Historisk glimt

Det er antatt at folk har bodd på Salomonøyene siden minst 2000 f.Kr. Det er funnet rester av keramikk fra Lapita-kulturen. Disse dateres til mellom 2000 og 1600 før vår tidsregning. Innvandring fra Polynesia har skjedd seinere, fra ca. 1200 e.Kr.

Den spanske sjøfareren Álvaro de Mendaña de Neira kom i 1568 til øyene som den første fra Europa. Han oppkalte øyene etter Kong Salomo fra Bibelen. Neste kjente europeer som kom til øyene var den britiske oppdagelsesreisende Philip Cartaret som tilfeldigvis kom til øya Santa Cruz i 1767, 200 år etter det første besøket. Salomonøyene var beryktet for kannibaler og hodejegere. Noen tiår etterpå kom kristne misjonærer til øyene. Katolikken Jean-Baptiste Epalle, kom i 1845 og var trolig den første. Han ble godt mottatt den første gangen, men følget ble senere angrepet og drept, Også Epalle.

Fra 1863 startet en aggressiv rekruttering til sukker- og bomullsplantasjer i Australia og på Fiji. Fram til århundreskiftet anslås det at 29.000 salomonere ble rekruttert. Blant annet dette førte mange steder til ei svært negativ holdning til besøk av hvite, og Salomonøyene hadde i andre halvdel av 1800-tallet et rykte som et farlig sted med fiendtlig befolkning.

​

For å beskytte handelen tok Storbritannia etter hvert kontroll over deler av Salomonøyene.  I 1893 ble området erklært som britisk protektorat. 

Japanerne erobret øyene i 1942, men amerikanske styrker kom samme året til landet med en landgang på Guadalcanal og Tulagi. Den japanske tapte et slag mot amerikanerne i november 1943 som førte til at øyene ble gjenerobret i februar 1944. Britene tok over øyene igjen etter krigen. 

Salomonøyene ble en selvstendig stat 7. juli 1978.

​

Mot slutten av 1990-tallet var Salomonøyene prega av interne konflikter og borgerkrigsliknende tilstander. Perioden betegnes gjerne som «the ethnic tension» (den etniske spenninga). Det var ikke første gang det var uro mellom folkegrupper, men omfanget blei mye større enn tidligere. Konflikten handlet først og fremst om tilgang til land og andre ressurser og var sentrert på Honiara. Det anslås at rundt 100 mennesker ble drept.
 

I 2003 sendte Australia politifolk til øygruppen etter omfattende uroligheter, der flere hundre ble drept og mange tusen gjort hjemløse. I april 2006 brøt det igjen ut uro, og Australia sendte igjen soldater til øygruppen for å stabilisere konflikten.

​

Manasseh Sogavare har vært statsminister på Salomonøyene siden april 2019. Han hadde også rollen mellom 2000 og 2001, mellom 2006 og 2007, og mellom 2014 og 2017. I september 2019 anerkjente han Folkerepublikken Kina, og byttet den mot at Salomonøyene har anerkjent Taiwan i 36 år. Avgjørelsen forårsaket betydelig politisk og offentlig debatt på Salomonøyene. I kjølvannet av avgjørelsen og i lys av at de avsto fra å stemme, ble flere parlamentsmedlemmer fjernet av Sogavare.

​

Visste du at...

Det er seks store øyer på Salomonøyene, - Choisuel, Guadacanal, Malaita, Makira, New Georgia og Santa Isabel - og over 900 små øyer, atoller og rev. Avstanden mellom de vestligste og mest østlige øyene er stor, cirka 1,500 kilometer.

Landet har høye fjell som er godt over 2,000 meter og tett regnskog. Mount Popomanaseu (2,335 meter)  er et vulkansk fjell og det høyeste fjellet på Salomonøyene (bilder av fjellet finnes knapt).

Jorderosjon har blitt et problem etter at regnskogen på øyene blir hugget ned svært raskt.  Skogene er mange steder erstattet av savanner. Salomonøyene er også plaget av naturkatastrofer som tsunamier og jordskjelv. Mange korallrev er ødelagt, og mange er i ferd med å dø ut.

​

De største næringene er fisk (tunfisk), gruvedrift og tømmer. Mesteparten av landbruket baseres på  kakao, kokosnøtter, palmekjerner, ris, poteter, tømmerkveg, griser og fisk. Den viktigste eksporten er tømmer, fisk, copra og palmeolje.

​

Salomonøyene har ifølge Verdens Helseorganisasjon en av de høyeste andelene av familie- og seksuell vold  i verden, hvor 64 prosent av kvinnene i alderen 15–49 år har rapportert om fysisk og/eller seksuelt misbruk av en partner. I 2014 lanserte Salomonøyene offisielt en lov, som hadde som mål å dempe vold i hjemmet i landet. 

​

Slaget om Guadalcanal, også kjent under kodenavnet Operasjon Watchtower av allierte styrker, var en serie land-, sjø- og luftslag i Stillehavskrigen rundt Guadalcanal Salomonøyene mellom 7. august 1942 og 9. februar 1943. Slaget sto mellom de allierte (fortrinnsvis amerikanske styrker) og japanske styrker og var den første store offensiven de allierte hadde mot Japan. Noen mener at slaget om Guadalcanal var et vendepunkt i krigen mot Japan under andre verdenskrig, sammen med slaget om Midway. 

​