The Death Railway, også kjent som Burma-banen, er en historisk jernbanelinje i Thailand som ble beryktet under andre verdenskrig. Den ble bygget av Japan under tvangsarbeid, inkludert allierte krigsfanger og tvangsrekrutterte asiatiske arbeidere, med mål om å knytte Bangkok, Thailand, til Rangoon, Burma (nå Yangon, Myanmar).

Byggingen av Dødsbanen begynte i 1942 og hadde til hensikt å gi en direkte forsyningsrute for de japanske militære styrkene i Burma. Arbeidsforholdene under konstruksjonen var ekstremt harde, med arbeidere som sto overfor ekstrem varme, underernæring og sykdom. Terrenget der jernbanen ble bygget, inkluderte tett jungel og kupert fjellandskap, noe som gjorde byggingen enda mer utfordrende.

Kombinasjonen av brutale arbeidsforhold, mangel på tilstrekkelige medisinske fasiliteter og dårlig behandling av arbeiderne førte til at titusenvis av arbeidere døde under byggingen. Det anslås at over 100 000 arbeidere mistet livet under byggingen av banen.

En av de mest utfordrende delene av jernbanen er «Hellfire Pass,» der arbeidere måtte hogge seg gjennom solid stein ved hjelp av enkle håndverktøy. Forholdene var så harde at arbeiderne måtte jobbe dag og natt, ofte ved hjelp av fakler, derav navnet «Hellfire Pass».

Dødsbanens historiske betydning og den tragiske tapet av liv har gjort den til et minnesmerke. I dag er deler av den opprinnelige jernbanen bevart som en påminnelse om denne mørke perioden i historien, og besøkende kan ta guidede turer for å lære om de lidelsene arbeiderne gikk gjennom under konstruksjonen.

Å besøke Dødsbanen gir en gripende påminnelse om krigens grusomheter og viktigheten av fred og medfølelse. Det er en mulighet til å vise respekt for dem som mistet livet og ære deres minne.