Historisk glimt

Guaraní-talende folk bodde i området i over 1,000 år før de første europeerne kom tidlig på 1500-tallet. Mesteparten av befolkningen i dag er av blandet spansk og guarani-avstamning, kjent som mestizos, og snakker urfolkspråket guarani så vel som spansk. 
Den spanske oppdagelsesreisende Juan de Salazar grunnla hovedstaden Asunción i 1537. Asuncíon ble senter for den spanske koloniadministrasjonen i området, og var lagt under visekongedømmet Peru. Fra 1588 startet jesuittene misjonssentrene i de sørlige områder. De var forholdsvis velstående, og fortsatte sin virksomhet de neste 150 årene. Jesuittene ble bortvist fra landet i 1767, og den indiansk-jesuittiske kulturen som hadde vokst fram ble utryddet gjennom en intensiv slavejakt på lokalbefolkningen, som inntil da hadde vært beskyttet av jesuittene.

​

Paraguay var det første søramerikanske landet som erklærte seg uavhengig fra Spania, den 15. mai 1811. Staten ble styrt av skiftende mer eller mindre diktatoriske presidenter. Paraguay opplevde en god økonomisk utvikling og var rundt 1860 et av de rikeste og best fungerende landene i Sør-Amerika. Landets selvsikkerhet førte til en blodig krig i årene 1864 til 1870, Trippelalliansekrigen som ble utkjempet mellom Paraguay og de allierte landene Argentina, Brasil og Uruguay. Utfallet av krigen ble et fullstendig nederlag for Paraguay. Etter at trippelalliansen nedkjempet Paraguay i en konvensjonell krig, ble konflikten endret til en utmattende geriljakrig som etter hvert reduserte store deler av den paraguayanske befolkningen, både den militære og den sivile. Tallet på antall døde er usikre (noen kilder hever at det var opp til 1,2 million mennesker), men det antydes at det mest troverdige er at 300,000 av de 500-525,000 førkrigs-innbyggerne mistet livet under krigen.  I tillegg til alle menneskelivene som gikk tapt, mistet Paraguay to tredjedeler av sitt landområde til nabolandene Argentina og Brasil. Som resultat sank landets befolkning ned i fattigdom, landet som tidligere hadde hatt en av Sør-Amerikas mest lovende økonomiske utvikling. 

Paraguay fortsatte å være et urolig land helt fram til århundreskiftet. Paraguay inngikk en avtale med Bolivia om tilgang til det ufruktbare Gran Chaco-området som beiteområde. Oljefunn i området rundt 1928 destabiliserte situasjonen og førte til Chacokrigen (1932–1935), der Paraguay erobret hele Gran Chaco fra Bolivia. Paraguay nærmest fordoblet sitt landområde.

​

I perioden 1904-1954 hadde landet 31 presidenter. De fleste ble avsatt med makt. I 1954 var det militærkupp og Alfredo Stroessner etablerte et diktatur som skulle vare i 35 år. Under Stroessner var befolkningen politisk undertrykt, internasjonalt isolert og uten særlig økonomisk utvikling. Han var sønn av en tysk far og fikk kallenavnet El Rubio, den blonde fyren. Under hans regime ble Paraguay et  trygt sted for nazistiske krigsforbrytere. Et nytt militærkupp i 1989 ledet av general Andrés Rodríguez endte Stroessners diktatur. Rodríguez arresterte flere ledende regjeringsmedlemmer og militæroffiserer, innførte pressefrihet og satt i gang en prosess som førte til Paraguays første frie og demokratiske valg i 1993.

Juan Carlos Wasmosy ble tatt i ed som den første sivile presidenten på over 40 år. Paraguays demokrati var truet utover 1990-tallet, særlig etter et kuppforsøk i 1996. De siste valgene har likevel vært ansett som frie og rettferdige. I 2008 ble Fernando Lugo valgt til president. Han ble i 2012 avsatt ved riksrett og visepresident Federico Franco overtok presidentembetet.

​

Mario Abdo Benítez ble valgt som president i 2018. Hans seier betydde at det høyreorienterte Colorado-partiet, som har dominert Paraguays politikk i flere tiår, opprettholdt sitt grep om makten. Benitez er sønn av en tidligere assistent til militærdiktatoren Alfredo Stroessner. Dette må han stadig svare for, når han blir møtt med kritikk for hans bakgrunn.

​

Visste du at...

Jernbanelinjen Asunción -Encarnación var den første i Sør-Amerika. Den ble bygd av britiske ingeniører fra 1858-1861.

​

Paraguay mottar så sant som all elektrisitet fra vannkraftverk. 75 prosent av det  kommer fra Itaipu-dammen. Vannkraftverket var verdens største produsent av vannkraft i 2016, og satte en ny verdensrekord på 103.098.336 megawatt timer (MWh). Økonomien er bygd på landbruk og vannkraft. Landet har ingen turistindustri som mange av nabolandene.

​

I Paraguay er øyekontakt et «krav» under samtaler. Det viser gjensidig respekt og tillit mellom de som deltar i enhver form for ansikt-til-ansikt kommunikasjon. Slik er det ikke alltid i andre nasjoner og kulturer. Noen mennesker at det å opprettholde øyekontakt er respektløst.

​

I Paraguay snakker de fleste to språk -  guaraní og spansk. Det er et av de få søramerikanske landene som også beholder sitt morsmål som et offisielt språk. Guaraní er et tupiansk språk som tales i Argentina, Bolivia, Brasil og Paraguay. ​

​

Ikke se etter en dørklokke når du besøker noen i Paraguay. Klapp hendene i stedet.

​

Paraguay er et av de få landene i Sør-Amerika hvor det offisielle språket er spansk og guarani, en indigen dialekt. Guarani er ikke bare et språk, men også en viktig del av paraguayansk kultur og identitet. Guarani-språket har en rik muntlig tradisjon og blir ofte brukt i sang og poesi. Mange paraguayere er stolte av sitt språk og arbeider for å bevare og fremme det i en moderne kontekst.

​

Yerba mate er en populær drikk i Paraguay, og landet er en av verdens største produsenter av denne urteteen. Yerba mate har en lang historie i Paraguay og er en viktig del av den daglige rutinen for mange paraguayere.

​

Mburucuyá er en lidenskapfrukt som er innfødt til Paraguay og er en viktig ingrediens i paraguayansk mat og drikke. Den brukes ofte til å lage saft, gelé og desserter.

​

Paraguays kultur er en blanding av innfødte, spanske og europeiske tradisjoner. Dette gjenspeiles i alt fra maten til musikken og arkitekturen i landet.