Historisk glimt

Området  har vært bebodd siden neolittisk tid (omtrent 10 000 f.Kr). Tyrkia i dag er en del av det tidligere osmanske riket, en av verdens mektigste imperier i årene 1300-1500 som ble grunnlagt etter at mongolene fordrev de fleste muslimene i dagens Iran og Irak inn i Tyrkia. Imperiet gikk inn i en nedgangsfase på 1800-tallet, og mistet store områder som de hersket over. Etter første verdenskrig kollapset riket.

​

Deler av det osmanske riket ble i 1924 omgjort til Den tyrkiske republikk, grunnlagt Mustafa Kemal, som kaltes Atatürk: «tyrkernes far». Atatürk  innførte omfattende «vestlige reformer» innen rettsvesen og forvaltning. Tyrkia holdt seg nøytrale under størstedelen av andre verdenskrig. I perioden 1941–1943 var regjeringen tyskvennlig, men Tyrkia gikk stadig mer i alliert retning fra 1943. I februar 1945 erklærte landet krig mot Tyskland, et trekk som kun var motivert av ønsket om å bli med i FN etter krigens slutt. Tyrkia var i praksis en autoritær ettpartistat frem til 1946. Det var først med Adnan Menderes i 1950 at landet fikk en statsminister som ikke kom fra Atatürks republikanske folkeparti, og Tyrkia har i prinsippet vært et demokratisk land siden. Landet ble medlem av NATO i 1952. Likevel har landets militære ledelse grepet inn i politikken ved en rekke anledninger, og både i 1960, 1971 og 1980 ble de folkevalgte kastet av de militære og erstattet med regjeringer utpekt av generalene.

​

I perioden 1984-1999 var det full krig mellom det tyrkiske militæret og geriljabevegelsen (PKK - Kurdistans arbeiderparti – Partîya Karkerên Kurdîstan)  til folkegruppen kurdere  som ønsker å løsrive seg fra Tyrkia, og danne en selvstendig, kurdisk stat (Kurdistan er et fjell- og platåområde i sørvestlige Asia, i grenseområdene mellom Tyrkia, Irak, Iran og Syria, hvor folkegruppen kurdere utgjør en stor del av befolkningen. Området har et areal på cirka 100 000 km²). Kurder utgjør omtrent en femtedel av befolkningen. Kurdiske separatister som anklager den tyrkiske staten for å forsøke å ødelegge deres kulturelle identitet.

​

Recep Tayyip Erdoğan var Tyrkias statsminister fra mars 2003 til august 2014, og har vært Tyrkias president siden august 2014. Fredag 15. juli 2016 ble det gjennomført et kuppforsøk mot regjeringen i Tyrkia. Etter dette innførte Erdoğan unntakstilstand der han satte til side Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) (med henvisning til konvensjonens artikkel 15 om fravik i krisesituasjoner), han gav reiseforbud for akademikere og avsatte over 50 000 dommere og andre offentlige tjenestemenn. Disse tiltakene har ført til at Tyrkia nærmer seg et autoritært styresett med Erdoğan som øverste statsleder.

​

I mai 2022 uttrykte Erdoğan sin motstand mot at Sverige og Finland slutter seg til NATO, og anklaget de to landene for å tolerere grupper som Tyrkia klassifiserer som terrororganisasjoner, PKK (Kurdistans arbeiderparti – Partîya Karkerên Kurdîstan), YPG (Yekîneyên Parastina Gel – Folkets forsvarsenheter) og Gülen-bevegelsen.

​

Visste du at...

Istanbuls Kapalıçarş (Grand Bazaar) i Istanbul er et av de største og eldste overbygde markedene i verden, med 61 gater og over 4 000 butikker på et samlet areal på 30 700 m². Det er daglig mellom  250 000 og 400 000 besøkende.

​

Julenissen ble født i Tyrkia. Santa Claus, også kjent som St. Nicholas, ble født i Patara, Tyrkia, i det 3. århundre e.Kr. 

​

De første myntene i verdenshistorien ble laget av elektrum og brukt av Lydian King Alyattes i Sardis, i Egeerhavet i Tyrkia, i 640 f.Kr. 

​

Istanbul er verdens eneste by som spenner over to kontinenter. Tre prosent er i Europa og 97 prosent i Asia. Den delen som ligger i Asia kalles Anatolia (tyrkisk: Anadolu).

​

Tulipaner ble introdusert til Europa av tyrkere gjennom hollandske handelsmenn  i det 17. århundre. Ordet «tulipan» kommer fra det tyrkiske ordet for turban, tülbent. Turks introduserte kaffe til Europa, under de osmanniske raidene i Midt-og Øst-Europa i 1500-tallet. 

​

Tyrkia har ifølge avisen Haber Turk over 82 000 moskeer, mer enn noe annet land per innbygger i verden.

​

Julius Caesar uttalte sine berømte ord, Veni, Vidi, Vici (Jeg kom, jeg så, jeg erobret) i Tyrkia, da han beseiret Pontus, et rike i Svartehavsregionen i Tyrkia.