Tenerife-ulykken fant sted den 27. mars 1977 på Los Rodeos-flyplassen på øya Tenerife i De kanariske øyer, Spania. Dette tragiske flykrasjet er kjent som den dødeligste flyulykken i luftfartens historie, der totalt 583 mennesker omkom.

​

Ulykken involverte to Boeing 747-passasjerfly, et som tilhørte det nederlandske flyselskapet KLM og et som tilhørte det amerikanske flyselskapet Pan Am. På grunn av en rekke uheldige omstendigheter og misforståelser i kommunikasjonen mellom pilotene og flyplasskontrollen, endte det med at KLM-flyet kolliderte med Pan Am-flyet på rullebanen.

​

Årsakene til ulykken var flere. En bombetrussel hadde blitt mottatt tidligere på dagen, og som følge av dette ble flere fly omdirigert til Los Rodeos-flyplassen. Dette førte til at rullebanen ble overfylt og at flyene måtte parkere på taksebanene. En tett tåke senket seg også over flyplassen, reduserte siktbarheten og skapte utfordrende forhold for flytrafikken.

​

Under forsøket på å klargjøre rullebanen for avgang, tok KLM-flyet av uten tillatelse fra flyplasskontrollen. Samtidig var Pan Am-flyet fremdeles på rullebanen og var i ferd med å svinge av til en avkjøringsvei. KLM-flyet traff Pan Am-flyet, og begge flyene ble sterkt ødelagt i kollisjonen. Alle om bord på begge flyene, unntatt 61 personer på Pan Am-flyet, mistet livet.

​

Tenerife-ulykken har blitt en viktig case-studie innen luftfartssikkerhet og er kjent for å belyse viktigheten av klar og tydelig kommunikasjon mellom flybesetninger og flyplasskontrollen, spesielt i pressede og stressende situasjoner. Ulykken førte til betydelige endringer i flysikkerhetsprosedyrer og standarder over hele verden for å unngå lignende hendelser i fremtiden.

​