Historisk glimt

Portugiserne var de første europeerne som kom til Togo på 1400-tallet. Landet hadde sammen med Benin en sentral plass i slavehandelen i flere hundre år, men ble ikke kolonialisert av europeere før på slutten av 1800-tallet. I 1884 ble deler av dagens Togo et tysk protektorat. Flere overenskomster forhandlet frem de neste årene med Frankrike og Storbritannia definerte det eksakte grenseforløpet i den eneste tyske kolonien i Nordvest-Afrika. Kolonien omfattet også et større område som i dag ligger i Ghana.

​

I begynnelsen av første verdenskrig (1914) invaderte britiske tropper landet fra vest, franske tropper fra øst. Den delen som ble holdt av britene ble til British Togoland og ble en del av Ghana etter en folkeavstemning i 1954. Den østlige delen, holdt av franskmennene, ble i 1918 et fransk mandatområde (fransk: Togoland français) og til dagens Togo. Etter annen verdenskrig skiftet mandatet for de to områdene fra Folkeforbundsmandat til FN-mandat, men Frankrike og Storbritannia forble mandatholdere. Togo oppnådde sin selvstendighet gradvis fra 1955 og til full uavhengighet 27. april 1960. Sylvanus Olympio vant presidentvalget i 1958 og ble landets første president.

​

Olympio prøvde etter hvert å undertrykke sine politiske motstandere og forby konkurrerende partier. Det førte til et kupp 13. januar 1963 der Olympio ble drept. Opposisjonspolitikeren Nicolas Grunitzky returnerte fra sitt eksil og overtok regjeringsansvaret som statsminister (et verv som han hadde også fra 1956 til 1958); han ble valgt til president i mai 1963. Han støttet seg på militæret, men hans maktbasis ble svakere etter hvert, og et nytt kupp 13. januar 1967 førte til at oberstløytnant Étienne Eyadéma (senere Gen. Gnassingbé Eyadéma) ble president. Han etablerte et militærdiktatur og forble president de neste 38 år.

​

I en periode mellom 1990 og 1993 måtte Eyadéma gå med på at en «nasjonalkonferanse» skulle lage en overgangsgrunnlov som kunne ha ført til en demokratisk stat. I maktspillet som foregikk i denne perioden greide Eyadéma etter hvert å få overtaket. I de neste årene måtte han gi opposisjonen noen rettigheter, men klarte å holde makten til sin død 5. februar 2005. Militæret utnevnte hans sønn Faure Gnassingbé til ny president. Dette ble bekreftet i et svært omstridt valg i april 2005.

Gnassingbe har vunnet tre valg til, i 2010, 2015 og 2020. Alle ble kritisert av opposisjonen. Konstitusjonelle endringer i 2019 tillot president Gnassingbe å søke gjenvalg og potensielt bli sittende til 2030 - et spørsmål som utløste enorme protester i 2017-18.

​

Visste du at...

Tradisjonelle hus fra Togo er vakre håndlagede hus bygd av gjørme og med stråtak. De lages i alle former og størrelser og kan se ut som miniatyrslott. 

​

I Togo er det om lag 40 forskjellige etniske grupper, hvorav de fleste er Ewe-folket i sør som utgjør 32 prosent av befolkningen.

​

I Togo resirkuleres utslitte dekk som blant annet blir til sandaler, leker eller hjelpemiddel for røyking av kjøtt.

​

Togo er en av verdens fem største produsenter av fosfater som brukes i gjødsel, men er fortsatt fattig og avhengig av utenlandsk hjelp.

​

Direkte øyekontakt er sjelden. Dette er spesielt når man snakker med noen som har høy autoritet, og betegnes som uhøflig.  Men øyekontakt kan gjøres med personer med lik eller lavere status.

​

I Togo-kulturen (ikke religiøst) kreves det at kvinner skal dekke til benene. Men brystene kan gjerne vises.

​

Det er uhøflig å lukte på mat som har blitt tilberedt for deg. Det er  også uhøflig å spørre hva du spiser.

​