Historiske glimt

Mesteparten av dagens Nord-Makedonia var i oldtiden bosatt av paioniere, et thrakisk folkeslag. Mange riker har kjempet om makten i dette området, blant annet Romerriket, Aleksander den stores rike, Bysants og Det osmanske riket. De makedonske områdene kom fra midten av 1300-tallet og videre utover 1400-tallet under osmansk styre.

Mot slutten av 1800-tallet vokste det fram bevegelser som hadde til formål å etablere en egen stat i hele regionen Makedonia.  Den mest kjente makedonske bevegelsen fra denne tiden er Den indre makedonske revolusjonære organisasjon (IMRO), en revolusjonær organisasjon som var dominert av slavisktalende medlemmer. I 1903 sto IMRO bak Ilinden-opprøret (eller St. Eliasdag-opprøret) og i byen Kruševo ble det utropt en makedonsk republikk. Opprøret ble slått ned og området forble under osmansk styre inntil Makedonia ble delt etter Balkankrigene. Det anses likevel som en milepæl i utviklingen av det som skulle bli Republikken Nord-Makedonia.

Den ottomanske kontrollen ble avsluttet av Balkan-krigene (1912–13), hvoretter Makedonia ble delt mellom Hellas, Bulgaria og Serbia. Etter første verdenskrig ble det serbiske segmentet innlemmet i Kongeriket Serbia, Kroatia og Slovenia (omdøpt til Jugoslavia i 1929). Bulgaria og Italia okkuperte området under andre verdenskrig. Etter andre verdenskrig ble den serbiske delen av Makedonia en konstituerende republikk i den føderale folkerepublikken Jugoslavia (senere den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia). Under ledelse av den kommunistiske diktatoren Josip Broz Tito.

Jugoslavias sammenbrudd førte til at Republikken Makedonia erklærte sin uavhengighet 17. september 1991.  I 1991 var landet den eneste av de tidligere jugoslaviske republikkene som oppnådde selvstendighet på fredelig vis. Men i starten på 2000-tallet var Makedonia på grensen til å havne i borgerkrig med mellom slavisktalende makedoniere og albanere. Den albanske minoriteten krevde større innflytelse. I 2001 ble det inngått en fredsavtale som ga landets minoriteter bedre rettigheter.

​

Stevo Pendarovski har vært president siden mai 2019. Pendarovski er tilhenger av avtalen med nabolandet Hellas som førte til at landet endret navn til Nord-Makedonia. Han ser på avtalen som en forutsetning for Nord-Makedonias medlemskap i Nato.

​

Dimitar Kovačevski har tjent som statsminister i Nord-Makedonia siden 1. januar 2017. I 2018 var Kovačevski med å grunnlegge et privat selskap, som åpnet den første innenlandske fabrikken for produksjon av solcellemoduler i Nord-Makedonia.

​

Visste du at...

I 2019 ble det vedtatt at Makedonia skulle skifte navn til Nord-Makedonia etter en langvarig konflikt med Hellas om retten til å bruke navnet, fordi det også er navnet på en region i Hellas.  

Ifølge NASA er det arkeologiske funnstedet Kokino det fjerde eldste astronomiske observatorium i verden. De eldste tre er Abu Simbel i Egypt; Stonehenge i England og Angkor Wat i Kambodsja. Kokino ligger cirka 30 kilometer fra byen Kumanovo.

Mor Theresa av Calcutta ble født i Skopje, Makedonia. Selv om hun ble født i Skopje, var hun av albansk etnisitet på tidspunktet for hennes fødsel i 1910. I dag kan du se et museumhus dedikert til henne i sentrum av hovedstaden Skopje.

​

Makedonia er det eneste landet som fikk uavhengighet fra Jugoslavia uten at det gikk menneskeliv.

​

Det er mer enn 50 innsjøer og 34 fjell høyere enn 2,000 meter. Mount Golem Karb er den høyeste på 2,753 meter. Ohridsjøens er den eldste og en av de dypeste innsjøene i Europa (288meter). Det er anslått at sjøen er fire millioner år gammel og har 200 endemiske arter som ikke har blitt funnet på noe annet sted i verden. Sjøen kom på verdensarvlisten 1979.

​

Skopje har hatt mange jordskjelv gjennom tidene, de største i år 518 og 1963 som ødela store deler av byen. 

​

Det hevdes å være deler av korset som Jesus ble korsfestet i fundamentene til tre klostre i landet - St. Bogodorica Prechista i Kichevo og St. Jovan Bigorski og St. Georgij Pobedonosec i Debar. Over hele landet er det nesten 1,000 kirker og klostre, mens byen Ohrid en gang var kjent for å ha 365 kirker, en for hver dag i året. 

​

Nord-Makedonia registrerte ifølge Verdensbanken og Worlddata 758,000 turister i 2019, og omsatte for cirka 401 millioner amerikanske dollar i reiselivssektoren. Dette tilsvarer 3,3 prosent av bruttonasjonalproduktet-