Whang-Od lærte av sin far som ble ansett som en mestertatovør i regionen. Tradisjonelt var det bare menn med spesielle tatoveringsforfedre som fikk lære seg kunsten. Whang-od var et unntak på grunn av at faren så hennes talent og potensiale. Foto: Mawg64, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0
105 år gammel tatovør i full jobb i landsby som er blitt en populær turistattraksjon
Destinasjoner
Før pandemien fullførte hun vanligvis 14 tatoveringer før lunsj og tok imot 20-30 kunder om dagen.
Paul Aage Hegvik
25.juli 2022
Tatoveringskunstneren Whang-od Oggay, også kjent som Maria Oggay, ble angivelig født 17.februar 1917. Hun bor langt nord i landet. I landsbyen Buscalan i kommunen Tinglayan i provinsen Kalinga i den administrative regionen Cordillera på øya Luzon som er Filippinenes største øy. Turen til landsbyen tar vanligvis 16 - 17 timer hvis du kjører fra hovedstaden Manila. Med veier i Cordillera som på noen strekninger er farlige med stupbratte fjellsider. Whang-od tilhører Butbut, en av de 31 Kalinga-stammene, en urbefolkningsgruppe som bor i et vakkert område med risterrasser ved elven Chico i Cordillera-regionen.
Rike tradisjoner
Stammebevisstheten og de rike tradisjonene og uttrykk for musikk, dans og håndverksarbeid i området er fremdeles sterk til tross for at landet var kolonisert av Spania i 300 år. Den eldgamle tatoveringsmetoden «mambabatok» er en av håndverkstradisjonene. Mambabatok er også en yrkestittel. 105 år gamle Whang-od Oggay startet med tatovering i 1932 da hun var 15 år gammel, og er kjent som den siste mambabatok-tatovøren og viderefører den 1 000 år lange tradisjonen. Hun ble i 2009 presentert i en dokumentar av antropologen Lars Krutak som ble sendt på Discovery Channel. Siden den gang har kunstneren og stammen mottatt forskere og turister fra hele verden. Besøkende oppfordres til å ta med mat, medisiner og fyrstikker som folket i Buscalan trenger i det daglige.
Mange over 100 år
Selv om Whang-Od uten tvil er landets siste mambabatok som kjenner sangene bak tatoveringssymbolene, er hun ikke stammens eldste innbygger. Den æren tilhører Apo Oop, som nå er 109 år gammel. Den tidligere eldste landsbyboeren døde 114 år gammel i desember i fjor.
- Det er vanlig å bli over 100 år, sier Estella Palangdao til avisen Manila Bulletin, Estella er Whang-Ods grandniese og vaktmester. Når en fra stammen blir pensjonist, blir han eller hun beæret ved å gi navnet sitt som kallenavn til et av landsbyens barn. Tildelingen av navnet til barnet regnes også som en ære for barnet. På denne måten oppnår stammefolket en følelse av udødelighet.
Har åpnet igjen etter pandemien
I januar 2022 åpnet hun igjen for turister etter at hun isolerte seg under pandemien. Dette skriver Manila Bulletin. Det kommunale turistkontoret i Tinglayan i Kalinga meldte i mai 10,366 lokale og utenlandske turister besøkte henne i årets første kvartal. Rapporten viste at de mest besøkte turiststedene i Buscalan er tatoveringsindustrien, i første rekke Whang-od, Landsbyen har nylig åpnet et museum som blant annet viser plaketter og vifter, i tillegg til en stor harpiksstatue. Museet er for øvrig planlagt som hennes siste hvilested, men hun er fortsatt en levende legende for sine 194,000 Facebook-følgere. Hun kan nærmest beskrives som en superstjerne i sitt heimland. Estella Palangdao forteller til Manila Bulletin at hun sørger for at Whang-Od ikke blir misbrukt.
- For å forhindre at hun blir utnyttet av turister, får hver turgruppe et nummer og blir bedt om å vente på tur, forklarer Estella, og legger til at hun også har innlagte pauser når hun spiser, eller gjør noe hun vil eller må gjøre. Som å se helten Coco Martin i den filippinske actionserien Ang Probinsyano.
Torn fra sitrustre
Whang-ods tatoveringsblekk består av kull og vann. Når den er blandet, bankes den inn i huden ved hjelp av en torn fra et sitrustre - enten fra calamansi eller pomelo. Tornen festes deretter til en 30 centimeter lang bambuspinne, og derfra begynner hun å banke den dypt inn i huden din. Hun har 20 ulike design som du kan velge. Hvert design er symboler som er spesifikk for mambabatok-kulturen. Selv om hodejegere ikke lenger eksisterer, bruker Whang-od fortsatt tatoveringene på turistene. Før pandemien fullførte hun vanligvis 14 tatoveringer før lunsj og tok imot 20-30 besøkende per dag. Prisen er vanligvis 20 dollar, men varierer avhengig av tatoveringens størrelse. Litt ekstra må du kanskje betale for Whang-Ods signatur. Tatoveringen krever for øvrig litt mot fordi økten kan være smertefull avhengig av kroppens toleranse.
Ugift og ingen barn
Da Whang-od var veldig ung, hadde hun en kjæreste som het Ang-Batang, en Butbut-kriger som var hennes livs store kjærlighet. Hun utførte en batok på Ang-Batang etter krigerens første seier i et slag. Mange av de eldste i stammen motsatte seg hennes forhold til Ang-Batang, og mente at mannens blodlinje ikke var ren. Ang-Batang ble senere gift med Whang-od sin venninne i et arrangert ekteskap. Hun bestemte seg senere for å aldri gifte seg, og har dermed ingen barn og etterlater seg ingen direkte etterkommere for å fortsette arven hennes som mambabatok-tatovør. Ang-Batang døde 25 år gammel i en hogstulykke. Hun hadde forhold til andre Kalinga-krigere, men forble ugift på grunn av løftet hennes. I følge tradisjonen kan hennes tatoveringsferdigheter bare arves gjennom avstamning. Whang-od mener at hvis noen utenfor blodlinjen begynner å tatovere, vil tatoveringene bli infisert. 20 jenter er nå under opplæring for å sikre at tradisjonen lever videre. Hennes grandniese, Grace Palicas, er blant annet lærling i faget.
Buscalan er en avsidesliggende landsby som ligger i kommunen Tinglayan i provinsen Kalinga i regionen Cordillera. Google Maps beregner 9 timer og 28 minutter, men mye trafikk og dårlige veier i den nordlige delen gjør turen lengre., minimum 14 til 16 timer. Hvis en bruker egen bil er det mulighet til å stoppe på en rekke fantastisk steder. Som Baguio (1,500 meter over havet) og risterrassene i Banaue.
Ørnetatovering for drept fiende
Batok ble praktisert av nesten alle etniske grupper på de filippinske øyene før kolonitiden. Whang-Od har blant annet tatovert hodejegere fra Butbut-stammen. Hodejegerne var krigere som beskyttet landsbyene for de ulike stammene i regionen, En kriger som drepte en fiende ville for eksempel få en ørnetatovering når han kom tilbake fra kamp. Whang-od tatoverte også kvinnene i stammen. Tatoveringene anses som et tegn på skjønnhet og eleganse. Når hun tatoverte i de første tiårene sang hun alltid under arbeidet. Men i dag synger hun ikke når hun tatoverer turister, siden sangene kun er for å forskjønne Kalinga-kvinner og for feiringen av Kalinga-menns seier i kamp.
Økologisk og forurensningsfritt område
Ifølge Estella Palangdao er kanskje Whang-Ods livsstil nøkkelen til hennes lange liv. Kostholdet er hovedsakelig økologisk og fjellområdet er forurensningsfritt med friske bekker og elvevann. Tilgangen på frukt er ikke så god i landsbyen, men Estella forklarer at de aldri bruker kjemikalier på sine rismarker, bare hakkede ville solsikker som gjødsel.
- Whang-Od og de andre eldste er hovedsakelig vegetarianere, men hun unner seg å spise kjøtt en gang i blant, sier Estella. Hun trekker også fram at barna lærer hardt arbeid tidlig, og mener at dette også kan være en årsak til den lange levealderen. Whang-Od jobbet mye på rismarkene fram til hun var 80 år. men trakk seg fra denne harde jobbingen da hun begynte å få berømmelse og stadig flere utenlandske kunder kom på besøk for å få tatoveringer. Estella mener også at den lange levetiden kan forklares med at hun til tross for hjertesorg har vært positiv og rolig.
- Og selv i hennes alder har Whang-Od aldri sluttet å drømme, forteller Estella og peker på at hun nylig har bygd nye hus et provisorisk svømmebasseng ved siden av museet som fornøyelse for barna. Hun har også kjøpt seg en ny bil, og er det noe å feire slaktes det flere kyr og griser for fest.
Grace Palicas, Whang-ods hennes grandniese og seniorlærling, fortsetter tradisjonen med batok. Foto: Mawg64, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0
I denne kortfilmen fra 2012, regissert og filmet av Joan Planas, forteller Whang Od at den første tatoveringen hun fikk var en stige og en pyton. – Foreldre tatoverte døtrene sine fordi det gjorde dem penere, sier hun.
Tradisjonelt godtok ikke stammen penger for arbeidet sitt, men det moderne livet har endret det:
– Før tatoverte vi ikke for penger, men nå har tidene endret seg. Takket være pengene fra tatoveringer kan jeg kjøpe flere griser og høner, forklarer tatovøren, og sa videre at hun ønsker å leve mer enn hundre år og fortsette jobben.