Historisk glimt

Palestina var et vanlig navn som ble brukt til 1948 for å beskrive den geografiske regionen mellom Middelhavet og Jordan-elven. I sin historie har de assyriske, babyloniske, romerske, bysantinske og ottomanske imperiene kontrollert Palestina i ulike tidsperioder. Etter første verdenskrig ble Palestina administrert av Storbritannia etter et mandat i 1922 fra Folkeforbundet. Den moderne historien til Palestina begynner med avslutningen av det britiske mandatet, delingen av Palestina og opprettelsen av Israel og den påfølgende israelsk-palestinske konflikten.

​

Palestina ble etter første verdenskrig et britisk mandat, opprettet av Folkeforbundet med det formål å gi jødene et «nasjonalt hjem» i Palestina. På 1920-tallet flyttet 100,000 jøder til Palestina, samt 6,000 fra andre folkeslag. Den første hebraisktalende byen, Tel Aviv, vokste nå fram. I 1936 hadde den jødiske befolkningen vokst til nesten 400,000. Immigrasjonen var stor, og primært gjaldt dette jøder som flyktet fra naziregimet i Tyskland og fra økende antisemittisme i Europa. I 1936 startet også det arabiske opprøret som ble kjent som «the great uprising». Opprøret ble ledet av stormuftien av Jerusalem, Haj Amin al-Husseini. Araberne følte de ble marginalisert i sitt eget land, og tydde til både fredelige og voldelige protester.

I 1947 gikk britene med på å trekke seg tilbake fra mandatet Palestina, og FNs delingsplan av samme år delte landet inn i en jødisk og en arabisk del. Jødene, som da utgjorde cirka 40 prosent av befolkningen i området og eide en enda mindre del av landeiendommene, fikk 53 prosent av arealet.

​

Etter Oslo-avtalen fra 1993 har palestinerne formelt hatt selvstyre på Vestbredden og Gaza. Oslo-avtalen slo fast at spørsmålet om en palestinsk stat og grenser for denne skulle avgjøres i de fremtidige sluttstatusforhandlingene. I 1994 fikk Yasir Arafat Nobels fredspris sammen med de israelske lederne Shimon Peres og Yitzhak Rabin for inngåelsen av Oslo-avtalen.

​

Palestina er nå en delvis anerkjent stat som ligger i Midtøsten. Landet har siden 2012 vært en «observatørstat uten medlemskap» i FN. Den ble opprinnelig proklamert i Palestinas frigjøringsorganisasjons (PLO) nasjonalråds (PNC) uavhengighetserklæring i eksil i Alger 15. november 1988. På tidspunktet for 1988-deklarasjonen utøvde PLO ingen kontroll over noe territorium, og områdene det ble gjort krav på er fortsatt under israelsk styre. Områdene Palestina gjør krav på er Gaza, Vestbredden og Øst-Jerusalem, ofte kalt De palestinske territoriene; Jerusalem er erklært som hovedstad, men president og parlament holder til i Ramallah. 136 land har anerkjent Palestina som selvstendig stat.

​

Mahmoud Abbas har vært president i den delvis anerkjente staten Palestina siden 2005, og leder for PLO siden 2004 siden Yasir Arafats død.

Mohammad Shtayyeh har vært statsminister siden april 2019.

​

Ny krig brøt ut mellom Israel og palestinerne 7. oktober 2023. Hamas-krigere fra Gazastripen stormet inn i Israel og drepte over 1 100 personer. Israels militære reaksjon har ført til minst 25 000 drepte palestinere. Generalsekretæren i FN fordømmer Hamas-aksjonen som terror-handlinger, men sier det ikke rettferdiggjør en kollektiv straff mot det palestinske folk. Han minner om at volden springer ut av en langvarig konflikt og en 56 år lang okkupasjon.

​

Visste du at...

Mange innbyggere i Palestina er fordrevne med status som flyktninger. FN har registrert cirka tre millioner flyktninger i nabolandene og nær to millioner i Palestina. Til sammen bor cirka 4,9 millioner mennesker på Gaza og Vestbredden.

​

Palestina dyrker oliven, grønnsaker, sitrusfrukter og blomster; de oppdretter også storfe og produserer meieriprodukter. Industrien består av steinbrudd, tekstiler, småskalaproduksjon, treskjæringer, såpeproduksjon, møbel-håndverk, turisme og matforedling. Hovedeksporten er frukt, grønnsaker, blomster, oliven, stein og tidvis fisk.

​

Det er mulig å se mange store ville dyr i Palestina, blant annet villsvin, rever, fjellgazeller, ulver, sjakaler, hyener og leoparder, pluss mange trekkfugler.

​

Gaza i Palestina er ett sammenhengende område, et av verdens tettest befolkede, i et flatt ørkenområde med få naturressurser og svakt næringsgrunnlag.

​

Palestinsk økonomi er basert på landbruk og småindustri, og er sterkt avhengig av økonomisk støtte utenfra, både fra det internasjonale samfunn og fra palestinere i eksil. Mens deler av Vestbredden er egnet for landbruk, er forholdene for dette dårlige på Gaza. Ved siden av noe dyrehold er dyrking av oliven, frukt og grønnsaker dominerende. Turismen er hemmet av den politiske og militære konflikten. 

​