Historisk glimt

De første arkeologiske spor etter menneskelig virksomhet er 50-60,000 år gamle.

Den første europeeren som så øyene var portugisiske navigatøren Antonio d'Abreu i 1511, men den portugisiske oppdagelsesreisende Jorge de Meneses var antagelig den første europeer til å besøke øyene, i perioden 1526-27. Han kalte øyene Ilhas dos Papuas, som betyr «øyene til de med krøllete hår».

​

Spanske Inigo Ortix de Retses kalte noe seinere øyene for Ny Guinea, fordi han mente menneskene var av samme folkegruppe som folket i Guinea i Afrika. En del andre oppdagelsesreisende, som James Cook, var innom øyene, men det var først i 1793 at hele hovedøya ble annektert til Storbritannia av East India Company. I 1828 tok Nederland den vestre delen av Ny Guinea.

​

Den nordøstre delen av Ny-Guinea, som ingen hadde gjort krav på, ble annektert av Tyskland i 1884. I det samme året ble den sørøstlige delen av øya overtatt av Storbritannia, men i 1906 ble delene overført til det nylig selvstendige landet Australia som en del av Papua. Under den første verdenskrig okkuperte styrker fra Australia den delen som tilhørte Tyskland, og fikk siden beholde landet av Folkeforbundet.

​

Under den andre verdenskrig ble landet invadert av Japan fra nord. De holdt stand helt til slutten av krigen mange steder. I 1946 ble den østlige halvparten av øya New Guinea gitt til Australia, som da skulle administrere Territoriet Papua og Ny-Guinea. Indonesia tok kontroll over det som var nederlandsk New Guinea, den andre halvparten av øya, i 1962 – og det er nå den indonesiske regionen Vest-Papua som kjemper for sin selvstendighet.

​

Papua Ny-Guinea (PNG) fikk selvråderett i 1973 og full uavhengighet i 1975. Papua Ny-Guinea ble medlem av FN i 1995.

​

James Marape har vært statsminister i Papua Ny -Guinea siden mai 2019. Marape ble født i Tari i provinsen Hela, og tilhører den etniske gruppen Huli. Han studerte ved University of Papua New Guinea , og avsluttet i 2000 med en doktorgrad i miljøvitenskap.

​

Visste du at...

​

Papua Ny-Guinea har en svært så variert natur med tett regnskog og fjellkjeder, høyfjell på mer enn 4,000 meter hvor det i blant kan være snøfall. Papua Ny Guinea er en av de få områdene nær ekvator som opplever snøfall.

Det er også mange arter som ikke er oppdaget på øya. Regnskogen er den tredje største i verden etter Amazonas og Kongo.

​

Blant landets befolkning på nærmere ni millioner mennesker snakkes det mer enn 850 språk og er mer enn 600 forskjellige etniske grupper. Mange urfolksgrupper holder til i utilgjengelige fjell og har liten kontakt med omverden. Øyene er blant de minst utforskede landene i verden på grunn av den tette regnskogen. Mange av stammesamfunnene har vært avskåret fra hverandre og omverdenen i hundrevis av år. Dette har ført til at kulturen og tradisjonene varierer sterkt fra region til region.

​

Det er en skikk at en skal ha øyekontakt når en snakker med folk. Hvis ikke kan du bli sett på som upålitelig.

​

Vold i hjemmet rammer ifølge Human Right Watch mer enn to tredjedeler av kvinnene i Papua Ny-Guinea. En studie fra 2013 i The Lancet påviste at 27 prosent av mennene på Bougainville Island rapporterte å ha voldtatt en ikke-partner, mens 14,1 prosent rapporterte å ha begått voldtekt. Bare i juni 2020 ble det rapportert om mer enn 647 tilfeller av vold i hjemmet i Port Moresby. Papua Ny-Guinea har lover som beskytter kvinner og barn, men de bli sjelden håndhevet. I september erkjente politiminister Bryan Kramer at politistyrken har en voldskultur med politisk dårlig disiplin og brutalitet. Han sa at regjeringen tar skritt for å reformere politistyrken, uten å utdype hvordan dette skal gjennomføres eller hvordan det vil bli finansiert.

​

Papua Ny Guinea har fem prosent av verdens biologiske mangfold, selv om det bare dekker en prosent av jordens totale landareal. Landet har mer enn 20,000 plantearter, 800 korallarter, 600 fiskearter og 750 fuglearter.

Det er svært få asfalterte veier i Papua Ny Guinea. Men det er mange landingsbaner, om lag 600 med og uten asfalt.

​

 Papua Ny Guinea har store problemer med stammekonflikter, som har ført til mange titalls mennesker er drept og såret de siste årene. Tusenvis er også fordrevet på flukt. Tilgang på våpen har forsterket volden. Ingen er spart i de voldelige kampene. Barn, mødre og helsearbeidere – alle har blitt mål. Tvist og kamp om landressurser er den viktigste årsaken til konflikten. Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) har vært til stede i landet siden 2007 og åpnet sine kontorer i Mount Hagen og Bougainville i 2012. ICRC gir hjelp til fordrevne familier.