Historisk glimt

Det har vært bosetning i Tadsjikistan i minst 2,500 år. Området var en del av persiske riker som Baktria, Sogdiana og Kushana oldtiden og tidlig middelalder. Aleksander den store okkuperte området på 300-tallet fvt., med gresk innflytelse i de påfølgende tre hundreårene. Araberne kom i siste halvdel av 600-tallet. Området ble en del av et islamsk kalifat på 700-tallet. Området ble på 1000-tallet erobret av Samanidene, mongolene og timuridene, og mot slutten av 1800-tallet ble regionen en del av Russland.  Tadsjikistan ble i 1924 en autonom republikk innenfor grensene av sovjetrepublikken Usbekistan. Den tadsjikiske sosialistiske sovjetrepublikken ble opprettet fem år senere, som endte opp med at byene Samarkand og Bukhara havnet i den usbekiske sovjetrepublikken, utenfor grensene til Tadsjikistan. Sovietunionens tvungne kollektivisering av landbruket ble møtt med store protester. Josef Staling kastet ut flere tusen tadsjikere av kommunistpartiet og erstattet dem med russere. Dette bidro til at den russiske befolkningen økte fra under èn proseent til 13 prosent fra 1926 til 1959. Tadsjikistan ble selvstendig i 1991, og formelt et eget land 1.januar 1992.

​

Etter at landet ble uavhengig i 1991 startet det en borgerkrig der minst 60,000 mennesker mistet livet, samtidig med at en million ble drevet på flukt. En betydelig del av landets infrastruktur ble også ødelagt. Borgerkrigen sto mellom en russiskstøttet regjeringsarme og en allianse av sekulære nasjonalister og islamister. Usbekistans islamistiske bevegelse mottok under krigen betydelig støtte fra Taliban, noe som førte til væpnede aksjoner hvor også Afghanistan ble involvert i kamphandlingene. Regjeringsstyrkene mottok på sin side hjelp fra Russland og Usbekistan. President Rahmonov og opprørerleder Nuri Sayid Abdulloh signerte i 1997 en FN-støttet våpenhvile, Kommunistpartiet med russisk støtte tok makten. Landet er fortsatt sterkt avhengig av Russland,  økonomisk og for å motvirke sikkerhetsproblemer. Tadsjikistan er avhengig av Moskva for å bidra til å bekjempe narkotikasmugling fra nabolandet Afghanistan og en fremadstormende radikal islambevegelse.

​

Emomalii Rahmon har vært statsoverhode siden 1992 og Tadsjikistans president siden 1994. I 2003 ble han gjenvalgt etter at det ble innført et grunnlovstillegg der det ble bestemt at at presidenten kan stille til valg to ganger etter endt periode. Opposisjonen hevder dette ble gjort så skjult, at det grenset til valgfusk. Rahmon er sunnimuslim, og foretok hajj ved å reise til Mekka i mars 1997. Han har oppfordret til tettere bånd til andre muslimske land i regionen, særlig de persisktalende landene Iran og Afghanistan.

​

Rahmon leder et autoritært regime i Tadsjikistan med elementer av personkult. Presidenten undertegnet ifølge Amnesty International i januar 2020 en ny lov om bekjempelse av ekstremisme, som gir myndighetene vidtgående fullmakter til å begrense ytringsfriheten. Tretten offentlige etater er autorisert til  å blokkere nettsteder. Myndighetene  bruker anklager som «oppfordring til uenighet» og «terrorisme og ekstremisme» mot journalister og bloggere som publiserte kritisk materiale om politisk sensitive temaer.

​

Visste du at...

Tadsjikistan-fjellene er blant de høyeste i verden med tre topper høyere enn
7,000 meter og over halvparten av landet ligger over 3,000 meter over havnivået. Høyeste punkt i Tadsjikistan er Ismoil Somoni Peak på 7,495 meter over havet, det 50. høyeste fjellet i verden.

​

Mesteparten av heroinen som produseres i Afghanistan går gjennom Tadsjikistan. Tadsjikistan deler en 750 kilometer lang grense med Afghanistan, en av verdens største opiumprodusenter. 

​

I Tadsjikistan er måltidene en seremoni. Tadsjikere behandler mat med stor respekt. Brød er betraktet som hellig. Du må aldri kaste brød på gulvet, bryt det forsiktig med respekt og ikke kutt det med kniv.

​

Korrupsjon er et stort problem i Tadsjikistan. På Transparency Internationals korrupsjonsindeks for 2018 havnet Tadsjikistan på 152.plass av 180 land.180 er det mest korrupte landet.