Historisk glimt

Området som i dag danner Sudan nevnes i skriftlige kilder fra oldtidens Egypt fra rundt 3000 f.Kr. Periodisk var nordlige Sudan, fortrinnsvis Nubia, en egyptisk provins.

Sudanske konger og faraoer hersket i områdets storhetstid mellom 1000 fvt. til 400 evt. 

​

På midten av 500-tallet var Nubia oppdelt i tre kongeriker som på den tiden ble kristnet og Egypt sluttet etter å ha blitt islamisert på midten av 600-tallet etter en fredsavtale med Nubias konger. Med unntak av den søndre delen ble Sudan islamisert over tid fram til 1500-tallet. Muhammad Ali av Egypt erobret Sudan i 1822 og anla Khartoum. Hans sønn Ibrahim Pasja flyttet Egypts grenser helt til nærheten av Victoriasjøen. En voksende misnøye med den egyptiske innflytelsen, høye skatter og krav om at slaveriet skulle avskaffes førte fram til mahdistopprøret under Muhammad Ahmad i 1882. Mahdiststaten ble senere styrtet i 1898 av Egypt og Storbritannia. 

​

Landet ble ledet av en generalguvernør som ble innsatt av egypterne etter britenes godkjenning, men landet ble i realiteten styrt som en britisk koloni. Fram til selvstendigheten i 1956 ble Sudan administrert av britene som to separate enheter – det islamske nord- og det kristne sørterritoriet.

​

Sudan fikk selvstendighet fra Storbritannia og Egypt i 1956 og har vært medlem av FN siden da. Militære regimer som favoriserte islam-orienterte regjeringer har dominert Sudans innenrikspolitikk siden landet ble selvstendig. Oberst Omar al-Bashir kom til makten i et militærkupp i 1989. Han satt ved makten i nær 30 år, frem til han selv ble avsatt ved et militærkupp i april 2019.

Med unntak av perioden 1972–82 var landet herjet av borgerkrig inntil en fredsavtale ble inngått mellom de stridende partene den i januar 2005.

I 2003 oppsto Darfur-konflikten i Darfur. Mellom 2003 og 2008 ble minst 300,000 mennesker drept og tre millioner fordrevet under konflikten mellom rebellgrupper og regjeringen.

Den sudanske regjeringen og opprørslederen Minni Arcua Minnawi fra SLA undertegnet en fredsavtale for Darfur i mai 2006. Etter flere uroligheter og flere runder med forhandlinger ble en avtale inngått i juli 2011. Konflikten hadde sitt utgangspunkt i det muslimske nordlige Sudans økonomiske, politiske og sosiale dominans over det kristne, ikke-arabiske Sør-Sudan. Ifølge fredsavtalen – Comprehensive Peace Agreement (CPA) – skulle Sør-Sudan innen januar 2011 gjennomføre en folkeavstemning om uavhengighet. I januar 2011 ble denne holdt. Et overveldende flertall stemte for løsrivelse, og Sør-Sudan ble erklært som stat 9. juli 2011. Ved opprettelsen av Sør-Sudan var det ikke enighet mellom Sør-Sudan og Sudan om den økonomiske kompensasjonen for en rørledning gjennom Sudan fra oljeproduksjonen i Sør-Sudan. Dette førte til uroligheter.

​

Den tidligere presidenten i Sudan, Omar al-Bashir var det første statsoverhodet som ble tiltalt av Den internasjonale straffedomstolen (ICC) for krigsforbrytelser (2008).  Han var statsleder i Sudan fra han tok makten ved et statskupp mot den demokratisk valgte regjeringen til Sadeq al-Mahdi i 1989 til han selv ble avsatt i 2019. Sudan er ikke medlem av ICC og trenger likevel ikke utlevere sin tidligere president, men om han reiser til et av de 106 medlemslandene, plikter de å arrestere ham. Under regimet til Omar al-Bashir var rettssystemet i Sudan basert på sharia-lover. I juli 2020 ble det innført lover som blant annet forbyr offentlig pisking og alkoholforbud for ikke-muslimer.  Sudan kriminaliserte også kjønnslemlestelse med en strafferamme på opptil tre års fengsel.

​

Abdel Fattah al-Burhan har fungert som overgangsleder for landet siden august 2019. Han var tidligere generalinspektør for de sudanesiske væpnede styrkene.

Osman Hussein har vært fungerende statsminister siden januar 2022, etter at Abdalla Hamdok trakk seg i samme måneden. I mars 2020 overlevde Hamdok et attentatforsøk i hovedstaden Khartoum. Gjerningsmannen/e er ikke identifisert. Minst tre kjøretøyer ble skadet i forsøket, men det var ingen personskader bortsett fra én sikkerhetsoffiser som var lettere såret.

​

Visste du at...

Sudan er Afrikas tredje største land og det 16. største i verden.

​

Det er betydelige mengder av blant annet gull, sølv, sink,  jernmalm og kobber i Sudan. Sudan mistet de fleste oljereservene, anslått til å være mellom fem og sju milliarder fat, da Sør-Sudan løsrev seg.

​

Konflikten mellom Sudan og Sør -Sudan er Afrikas lengste borgerkrig, som varte fra 1955 til 1972 og igjen fra 1983 til 2005.

​

Ifølge Verdensbanken er Sudan i en akutt humanitær krise etter mange år konflikt. Det anslås at mer enn seks millioner mennesker lider av mangel på mat, og at 1,4 millioner barn under fem år forventes å bli underernærte i 2021.

​

Mer enn 62,000 flyktninger har flyktet fra Etiopia til Sudan siden november 2020, etter at den etiopiske regjeringen startet en militær kampanje i Tigray -regionen.

​

Nord-Sudan er veldig tørt og utsatt for intense sandstormer som kalles haboobs som kan mørkne solen og redusere synligheten til null. Sandstormene kan nå en hastighet på opp til 80 kilometer i timen, og en høyde på 900 meter. Sandstormene varer i omtrent tre timer og ledsages av tordenvær i sin siste fase. Som et resultat av varmere klima og uberegnelig nedbør har store deler av Sudan blitt gradvis uegnet for jordbruk og bosetninger.

​