Historisk glimt

Landet var i over 800 år en del av det Ghanesiske riket. I ettertid, på 1200-1500-tallet var Guinea-Bissau et lydrike (et land som er tvunget til å adlyde og følge et annet lands påbud) under Maliriket. I 1446 kom portugisere til området og brukte det som utgangspunkt for kolonisering av Kapp Verde-øyene. Etter lang tids krig og konflikt greide Portugal å kolonisere Guinea-Bissau. Portugisisk Guinea var kjent som slavekysten, fordi det var et viktig område for europeeres eksport av afrikanske slaver til den vestlige halvkule. Kysten og elvene i området var blant de første stedene som ble kolonisert. De lokale afrikanske herskerne i Guinea, hvorav noen hadde stor fremgang fra slavehandelen, kontrollerte handel med innlandet og lot ikke europeerne komme inn i den indre delen av landet. I en kort periode på 1790-tallet prøvde britene å etablere et rivaliserende fotfeste på en offshore-øy i Bolama. Men på 1800-tallet var portugiserne tilstrekkelig sikre i Bissau til å betrakte nabokystlinjen som sitt eget spesielle territorium, også nordover i en del av det nåværende Sør-Senegal.

​

«Det afrikanske selvstendighetspartiet for Guinea-Bissau og Kapp Verde» (PAIGC) ble grunnlagt i 1956 under ledelse av geriljalederen Amílcar Cabral. PAIGC ble forbudt i 1956 og Cabral dro i eksil. De forsøkte først med fredelige midler. men valgte å endre strategi i 1959 etter at en streikeprotest endte i et blodbad. Gruppen tok til våpen i 1963 med støtte fra fra Cuba, Kina , Sovjetunionen , og venstreorienterte afrikanske land.  En krig mot kolonimakten Portugal startet. Cabral ble myrdet av portugisiske agenter i 1973.  I 1974, etter mange år med krig, ble landet selvstendig. Amilcars bror,  Luis Cabral , ble landets første president. Etter uavhengighet drepte PAIGC tusenvis av lokale guineanske soldater som hadde kjempet sammen med den portugisiske hæren mot geriljaene. Noen rømte for å bosette seg i Portugal eller andre afrikanske nasjoner. Etter selvstendigheten ble landet styrt av flere diktatoriske regjeringer, med militær støtte fra Sovjetunionen og Øst-Tyskland.  Cabral ble avsatt i et militært kupp i 1980.  Major João Bernardo Vieira ble president. En demokratiseringsprosess ble igangsatt i 1990. Grunnloven ble endret i 1993 og det første frie parlamentsvalget ble holdt året etterpå. Et hæropprør i mai 1998 førte til en borgerkrig i Guinea-Bissau. President Vieira ble styrtet, men ble gjenvalgt i 2005 og myrdet i mars 2009. Årene som fulgte fortsatte i samme kaoset med flere kuppforsøk. 

​

Guinea-Bissau appellerte i 2006 til internasjonal hjelp for å stoppe menneskesmuglere som brukte den avsidesliggende kystlinjen for å smugle migranter, inkludert asiater, til Europa. I den samme tidsperioden advarte FN og Det internasjonale pengefondet landets ledelse og ga dem en siste mulighet til å redde Guinea-Bissau fra kaos og krav om at de måtte bekjempe latinamerikanske narkotikakarteller i landet. 

Umaro Sissoco Embaló  har vært president i Guinea-Bissau siden 27. februar 2020. Han var også landets statsminister fra november 2016 til  januar 2018.

​

Nuno Gomes Nabiam har vært statsminister i Guinea-Bissau siden februar 2020. Det offisielle valgresultatet viste at Embaló vant andre valgomgang med 54 prosent av stemmene mot en annen tidligere statsminister, Domingos Simões Pereira, som fikk 46 prosent. Selv om verken høyesterett eller parlamentet hadde godkjent det, organiserte Embaló selv en offisiell innsettelse av seg selv som president på et hotell i Bissau. Flere av politikerne i Guinea-Bissau, inkludert statsminister Aristides Gomes, anklaget Embaló for å gjennomføre statskupp, men den avtroppende presidenten Mário Vaz trådte til side og tillot Embaló å overta makten.

​

Visste du at...

Denne delen av Vest-Afrika har blitt kalt Den hvite mannens grav, fordi mange europeere døde av malaria her. 

​

Før den portugisiske invasjonen for nesten 400 år siden, var det nåværende landet en del av Gabu-riket og  flere kongedømmer i Mali-riket. Guinea-Bissau har opplevd politisk uro siden uavhengighet. Ingen president har noen gang fullført sin periode uten å bli satt av. Landet har opplevd en rekke kupp, borgerkriger og forsøk på kupp.

​

Guinea-Bissau eksporterer cashewnøtter, fisk, reker, peanøtter, palmekjerner og tømmer. Landet er blant de største produsentene av cashewnøtter i verden, den viktigste kilden til utenlandsk valuta.

​

Guinea–Bissau er et av de fattigste landene i verden, og har siden frigjøringen i 1974 vært politisk ustabilt.  Nasjonen har en enorm utenlandsk gjeld og en økonomi som er avhengig av utenlandsk bistand. To av tre innbyggere lever under fattigdomsgrensen. Analfabetismen er høy, og få har tilgang på rent vann og helsetjenester. Barnedødeligheten er blant de høyeste i verden, grunnet feil ernæring, dårlig hygiene og sykdommer som lett kunne vært forebygget eller behandlet. 

​

Landet mangler fremfor alt gode veier, kommunikasjonsmidler, kapital og industri. Ved siden av cashewnøtter er palmekjerner, jordnøtter, bomull, fisk og tømmer de viktigste eksportproduktene.

Rundt 2005 begynte narkotikasmuglere basert i Latin-Amerika å bruke Guinea-Bissau som omlastningssted for smugling til Europa. Regjeringen og militæret har gjort lite for å stoppe narkotikahandelen, noe som økte etter kuppet i 2012.