Swaziland (Eswatini)
Fakta
Jeg gikk på en skole som heter Waterford Kamhlaba. Kongen i Swaziland kalte skolen for «Kamhlaba» fordi det betyr «hele verden i ett» på siSwati.
Richard Grant (1957 -)
Swaziland-født britisk skuespiller,
manusforfatter og regissør
Portrett: Greg2600, Wikimedia Commons CC BY_SA 2.0 Illustrasjonsfoto: Terrence Franck, Flickr CC BY-ND 2.0
Historisk glimt
Arkeologer har funnet menneskelige rester i østlige Swaziland som er datert til 110,000 år gamle, men disse var ikke forfedrene til swazi-folket. Der er funnet steinmalerier, hvorav den eldste ble laget rundt 25,000 år f.Kr., den nyeste på 1700-tallet.
​
Folk fra det nåværende Eswatini dro på 1500-tallet til det som nå er Mosambik. Etter en serie konflikter med mennesker som bodde i det moderne Maputo-området, bosatte swaziene seg i Nord-Zululand omkring 1750. De klarte ikke å holde følge med zuluenes voksende styrke og flyttet gradvis nordover på 1800-tallet og etablerte seg i området til dagens Eswatini. Swazi-folket konsoliderte sin makt under flere dyktige ledere. Den viktigste var Mswati II, som swaziene har hentet sitt navn fra. Under hans lederskap i 1840-årene ekspanderte swaziene sitt territorium mot nordvest og stabiliserte den sørlige grensen mot zuluene.
​
Kontakten med britene kom tidlig i Mswatis styre da han ba britiske styresmakter i Sør-Afrika om assistanse mot zuluenes plyndringstokt i Swaziland. Det var i løpet av Mswatis styre at de første hvite slo seg ned i landet. Etter Mswatis død, inngikk swaziene avtaler med britiske og sørafrikanske styresmakter i en rekke saker, inkludert uavhengighet, europeernes rett på ressurser, administrativ autoritet og sikkerhet. Sørafrikanerne administrerte swazienes interesser fra 1894 til 1902, da britene tok kontroll. Den nederlandske republikken Transvaal forsøkte på 1890-tallet å ta kontroll over landet, men lyktes ikke. Etter Boerkrigen som varte fra 1899-1902 ble Swaziland et britisk protektorat.
​
Etter mer enn 20 års styre under dronningregenten Lobarsibei, ble Sobhuza II i 1921 ngwenyama (løve) eller leder for swazinasjonen. I de tidligere årene i kolonistyret, forventet britene at Swaziland til slutt skulle innlemmes i Sør-Afrika. Etter andre verdenskrig førte sørafrikanernes intensivering av rasediskrimineringen til at Storbritannia begynte å forberede Swazilands uavhengighet. Den politiske aktiviteten ble intensivert tidlig i 60-årene. Flere politiske partier ble dannet og hevet røsten for uavhengighet og økonomisk utvikling. Landet ble selvstendig i 1968, og monarkiet ble gjenopprettet.
​
Mswati III er regjerende monark i landet. Mswati har blitt kritisert for sin overdådige livsstil, spesielt av media. I en rapport ble han beskyldt for å leve en luksuriøs livsstil mens folket i landet hans sulte. I nasjonalbudsjettet for 2014 tildelte parlamentet 61 millioner dollar (US) til kongens årlige husholdningsbudsjett, mens 63 prosent av swaziene lever av mindre enn 1,25 dollar per dag. Etter kritikk av kjøpet av luksusbiler, blant annet en Daimler Chrysler prissatt til 500,000 dollar og en Maybach 62 luksusbil, forbød han fotografering av kjøretøyene sine.
​
Reportere uten grenser skriver på nettside at en allestedsnærværende besettelse av hemmelighold gjør det vanskelig å få tilgang til informasjon og staten har total kontroll over media. Kongens taleskriver er sjefredaktør for landets eldste og mest populære avis. De kringkastede nyhetsmediene er fullstendig kontrollert av regjeringen. Det samme er den eneste privateide TV-kanalen. Som eies av kongefamilien. Kritikk av monarkiet straffes hardt. Redaktørene av to nyhetsnettsteder ble tvunget til å flykte i 2020 etter å ha publisert artikler som kritiserte kongen, fremmet et flerpartisystem eller stilt spørsmål ved regjeringens håndtering av koronakrisen. En av redaktørene ble torturert mens han var i varetekt. Politiet siktet deretter kona hans i et forsøk på å finne ut hvor han hadde gjemt seg etter å ha blitt løslatt. I 2018 flyktet en undersøkende journalist til Sør-Afrika etter å ha blitt truet i forbindelse med en artikkel om kongens påståtte involvering i en korrupsjonssak, og avisen hans ble stengt etter kongens ordre.
​
Visste du at...
Eswatini er det eneste landet i Afrika (2016) som ikke praktiserer flertallsdemokrati og er en av verdens siste gjenværende absolutte monarkier. Swazikongen regjerer ved dekret, og har fullmakt til å lage lover. Swazilands nåværende konge, Kong Mswati III , har 15 koner og 23 barn. Den første konen til en Swaziland-konge er kjent som den rituelle kone. Hun antas å tilhøre hele kongefamilien og være en forlengelse av den nye kongen. For å oppfylle disse pliktene, har den rituelle konen ikke lov til å ha noen barn.
​
Kveg betegner en innbyggers rikdom i Eswatini . Tradisjonelt vil familien til en Swazi-brud få betaling fra brudgommens familie, vanligvis i form av storfe. Ti storfe er den vanlige prisen, men hvis bruden er jomfru eller datter av en leder kan det bli bedt om ekstra storfe.
​
Swazilands enker barberer hodet som et tegn på sorg.
​
Forventet levetid i Eswatini er ifølge Worldometers (2021) 65 år for kvinner og 56 år for menn. Eswatini er med dette nummer 181 blant 193 land som er registrert på indeksen. Den sentralafrikanske republikk har den laveste levealderen med 56 år for kvinner og 52 år for menn. Hong Kong har den høyeste med 88 år for kvinner og 82 år for menn.
​
I følge UNICEF har Eswatini den høyeste HIV-prevalens i verden. HIV-Aids-viruset har drept utallige swazier og etterlatt seg tusenvis av foreldreløse barn. Det anslås at rundt 210,000 mennesker lever med hiv.
Hovedstad
Mbabane
​
Etniske grupper
Afrikanere 97%, europeere 3%
​
Språk
Engelsk, siSwati
​
Religion
Sionister 40% (blanding av kristendom og naturreligioner), katolikker 20 %, muslimer 10%, andre (angelikanere, bahai, metodister, mormonere, jøder) 30 %
​
Folketall
​
Offisielle tall og befolkningsframskriving
​
Styreform
Monarki
​
Areal
17 360 km²
​
Nasjonaldag
6. september
​
Levekostnader
​
Om mat fra Eswatini
​
Utvalgte aviser
​
Offisielt nettsted for turisme
​
​
Nødnummer
Politi 999 Ambulanse 977 Brann 933
​
Menneskerettigheter - Amnesty International
Menneskerettigheter - Human Rights Watch
​
FNs utviklingsprogram
Reportere uten grenser
Transparency International
FN-sambandet - Landstatistikk