Fakta
Tuvalu
Enele Sopoaga (1956 - )
Statsminster for Tuvalu siden 2013
Hovedstad
Funafuti
​
Etniske grupper
Polynesere 96%, mikronesere 4%
​
Språk
Tuvalsk (offisielt), engelsk (offisielt), samoisk, kiribatisk
​
Religion
Protestanter 98%, ba'hai 1%, andre/ingen 1%
​
Styreform
Konstitusjonelt monarki
​
Areal
30 km²
​
Innbyggertall
Sjekk Worldometer
​
Offisielle tall og befolkningsframskriving
​
Nasjonaldag
1. oktober
​
Levekostnader
​
Om mat fra Tuvalu
​
Utvalgte aviser
Tuvaluislands (ikke oppdatert - engelsk)
​
Offisielt nettsted for turisme
​
UDs reiseråd - Tuvalu
​
Nødnummer
Politi 911, brannvesen (+688) 20726, ambulanse (+688) 20749
​
FN-sambandet
Landstatistikk
​
The Global Economy - «Lykkeindeks»
Vision of humanity - Fredsindeksen
Portrett: US Embassy Suva, Eikimedia Commons Public domain llustrasjonsfoto:Office of the President, Republic of China (Taiwan) Flickr CC BY 2.0
Historisk glimt
Det antas at de første menneskene bosatte seg på øyene for 2–3,000 år siden. Disse kom hovedsakelig fra Samoa, muligens via Tokelau, mens noen også kom fra Tonga og Uvea. Alle nybyggerne var polynesiere, med unntak av enkelte som slo seg ned på Nui, som var etterkommere av mikronesiere fra Kiribati. I tida før tuvalerne hadde kontakt med europeere, tok de seg ofte til de nærmeste øyene, deriblant Samoa og Tonga, ved hjelp av kano.
Arent Schuyler de Peyster, kaptein på det britiske skipet «Rebecca», seilte gjennom det sørlige Tuvalu i 1819. Han registrerte både Nukufetau og Funafuti, som han ga navnet Ellice Islands etter den engelske politikeren og handelsmannen Edward Ellice, som var eieren av skipets last. I 1861 dreiv noen medlemmer av det protestantiske London Missionary Society i land på Nukulaelae i kano fra Cookøyene. Fire år seinere ble det sendt over en rekke misjonærer fra Samoa som begynte evangeliseringa av Tuvalu. På 1920-tallet var hele befolkninga konvertert til kristendommen. Europeiske handelsfolk bodde også på øyene fra seint på 1800-tallet, i håp om å livnære seg av lokale ressurser. Europeerne hadde med seg nye sykdommer som forårsaka mange dødsfall på Tuvalu. Befolkninga skal ha sunket fra 20,000 i 1850 til bare 3,000 i 1875.
Øyene kom under britisk styre i 1877, og i 1892 ble de en del av det britiske protektoratet Gilbert- og Elliceøyene, hvor Elliceøyene var navnet på Tuvalu. Protektoratet ble en koloni i 1915. Under andre verdenskrig invaderte japanerne Gilbertøyene, men amerikanerne ankom før dem til Elliceøyene, i oktober 1942. De bygde en flyplass og en rekke bunkere med antiluftskyts på Funafuti, og seinere også på Nukufetau og Nanumea. Alle de tre basene ble bomba av japanerne, men med minimale skader.
​
Folket stemte i 1974 for å skille lag med Gilbertøyene, for så å bli den britiske kolonien Tuvalu året etter. Tuvalu ble i 1978 et selvstendig monarki innenfor Commonwealth.
​
Kausea Natano har vært landets statsminister siden september 2019. Natano fungerer også som parlamentsmedlem for Funafuti, og har tidligere vært visestatsminister og minister for kommunikasjon. Før han begynte i politikken, var Natano blant annet landets tolldirektør.
​
Visste du at...
Det lille øylandet Tuvalu består av ni øyer. Alle øyene er svært lavtliggende og ingen steder er over 4,5 meter, nest minst i verden etter Maldivene. Dette truer øyene i takt med havstigningen og klimaforandringene. Tuvalu trues også når tyfoner slår inn over landet. Lokale politikere hevder at de har sett øyer som allerede er forsvunnet. Det er ingen bekker eller elver i landet, sånn at de er veldig avhengig av å samle regn.
​
Tuvalu har ingen politiske partier, men baserer valgene på personligheter og geografi.
​
Vaitupu har den eneste videregående skole i landet.
​
Regjeringen i Tuvalu tjener noen millioner hver år på å selge rettigheter til sitt internett - domene .tv.
​
Det finnes ingen minibank i landet. Kreditt- eller debetkortbetaling godtas heller ikke. Du bør ta tilstrekkelig med kontanter under hele reisen. National Bank of Tuvalu innløser reisesjekker.
​
Fiji er det eneste landet som har en diplomatisk post i landet.
​
Med et landareal på bare 26 km² er det verdens fjerde minste uavhengige stat. Tuvalu er det fjerde minste landet etter areal i verden, bak Vatikanstaten, Monaco og Nauru. Total lengde med asfalterte veier i Tuvalu er bare åtte kilometer.
​
Statens inntekter kommer i stor grad fra salg av fiskelisenser. Turismen er beskjeden; landet registrerte totalt 2,500 turister i 2017.
​
Det er ingen naturlige elver eller bekker i Tuvalu. Regnvannet samles opp for drikkevann. I 2011, etter en betydelig tørrperiode, erklærte Tuvalu unntakstilstand. New Zealand måtte fly i ferskvannsforsyninger og avsaltingsenheter.
​
Tuvalu har et stort problem med å håndtere søppel. Fra august 2019 ble det innført restriksjoner på import av plastikk. Plastflasker under 1,5 liter og tallerkener, bestikk og matpakking med plast er blant gjenstandene som ble forbudt for å lindre presset på den enorme mengden av plast i landet. Det er også innført ny skatt på import av store gjenstander som kjøleskap og kjøretøyer for å finansiere forsendelsen av varene til utlandet når de er utrangert.