Kongo-bassenget var en av fire steder som ble besøkt i forbindelse med TV-serien «Wilderness with Simon Reeve». Foto: BBC/The Garden/Jonathan Young
Tjue år med reiseopplevelser for mange titalls millioner seere i mer enn 60 land
Portrett
Han har besøkt mer enn 130 land, og våget seg inn i farefylte dokumentaroppdrag som de fleste av oss ikke engang tør å drømme om.
Paul Aage Hegvik
13.mai 2024
«Du kan begynne lokalt. Snu et glass på et kart og sentrer det rundt hjemmet ditt. Deretter tegner du en ring rundt kanten og utforsker den sirkelen slik at du kjenner den som baksiden av hånden din. Alle reisegaver, minner og spontanitet har en plass.» Dette sitatet tilhører Simon Reeve, - engelsk forfatter, journalist, eventyrer, dokumentarfilmskaper og TV-programleder. De fleste som setter pris på reisedokumentarer vet hvem han er. Han har besøkt mer enn 130 land, og tv-seriene har gjennom årene blitt sendt i mer enn 60 land.
​
Mange priser
På mange vis kan han minne litt om David Attenborough når han engasjert leser et manus.
–Ingen kan erstatte David Attenborough, sa han til den engelske tabloidavisen Express i januar i år, tydelig ubekvem med en slik antydning.
–Attenborough var en gigant i en gullalder på TV da det var færre kanaler, og vi alle kunne samles for å se på noen som virkelig kunne sitt fag og fortelle oss ting om verden.
​
Reeve har blitt hedret med en rekke priser, blant annet fra Royal Geographical Society, British Travel Press Award for Broadcast Travel Programme, John Tompkins Natural History Award fra International Moving Image Society og Wanderlust Favorite Travel Personality Award. Bøkene hans har vært på bestselgerlistene til både The Sunday Times og The New York Times. I 2023 ble Simon æret med en æresdoktorgrad i litteratur fra University of London, presentert av prinsesse Anne.
​
Utfordrende ungdomsår
Reeve bor nå på Dartmoor i det sørlige Devon i Sørvest-England, sammen med sin danske kone, Anya, som er TV-fotograf, og sønnen Jake som nå er 12 år gammel.
Han er nå aktuell med en landsomfattende foredragsturne i England, med navnet «To The Ends of the Earth» som vil pågå fram til jul. På turneen har han vært åpen om sitt liv, noe han også er i hans selvbiografi «Step by Step: The Life in My Journeys» fra 2018.
Han hadde en vanskelig oppvekst og slet som tenåring med depresjon. Fra han var 14 år trengte han rådgivning etter atferdsproblemer. Han laget blant bensinbomber da han var 11 år gammel, gjorde mye hærverk, og begynte å bære kniv allerede da han var 12 eller 13 år gammel. Da han var 16 år gammel var han på randen til å ta sitt eget liv.
–Jeg var en forvirret ung mann, og følelsene jeg satt med den gang, sitter fortsatt i meg den dag i dag. Det er ikke noe jeg har klart å blokkere eller undertrykke, sier han.
​
Etter å ha vært åpen om sine vanskelige ungdomsår, har han forklart at dette blant annet har gjort ham mer i stand til å forstå og kommunisere med menneskene han møter på sine reportasjereiser. Han håper også at dette bidrar til å gi håp til andre som har kommet skjevt ut i livet.
–Å forlate skolen, å gjøre bare tull og ikke ha noen anelse om hva jeg skal gjøre med livet mitt er ikke den normale veien inn i jobben. Hvis det er en. Jeg blir alltid spurt om dette, og forhåpentligvis vil jeg gi litt håp til andre mennesker, som heller ikke har fått en skikkelig start ut av blokkene i livet, sier han til reisemagasinet Wanderlust.
Forutså angrep i USA
Reeve klarte å snu livet sitt etter at han var langt nede og gikk på sosialtrygd. Han arbeidet først i veldedighetsbutikker, før han begynte sin karriere som postbud og senere som journalist for avisen The Sunday Times. I tillegg til å ha produsert over 100 TV-programmer, har han også forfattet flere bøker, blant annet om internasjonal terrorisme og sine egne eventyr.
Hans første bok, «The New Jackals: Ramzi Yousef, Osama bin Laden and the future of terrorism» (1998), ble en bestselger. Dette var den den første boken om Osama bin Laden, Ramzi Yousef og Al-Qaida. I boken ble det spådd at det kunne komme større terrorangrep mot USA.
Tre år etter utgivelsen ble boken svært aktuell etter terrorangrepet i USA 11.september.
​
Utgangspunktet for boken var angrepet i 1993 mot World Trade Center i New York. Han undersøkte blant annet om personer tilknyttet al-Qaida som deltok i krigen i det tidligere Jugoslavia.
– Ja, det var et massivt angrep som stort sett er glemt nå. Jeg begynte å undersøke samme dag. Etter at The Sunday Times mistet interessen fortsatte jeg, og tenkte at det er mer i dette. Jeg var ung, full av entusiasme, så jeg brukte fem år på å undersøke og forske på det vi nå kaller al-Qaida. sier han i et interju med reisemagasinet Cox and Kings.
Han ble etter angrepet 9/11 brukt som ekspert av en rekke tv-kanaler.
– Ja. Telefonen min begynte å ringe før det andre tårnet hadde blitt truffet og stoppet ikke på omtrent to år, fastslår han.
Etter de skjebnesvangre angrepene ble boken relansert med en oppdatert epilog. Denne ga en inngående advarsel om at Vesten fremdeles befant seg i en sårbar posisjon for potensielle angrep, blant annet med trusler fra biologiske våpen og atomvåpen.
​
Den første tv-serien
To år etter angrepet var han programleder for sin første BBC-serie - «Holidays in the Danger Zone: Meet the Stans».
–Ja, min første TV-serie handlet om «stan-landene i Sentral-Asia» - Kasakhstan, Kurdistan, Tadsjikistan, Usbekistan. Turkmenistan ville ikke slippe oss inn dessverre. Helt fra første dag var det fantastisk, fascinerende, et stort eventyr, og jeg visste at karrieren min tok en annen vending enn den veldig seriøse journalistikken jeg hadde drevet med. Men det var like interessant og informativt som alt jeg hadde gjort. Pompøsitet kunne i utgangspunktet ha frarådet meg fra å omfavne de morsommere aspektene ved reiser, men eventyr og ukjente opplevelser er grunnleggende deler. Det vil alltid være folk som bare vil ligge ved bassenget og fylle på brunfargen, men det vil ikke vare eller henge i minnet like mye som om du møter lokalbefolkningen og det å prøve rar lokal mat, sier han.
​
Tjuetalls seier
I ettertid har han vært programleder for et tjuetalls tv-serier og over 100 programmer, blant annet «Tropic of Capricorn» (2008), «Indian Ocean» (2012), «Caribbean» (2013), «Mediterranean» (2017), «Russia with Simon Reeve» (2017) og «Burma with Simon Reeve» (2018). I hver serie tar han seerne med på en reise gjennom forskjellige regioner og utforsker historie, kultur, politikk og miljøproblemer.
En av Reeves mest populære serier er «Tropic of Cancer» fra 2010, hvor han reiste langs ekvator gjennom 17 land og utforsket kulturene, landskapene og menneskene som bor der. Serien fikk mye ros for sin visuelle skjønnhet og dypgående utforskning av de ulike regionene.
Her er BBC sin trailer om den siste produksjonen, en serie med fire deler som ble ble publisert i januar i år.
Simon Reeve er nå aktuell med en omfattende foredragsturne i England. Turneen er utvidet på grunn av at de fleste dagene har vært utsolgt.
Trenger velstående vestlige turister
I januar i år var det premiere på hans firedelte BBC2-serie «Wilderness with Simon Reeve». I denne serien besøk han steder som Kongo-bassenget og Kalahari-ørkenen i Afrika, Patagonia i Sør-Amerika, og Coral Triangle i Stillehavsregionen. Alle stedene i områdene han besøkte er avsidesliggende, «bortgjemte» plasser som det ikke har vært mye fokus på.
–Jeg tror det er omtrent den viktigste serien jeg noen gang har laget fordi vi fremhever områder på planeten som er fundamentalt knyttet til oss. De styrer og er med på å forme et klima på denne planeten som påvirker oss alle. Med mindre vi vet om disse områdene, med mindre vi bryr oss om dem, vil vi til slutt miste dem. Dette er ikke bare en glanset reiseskildring. Forhåpentligvis viser vi litt lys og skygge i programmene, sier han til reisemagasinet Wanderlust.
​
På spørsmål om dette vil inspirere turister til å reise til disse stedene, sier han at det er bare en god ting hvis folk lærer om et sted de kan dra til.
–Generelt sett trenger disse stedene at velstående vestlige reisende drar på besøk, og legger penger i den lokale økonomien for å beskytte og bevare. Jeg tror fortsatt på kraften til ansvarlig, forsiktig og bærekraftig reising, sier han.
Han mener at jorden ikke er fullstendig ødelagt, til tross for at han har et sterkt miljøengasjement.
–Det eksisterer fremdeles en planet som fortjener vår oppmerksomhet og omsorg. Det jeg opplevde ga meg mer håp enn jeg hadde forestilt meg. Det kan delvis skyldes at når vi befinner oss på vår lille øy, undervurderer vi hvor vidstrakte disse områdene er og hvor mange skatter de fortsatt gjemmer. Det er sjelden vi snakker om den positive påvirkningen av reise. Vi glemmer ofte å nevne reisebransjens betydning og hvor mange millioner mennesker den sysselsetter, spesielt i mindre privilegerte deler av verden.
​
Håp for bærekraftig framtid
Han forklarer at møtet med en bemerkelsesverdig gruppe i Afrika overgikk hans forventinger.
–Et eksempel er Adams Cassinga i DR Kongo. Han risikerer livet hver dag for å lede en hemmelig organisasjon som bekjemper krypskyting og ulovlig handel med dyreliv. Mennesker som ham, lokale helter for naturbevaring, fyller meg med håp. Dette er mennesker som erkjenner viktigheten av det de beskytter, og som er fast bestemt på å bevare det, sier han, og understreker til avisa The Standard i England at mange tror at verden er i ferd med å gå til helvete, men at han med denne serien ønsker å gi et håp.
Han er inne på det samme temaet i det engelske reisemagasinet Travel Weekly.
–På samme måte ser vi ikke alltid på hvordan reiselivet bidrar til å bevare og beskytte ulike økosystemer rundt om i verden. Disse økosystemene er ofte avhengige av inntekter fra turisme, enten det er for å finansiere patruljer mot krypskyting eller for å skaffe uniformer til skogvoktere. Alt dette muliggjøres av folk som reiser på ferie. Selvfølgelig må vi strebe etter å gjøre reisen så bærekraftig som mulig, men vi bør også huske å fremheve de positive aspektene ved å reise.
​
Piraja og taranteller...
Gjennom årene har Reeve havnet i en rekke farlige situasjoner i reise- og dokumentaroppdragene.
I visse områder Reeve har besøkt, har han støtt på kriminelle organisasjoner, som for eksempel narkotikakarteller, væpnede gjenger og ulovlige handelsnettverk. Reeve har også vært i kontakt med ekstremistiske grupper eller enkeltpersoner som opererer i områder preget av politisk eller religiøs konflikt. Dette har ført ham til land som Afghanistan, Jemen, Honduras, Colombia, Israel og Palestina, der han har risikert å befinne seg i skuddlinjen og bli utsatt for uforutsette farer.
I tillegg til menneskeskapte farer har Reeve også konfrontert naturens utfordringer. Han har krysset farlige naturmiljøer som ørkener, jungler og fjellkjeder, hvor ekstreme værforhold som ekstrem varme, kulde og tøffe terreng har satt hans utholdenhet og ferdigheter på prøve. Han har også ofte hatt nærkontakt med farlige dyr som løver, elefanter, krokodiller og hai.
Revve forteller blant annet til TV-kanalen Eden om en gang da han var i en vakker park i Columbia i en veldig farlig del av landet.
–Det var pirajaer i vannet, krokodiller på elvebredden, giftige slanger enn du muligens kan forestille deg, ekstreme høyreorienterte dødsskvadroner som vandret rundt og drepte mennesker, venstreorienterte geriljagrupper, narkokartell og som om dette ikke var nok. Amerikanerne teppebombet den colombianske hæren. Jeg tilbrakte en søvnløs natt, mens taranteller på størrelse med middagstallerkener krøp rundt hengekøyene våre.
​
Livsfarlige Honduras
Han forteller også om et opphold i Honduras, et land som i flere år har hatt den verste drapsstatistikken i verden.
–Jeg husker øyeblikket da jeg følte en intens bølge av spenning idet vi gikk inn i et fengsel i Honduras som var kontrollert av de innsatte. Dette var et fengsel i den farligste byen utenfor en krigssone, og vi ønsket å møte noen av gjengene som var ansvarlige for den forferdelige volden som plager Mellom-Amerika. Inne i fengselet ville vaktene vanligvis ikke krysse den gule linjen som markerte grensen til det indre av fengselet. Å krysse denne linjen var livsfarlig både for fangene og vaktene. Derfor gikk vi inn med den beste livvakten vi kunne finne, som tilfeldigvis var biskopen av San Pedro Sula. Han ledet oss gjennom en verden av fullstendig kaos. Vi møtte fanger med tatoveringer som avslørte deres dystre historie, og ledere av noen av de mest fryktede gjengene i Amerika. Fengselet føltes som en blanding av en flyktningleir og Harry Potters Diagon Alley, med små boder og verksteder som produserte alt fra lys og klær til kafeer og frisørsalonger - alt sammen trangt sammen på ett sted. Det var en helt surrealistisk opplevelse. Dette var en av de mest intense og oppsiktsvekkende stedene jeg noensinne hadde vært, både spennende og en lettelse å forlate.
​
BBC-teamet bega seg ut på et svært farlig oppdrag da de produserte serien «Places That Don’t Exist» i 2005. Foto: Andrew Carter, simonreeve.co.uk
– Jeg var vettskremt
Mens han filmet dokumentarserien «Places That Don’t Exist» i 2005, var han blant annet i Mogadishu, hovedstaden i Somalia. Her satt han bak i en pickup sammen med et dusin leiesoldater som var ganske beruset, kraftig bevæpnet og med en luftvernkanon.
I det de kjørte gjennom en sønderbombet del av byen, nådde lastebilen hans et veikryss nøyaktig samtidig som en annen pickup fra en rivaliserende krigsherrebande.
«De stoppet, og vi stoppet. De rettet våpnene sine mot oss, og vi rettet våpnene våre mot dem, minnes Reeve med en skjelvende stemme når han forteller om opplevelsen til Express.
«Mannen på det andre kjøretøyet hadde våpenet sitt rettet rett mot vår lastebil. Jeg stirret ned i munningen på en blodig, stor luftvernkanon. De skrek til hverandre. Det utviklet seg til en slags stillingskrig med luftvernkanoner. Jeg var vettskremt. Det er nesten traumatiserende å gjenfortelle det, sier han.
​
Snikskyttere
Reeve forteller også til tabloidavisen The Sun om oppholdet i Mogadishu i Somalia.
–Jeg husker en natt på en hemmelig militærbase der, sammen med en bisarr bisarre skare av spioner og hjelpearbeidere, en veldig naiv journalist fra Japan, og en avdeling av franske spesialstyrker som var der for å prøve å redde noen gisler.
–Selvmordsbombere kom over murene inn i denne basen. Da føltes det virkelig som at «herregud, vi kommer ikke ut herfra. Dette stedet er helt galt».
Byen blir sett på som en av de farligste i verden. Den britiske regjeringen advarer om at terrorangrep er sannsynlig og at trusselen om kidnapping er høy.
Under Reeve sitt besøk i 2012 var Mogadishu en krigssone i en krig mellom den fredsbevarende gruppen African Union Mission to Somalia (AMISOM) og den islamske militante gruppen Al Shabaab som samarbeider med Al-Qaeda.
–Da vi var ute i feltet, ble vi ført opp til frontlinjen da afrikanske unions tropper kjempet mot militante jagerfly og krigsherrer. Vi måtte evakueres derfra fordi jagerflyene på den andre siden brukte rakettdrevne granater for å prøve å få tak i oss. Vi måtte løpe over åpen mark med snikskyttere som skjøt over hodene våre for å dekke brann og eksplosjoner som gikk av. Det føltes helt galt, forteller han til avisa.
​
Ferierer ofte i Hellas
Til tross for at Reeve har vært i 130 land er han som andre glad i en vanlig ferie i varmere strøk, gjerne ved Middelhavet. Hellas er en favoritt når familien skal slappe av.
– Jeg elsker Hellas av mange grunner: landskapet er nydelig, strendene er fantastiske, maten er deilig, og livsstilen er avslappet og behagelig. Jeg tror at Hellas er et langt mer spennende land enn mange tror, vi har en tendens til å assosiere det bare med sin gamle historie og som et reisemål for strandferier, sier han til det greske nettstedet Apokoronas News.
​