Historisk glimt

Arnestedet for det moderne mennesket går gjennom Riftdalen i Zambia. I området er det funnet  primitive steinredskaper etter tidlige hominider (menneskenes forfedre). Det antas at redskapene er omkring to millioner år gamle. I Lusaka er det også funnet om lag 400,000 år gamle pigmenter som trolig er brukt til kroppsmaling og/eller hulemalerier. Det er videre tegn på at moderne mennesker bodde i området for 25,000 år siden. Området var bebodd av khoisan-folket som var jegere og samlere. De ble fordrevet eller absorbert av mer avanserte migrerende stammer for rundt 2000 år siden, blant annet bantuene som først på 300-tallet.  De største bølgene av bantustalende innvandrere begynte på 1400-tallet, med den største tilstrømningen var mellom slutten av det 17. og begynnelsen av det 19. århundre. De kom først og fremst fra stammene Luba og Lunda i den sørlige demokratiske republikken Kongo og Nord-Angola.

​

Den første portugisiske oppdageren var Francisco de Lacerda som kom i 1798. Etter midten av 1800-tallet kom det flere vestlige oppdagelsesreisende, misjonærer og handelsmenn. David Livingstone, i 1855, var den første europeeren som fikk se de fantastiske fossefallene ved Zambezi-elven. Han kalte fossen Victoriafallene etter dronning Victoria. Byen Livingstone nær fallene er oppkalt etter ham.

Cecil Rhodes skaffet seg mineralrettigheter fra lokale høvdinger i 1888 og fremmet på denne måten britiske kommersielle og politiske interesser i Sentral-Afrika. Samme år ble Nord- og Sør-Rhodesia, nå kalt Zambia og Zimbabwe, proklamert å være innenfor britisk interessesfære. Det sørlige Rhodesia ble annektert formelt og gitt selvstyre i 1923, og administrasjonen av det nordlige Rhodesia ble overført til det britiske kolonikontoret i 1924 som et protektorat. Kobbergruvedrift startet i Copperbelt-provinsen i 1934, noe som førte til økonomisk vekst. Men Zambias befolkning fikk ikke ta del i veksten, som førte til at motstanden mot kolonimakten økte. Zambia ble selvstendig i 1964. Landets første president ble Kenneth Kaunda, leder av selvstendighetspartiet UNIP. Som noen år senere innførte et ettpartistyre. Etter store protester og kuppforsøk ble det innført flerpartisystem i 1990. Partiet «Bevegelsen for flerpartidemokrati» (MMD) vant makten etter Zambias første frie valg.

​

I motsetning til de fleste av naboene har Zambia i de siste tiårene vært politisk stabil og klart å unngå kriger og omveltninger som har preget mye av Afrikas postkoloniale historie. Men økonomisk vekst og massive kinesiske investeringer har ikke klart å forbedre livet til flesteparten av folket i Zambia, med to tredjedeler som fortsatt lever i fattigdom.

​

Hakainde Hichilema ble 24. august 2021 utnevnt som Zambias femte valgte president (les mer under).

​

Visste du at...

Navnet kommer fra Zambesi-elven og betyr «hjertet for alt».

​

Den afrikanske fiskeørnen som er avbildet i flagget er også Zambias nasjonalsymbol.

Zambia er omgitt av syv land: Demokratiske Republikken Kongo, Tanzania, Malawi, Mosambik, Angola, Namibia og Zimbabwe. I Zambia må du reise 965 kilometer før du møter havet. 

Zambia har 20 nasjonalparker og reservater, 34 viltforvaltningsområder og beskytter over 30 prosent av landet.

​

I Zambia gjør menn og kvinner praktisk talt ingenting sammen.  Her er et merkelig eksempel: Hvis en kvinne hopper  i et svømmebasseng fylt med menn er det mest sannsynlig at alle mennene ville forlate bassenget.

​

Det antas at Zambia har mer enn 70 språk, selv om mange av dem regnes som dialekter.

​

 Zambias hovedstad, Lusaka, var opprinnelig planlagt å romme bare 200,000 mennesker. I 2010 var det 1,747,152 innbyggere i byen.

​

Når du besøker et Zambisk hjem blir du møtt i døren. Du må deretter vente på at de finner en stol til deg før du kan hilse på dem. Spiser du et måltid med vertskapet må du bare spise med høyre hånd. Å bruke begge hender er svært uhøflig.

​