Nauru
Fakta
Det er liten tvil om at korallrev ikke lenger vil være fremtredende i kystøkosystemer hvis globale gjennomsnittstemperaturer overstiger to grader Celsius.
Sprent Dabwido (1972 - 2019)
Landets president fra
15. november 2011 til 11. juni 2013.
Hovedstad
Yaren (de facto, har ikke offisiell hovedstad)
​
Etniske grupper
Nauruere 58%, andre stillehavsfolk 26%, kinesere 8%, europeere 8%
​
Språk
Nauruansk (offisiell), engelsk
​
Religion
Protestanter 60.4%, romersk katolske 33%, andre 3.7%, ingen 1.8%, uspesifisert 1.1% (2011)
​
Styreform
Republikk
​
Areal
21 km²
​
Innbyggertall
​
Offisielle tall og befolkningsframskriving
​
Nasjonaldag
31. januar
​
Levekostnader
​
Om mat fra Nauru
​
Utvalgte aviser
Offisielt nettsted for turisme
​
​
Nødnummer
Brann 112, politi 110
​
Menneskerettigheter - Human Rights Watch
​
FN-sambandet
Landstatistikk
​
The Global Economy - «Lykkeindeks»
Vision of humanity - Fredsindeksen
Portrett: Department of Foreign Affairs and Trade (Australia), Wikimedia Commons CC BY 3.0 au llustrasjonsfoto: Public.Resource.Org, Flickr
​
Historisk glimt
Det bodde opprinnelig tolv stammer i Nauru; Deiboe, Eamwidamit, Eamwidara, Eamwit, Eamgum, Eano, Emeo, Eoraru, Irutsi, Iruwa, Iwi og Ranibok. Alle blir i dag representert i flagget, med den tolvtakkede stjerna. Deres etterkommere som bor på øya i dag identifiserer imidlertid ikke lenger seg selv med stammene, men med hvilket distrikt de bor i. Stammene Irutsi og Iwi har i dag ingen etterkommere. De ble sannsynligvis utryddet da japanere kidnappet 1.200 nauruere i 1942, og sendte dem som slavearbeidere til den mikronesiske øya Truk. Kun 737 av dem kom tilbake til Nauru.
​
I 1888 ble øya annektert av Tyskland for å beskytte tyske skip. Etter 1900 ble de enorme fosfatressursene oppdaget, og Tyskland tok del i utvinningen av den. Etter første verdenskrig gikk imidlertid Nauru over til å bli et vergemandat mellom Australia, Storbritannia og Ny-Zealand. Fosfatet ble fra da av utvunnet av Australia, og solgt av dem, og nauruerne satt igjen med lite penger.
​
Nauru ble selvstendig og en internasjonalt anerkjent republikk i 1968. Nauru tok kontrollen over fosfatet i 1970, og ble (regnet per person) som det nest rikeste landet i verden. Inntekten ble delt. Noe gikk rett til nauruerne, og noe ble investert i forretninger, som for eksempel landets egne flyselskap, eiendommer i utlandet, et rederi, samt en London-musikal som ikke oppnådde større suksess.
I løpet av 1990-tallet ble fosfatressursene begrenset, som førte landet inn i fattigdom. Dårlige finansielle satsinger og dårlige investeringer gjorde at Nauru ble redusert til et utviklingsland. Fosfatgruvedrift og eksport ble gjenopptatt i 2005. Regjeringen anslår at sekundære fosfatforekomster har en gjenværende levetid på omtrent 30 år.
I 2003 og 2004 var det politisk krise, da Bernard Dowiyogo og René Harris takket være flere mistillitsforslag ble presidenter annenhver gang, med bare dager og måneders mellomrom. 1. oktober 2004 oppløste president Ludwig Scotty parlamentet og fastsatte nye valg til 23. oktober. Scotty og hans følge vant dette valget, og fikk en historisk stor majoritet i parlamentet, med 16 av de 18 setene.
​
I 2015 stanset New Zealand utenlandsk hjelp til Nauru fordi de ikke ønsket å støtte et rettssystem som ble brukt til å suspendere opposisjonsledere og vedta lover som begrenser grunnleggende friheter.
​
Lionel Aingimea har vært Naurus president siden 2019. Aingimea studerte juss i Australia og jobbet senere ved den ikke-statlige organisasjonen Regional Rights Resource Team, og som forsvarer på Marshalløyene. Han jobbet senere som jussforeleser ved University of the South Pacific. Aingimea ble valgt etter at den tidligere presidenten, Baron Waga, ble anklaget for en stadig mer autoritær styreform av observatører.
​
Visste du at...
Nauru er med 21 kvadratkilometer en av verdens minste land. Øya har ingen beskyttede områder, ingen elver og bare 30 kilometer med vei. Øyas nærmeste nabo er øya Banaba i Kiribati, 300 kilometer mot øst.
​
En 3,9 kilometer lang strekning med smalsporet jernbane ble bygget i 1907 for transport av utvunnet fosfat, tyngden av øyas økonomi i flere tiår.
​
Nauru og Papua Ny Guinea har de siste årene fått mye internasjonal oppmerksomhet etter at Australia i 2013 valgte å sende asylsøkere til en leir på øyene. Leiren (åpnet i 2001) er en stor inntektskilde for øya. Menneskerettighetsgrupper i hele verden har protestert mot plasseringen av flyktningene. Utenlandske journalister har ikke adgang til leiren.
​
Nauru etablerte et skatteparadis etter at de mistet inntekter på fosfatdriften på 1990-tallet. Men skatteparadiset ble etter kort tid avviklet i 2004 etter krav fra USA for å stoppe hvitvasking av penger. I løpet av 1990-tallet ble Nauru også en hvitvaskingshavn som solgte bankkonsesjoner og pass, inkludert diplomatiske pass, som gir immunitet. Kunder var blant annet den russiske mafiaen og al-Qaida.
​
Det finnes ingen store dyr på Nauru. De eneste landdyra som lever på Nauru, utenom insekter, er noen sjøfuglarter og husdyr som katter, hunder og griser.
​
Nauru er sannsynligvis det minst besøkte landet i verden. Verdens turismeorganisasjon (UNWTO) har ingen registrerte tall på antall besøkende. Det ansås at rundt 200 turister besøker landet hvert år.
​
I 2017 rangerte en rapport fra Verdens helseorganisasjon Nauru som verdens mest overvektige nasjon med 88,5 prosent av befolkningen over 18 år klassifisert som overvektige.
​
Nauru er en av landene i verden som har mest diabetes, gjennomsnittlig i forhold til antall innbyggere.