyi Taw. 

​

Den eneste Nobelprisen som er tildelt Burma, var Aung San Suu Kyis fredspris i 1991. 

​

Når burmeserne ønsker å få en servitørs oppmerksomhet, lager de en kysselyd, vanligvis to eller tre korte kyss. Se video under.

​

Kvinnene i Kayan-stammen i Øst-Myanmar har messinghalsspoler rundt halsen fra en ung alder for å forlenge den. Gjennom årene presser messingens vekt kragebenet ned, komprimerer ribbeinburet, og blir dermed  «langhalsede kvinner».

​

Myanmar er et land rikt på jade og edelstener, olje, naturgass og andre mineralressurser.

​

Små barn bærer en hellig tråd rundt nakken eller håndleddet for som en beskyttelse mot dårlig ånder.

​

Den tradisjonelle burmesiske kjolen er longyi, et omslagsskjørt som bæres av menn og kvinner. Menn binder deres foran og kvinner bretter tøyet over og fester den ved siden. På landsbygda er undertøy mye mindre vanlig enn i byene - for menn og kvinner. Som en mann spøkefullt sa det: «Longyi er bra. Gratis klimaanlegg.» 

​

Burma har omlag 135 etniske grupper. Den burmesiske regjeringen grupperer dem i «åtte store nasjonale etniske grupper» - Kachin, Kayah, Kayin, Chin, Mon, Bamar, Rakhine og Shan.

​

Myanmar har en 2,000 kilometer kystlinje og noen av de fineste strandstrekningene i Asia. Mange strender langs Bengalbukta og Andamanhavet forblir uoppdaget av turister og er er uberørt av utviklingen.